Åndemaning før og nå

(523)Fortellingen om Sauls besøk hos spåkvinnen i Endor har vært et problem for mange bibelforskere. Noen mener at det virkelig var Samuel som viste seg for Saul. Men Bibelen lærer det stikk motsatte. Hvis Samuel var i himmelen, som noen vil ha det til, må enten Gud eller Satan ha brakt ham ned til jorden igjen. Men ingen kan for alvor mene at Satan hadde makt til å hente Guds hellige profet ned fra himmelen som svar på besvergelser fra en fordervet kvinne. Det er heller ikke rimelig å anta at Gud sendte ham ned til trollkvinnens hule, for Herren hadde allerede nektet å svare Saul ved drømmer, ved urim eller ved profeter. Dette var Guds egne meddelelseskanaler, og han satte dem selvsagt ikke til side for å meddele seg gjennom Satans redskap. rett

(523)Svaret som ble gitt, er et tilstrekkelig vitnesbyrd om hvor det stammer fra. Hensikten var ikke å få Saul til å vende om, men å drive ham ut i ødeleggelsen. Dette var ikke Guds verk, men Satans. Dessuten sier Skriften at Sauls beslutning om å rådspørre en trollkvinne var en av grunnene til at Gud forkastet ham og lot ham dø. "Således døde Saul for den troløshets skyld som han hadde vist mot Herren, fordi han ikke hadde holdt seg etter Herrens ord, og likeledes fordi han hadde søkt til dødningemanere for å spørre dem til råds. Men han spurte ikke Herren; derfor lot han ham dø og førte kongedømmet over til David, Isais sønn."! Her står det tydelig at Saul søkte råd hos en ond ånd i stedet for hos Herren. Han hadde ingen kontakt med Samuel, Guds profet, men gjennom trollkvinnen fikk han forbindelse med Satan. Den onde kunne ikke fremstille den virkelige Samuel, men han frembrakte en etterligning for å gjennomføre sitt bedrag. rett

(524)Nesten alle former for trolldom og hekseri i oldtiden var basert på den tro at de levende kunne få kontakt med de døde. De som praktiserte åndemaning, hevdet at de hadde forbindelse med de avdødes ånder, og at de gjennom dem kunne skaffe seg kunnskap om fremtidige begivenheter. Profeten Esaias omtaler denne skikk med å rådspørre de døde. "Og når de siet til eder: Søk til dødningemanerne og sannsigerne, som hvisker og mumler, da skal I svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde for de levende? " rett

(524)Det var troen på at mennesker kan ha samkvem med de døde, som også dannet hjørnestenen i den hedenske gudsdyrkelse. Hedningene tilbad det de mente var døde helters ånder som var blitt guder. Deres religion bestod i virkeligheten i å tilbe de døde. Dette er tydelig omtalt i Skriften. I beretningen om Israels synd ved Bet-Peor står det: "Mens Israel oppholdt seg i Sittim, begynte folket å drive utukt med Moabs døtre. De innbød folket til offermåltidene for sine guder, og folket åt og tilbad deres guder; og Israel holdt seg til Ba'al-Peor." rett

(524)I Salmenes bok fortelles det hva slags avguder man ofrer til: "Og de bandt seg til Ba'al-Peor og åt av oftere til døde."' Det vil si oftere som var brakt til de døde. rett

(524)Troen på at de døde er blitt opptatt blant gudene har hatt en fremtredende plass i nesten alle hedenske religioner. Det samme gjelder ideen om at mennesker kan ha kontakt med de døde. Det var en alminnelig oppfatning at gudene meddelte sin vilje til menneskene, og gav dem råd når de ble spurt. De berømte orakler i Grekenