Samuel - profet og dommer

(434)Elkana var en levirt fra Efraim-fjellene. Han var en velstående og innflytelsesrik mann som fryktet Herren. Hans kone Hanna var en meget from kvinne. Hun var vennlig og beskjeden. Dessuten var hun preget av et dypt alvor og hadde en sterk tro. rett

(434)Men derte gudfryktige ekteparet hadde ikke fått del i den velsignelsen som hver eneste hebreer lengtet erter, for det lød ingen glade barnestemmer i hjemmet deres. For å føre slektsnavnet videre tok mannen en hustru til, slik mange hadde gjort før ham. Det var mangel på tro som fikk ham til å gjøre derte, men det var ingen lykkelig løsning. Riktignok kom det både sønner og døtre i familien, men det gikk ut over gleden og skjønnheten i det hellige forhold som Gud hadde innstiftet, og freden i hjemmet ble ødelagt. Peninna, den nye hustruen, var misunnelig og smålig og opptrådte både stolt og uforskammet. Hanna syntes alt var håpløst og at livet var en tung byrde. Men hun bar prøvelsen med ydmykhet og uten å klage. rett

(434)Elkana overholdt nøye de religiøse forskriftene. affertjenesten foregikk frem deles i Silo. Men på grunn av uregelmessigheter i tjenesten behøvde han ikke å møte frem ved helligdommen, selv om han var levirt og skulle ha medvirket der. Likevel drog han opp til de årlige høytidene sammen med sin familie for å tilbe og bringe sitt offer. rett

(434)Det dårlige forhold i hjemmet gjorde seg også gjeldende under de religiøse festene i forbindelse med gudstjenesten. Skikken var at hele familien tok del i et høytidelig, men gledesfylt festmåltid etter at takkofferet var frembåret. Da pleide Elkana å gi barnas mor en porsjon, og deretter en til hver av sønnene og døtrene. Men for å vise at han elsket Hanna like meget som om hun hadde en sønn, gav han henne en dobbelt porsjon. Dermed ble den andre konen sjalu. Hun gjorde krav på førsteplassen fordi Gud hadde vist henne en så stor gunst. Dessuten hånet hun Hanna fordi hun var barnløs, og påstod at det var et uttrykk for Guds mishag. Dette gjentok seg år etter år inntil Hanna ikke kunne holde det ut lenger. Hun kunne ikke skjule sin sorg, men gråt uhemmet og forlot festen. Forgjeves fotsøkte mannen å trøste henne: "Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor eter du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?" rett

(435)Hanna kom ikke med noen bebreidelse. I stedet gikk hun til Gud med den byrden hun ikke kunne dele med noen jordisk venn. Hun bad Gud inntrengende om å ta bort skammen og gi henne en sønn som hun kunne oppdra til hans ære. Så gav hun et høytidelig løfte om at dersom hun ble bønn hørt, ville hun hellige ham til Gud fra fødselen av. Hanna hadde gått helt bort til inngangen av tabernaklet, "og i sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sått". Hun samtalte med Gud i sitt hjerte uten at en lyd kom over leppene. rett

(435)I denne onde tiden var det sjelden å se at noen bad så innttengende. Derimot var det ganske vanlig at folk deltok i høytidene uten å vise den minste ærbødighet, og det forekom endog drukkenskap. Da øverstepresten Eli fikk øye på Hanna, trodde han først at hun var beruset. Han mente å gi henne en velfortjent irettesettelse og snakket strengt til henne: "Hvor lenge vil du te deg som drukken? Se til å bli av med ditt rus!" rett

(435)Hanna var overrasket og følte seg såret, men hun svarte vennlig: "Nei, min herre. Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i mitt hjerte; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn. Hold ikke din tjenerinne for en ryggesløs kvinne! For jeg har hele tiden talt av min store sorg og gremmelse. "Øverstepresten var dypt beveget, for han var en Guds mann. I stedet for å bebreide henne uttalte han en velsignelse: "Gå bort i fred, og Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om." rett

(435)Henas bønn ble oppfylt. Hun fikk den gaven hun så inntrengende hadde bedt om. Da hun fikk se gutten, kalte hun ham Samuel- "jeg har bedt Herren om ham". Så snatt gutten var gammel nok til å unnvære moren, oppfylte hun sitt løft.. Hun elsket barnet med hele den kjærlighet som finnes i et morshjerte. Etter som hun dag for dag la merke til hvordan han utviklet seg, og lyttet til hans barneprat, ble kjærlighetens bånd stadig sterkere. Han var hennes eneste sønn, himmelens spesielle gave. Men hun hadde fått ham som en skatt som var helliget til Gud, og hun ville ikke holde tilbake det som tilhørte ham. rett

(436)Igjen drog Hanna sammen med sin mann til Silo, og i Guds navn fremstilte hun den dyrebare gaven fat presten med disse ord: "Hør meg, min hette! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinne som stod her hos deg og bad til Herren. Denne gutt var det jeg bad om, og Herren har gitt meg det jeg bad ham om. Og nå gir jeg ham tilbake til Herren for all den tid han er til." Eli var dypt grepet av denne israelittiske kvinnes tro og gudsfrykt. Selv hadde han vært meget ettergivende overfor barna. Da han så hvilket stort offer denne mor brakte ved å gi fra seg sitt eneste barn for å hellige det til tjeneste for Gud, ble han fylt med ærefrykt og ydmykhet. Det føltes som en irettesettelse av ham selv for hans egenkjærlighet, og i ærbødighet og ydmykhet bøyde han seg for Herren og tilbad. rett

(436)Morens hjerte strømmer over av glede og lovprisning. Hun lengret etter å gi uttrykk for sin takknemlighet til Gud. Inspirert av Guds Ånd bad hun: "Mitt hjerte fryder seg i Herren, høyt er mitt horn i Herren, vidt opplatt min munn mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten deg, og det er ingen klippe som vår Gud. Tal ikke så mange høye ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger. ... Herren døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp derfra. Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han opphøyer; han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike. Han vender sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen kraft er mannen sterk. Forferdes skal hver den som strider mot Herren; over ham lar han det tordne i himmelen. Herren dømmer jordens ender, og han vil gi sin konge styrke og opphøye sin salvedes horn." rett

(436)Hanna uttalte seg profetisk både om David som skulle bli konge over Israel, og om Messias, Herrens salvede. I den profetiske sangen nevner hun først en trettekjær kvinne og hennes skryt, og beskriver så tilintetgjørelsen av Guds fiender og de gjenløstes endelige seier. rett

(436)Fra Silo drog Hanna i stillhet tilbake til sitt hjem i Rama. Samuel ble igjen i Guds hus for å læres opp til tjeneste for Herren under ledelse av øverstepresten. Fra det øyeblikk han begynte å fatte morens undervisning, lærte hun ham å elske Gud og betrakte seg som hans eiendom. Ved hjelp av ting han var fortrolig med i sine omgivelser, hadde hun søkt å lede hans oppmerksomhet mor Skaperen. Men den trofaste morens omsorg opphørte ikke da hun ble skilt fra barner. rett

(437)Hun bad for ham hver eneste dag, og hvert år laget hun en ny kappe til ham. Den fikk han som et uttrykk fot hennes kjærlighet når hun sammen med sin mann drog til Silo for å tilbe. Hver tråd i det lille klesplagget var innvevd med en bønn om at han alltid måtte være ren, edel og tro. Hun bad ikke om verdslig storhet for sønnen, men at han måtte oppnå den storhet som himmelen verdsetter, så han kunne ære Gud og bli til velsignelse for sine medmennesker. rett

(437)Hanna ble rikt belønnet. Hennes trofasthet er et verdig eksempel til etterfølgelse. Hver eneste mor får betrodd uvurderlige anledninger og uendelig kostbare skatter. Mange kvinner syntes at hverdagens plikter er kjedelige og trettende. l stedet burde de betrakte dem som en stor og edel gave. Gjennom sin innflytelse kan moren være til velsignelse for verden, og dermed vil hun selv bli glad. I solskinn og regn kan hun lede barna på de rette stiet opp mot det evige hjem. Men bare når hun selv setter alt inn på å følge Kristi undervisning, kan hun ha håp om å forme barnas karakter etter det guddommelige forbilde. rett

(437)Verden er full av ondskap. Moter og skikker har en veldig makt over de unge. Dersom moren forsømmer sin plikt til å undervise, veilede og tøyle barna, vil de helt naturlig velge det onde og forkaste det gode. Hver eneste mor bør ofte be denne bønn til Frelseren: "Lær oss hvordan vi skal bære oss at med barnet og hva vi skal gjøre med det." Hvis hun retter seg etter den undervisning Gud gir i sitt ord, vil hun få den visdom hun trenger. rett

(437) "Men gutten Samuel gikk frem i alder og i yndest både hos Herren og hos mennesker." Selv om Samuel tilbrakte barneårene i tjeneste for Gud ved tabernakler, var han ikke skånet for ond innflytelse. Sønnene til Eli fryktet ikke Gud og hedret ikke sin far. Men Samuel søkte ikke deres selskap og fulgte dem ikke på syndens vei. I stedet prøvde han hele tiden å bli slik Gud ville ha ham. Denne muligheten ligger åpen for alle unge mennesker. Gud gleder seg når endog små barn bestemmer seg for å tjene ham. rett

(437)Samuel var blitt betrodd i Elis varetekt. De fine karaktertrekk hos gutten gjorde at den gamle presten ble glad i ham. Samuel var vennlig og gavmild, lydig og ærbødig. Eli sørget over den selvrådighet hans egne sønner la for dagen, og fant hvile og trøst i selskap med denne gutten han var formynder for. Samuel var hjelpsom og vennlig. Aldri har en far holdt met av sitt eget barn enn Eli holdt av denne gutten. Det var noe enestående at det eksisterte et slikt varmt vennskap mellom landets høyeste embetsmann og dette barnet. Da Eli var blitt svekket av alderdom, søkte han trøst hos Samuel. Hans egne sønners syndige atferd fylte ham med angst og samvittighetsnag. rett

(437)Det var ikke vanlig at levittene begynte den spesielle tjenesten de var kalt til, før de var tjuefem år gamle. Men Samuel var et unntak fra denne regelen. For hvert år som gikk, ble stadig større ansvar lagt på ham. Mens han ennå bare var et barn, fikk han en livkjortel av lerret som tegn på at han var innviet til tjeneste i helligdommen. Selv om han var svært ung da han begynte å gjøre tjeneste i tabernaklet, utførte han allerede på det tidspunkt gudstjenestlige plikter som svarte til hans evner. Til å begynne med var det ganske beskjedne tjenester og slett ikke alltid behagelige. Men han utførte dem etter beste evne og med et villig hjerte. Han tok sin gudstro med i alt han gjorde. Han betraktet seg som Guds tjener, og sin gjerning som Guds gjerning. Gud anerkjente hans anstrengelser fordi han var drevet av kjærlighet til Gud og et oppriktig ønske om å gjøre hans vilje. Slik var det at Samuel samarbeitet med Gud, himmelens og jordens herre. Og Gud utrustet ham til å utføre en stor gjerning for Israel. rett

(438)Barn skulle læres opp til å betrakte hverdagens alminnelige plikter som et ledd i Guds plan for dem, som en skole der de skulle lære å arbeide trofast og samvittighets fullt. Da ville oppgavene være mer interessante og lystberonte. Når man utfører enhver plikt som for Herren, blir selv det mest beskjedne arbeid interessant. Det knytter arbeidere på jorden sammen med de hellige vesener som gjør Guds vilje i himmelen. rett

(438)Fremgang i dette liv og muligheten til å oppnå det evige liv avhenger av om vi utfører de små ting trofast og samvittighetsfulIt. Det minste Gud har skapt, er like fullkomment som det største. Den Samme hånd som plasserte klodene i verdensrommet, har med den største kunstferdighet dannet liljene på marken. Likesom Gud er fullkommen på sitt felt, skal vi være fullkomne på vårt. En sterk, god og harmonisk karakter er bygget opp av enkelte handlinger som er utført på en samvittighetsfull måte. Så vel de minste som de største ting i livet bør utføres med troskap. Når vi er tro i det små og viser rettskaffenhet og vennlighet i alt vi gjør, vil vi spre glede på livsveien. Når så vårt verk på jorden er slutt, vil vi oppdage at hver minste plikt utført med troskap, har øvd en innflytelse til det gode som aldri vil gå tapt. rett

(438)De unge i vår tid kan bli like kostelige i Guds øyne som Samuel var. Hvis de holder fast på kristelig rettskaffenhet, kan de øve en sterk innflytelse som vil reformere verden. Det er behov for slike personer i vår tid. Gud har en oppgave for hver enkelt av dem. De som med troskap vil benytte de muligheter Gud har gitt dem, kan oppnå større resultater for Gud og sine medmennesker enn verden noen gang tidligere har vært vitne til. rett

neste kapitel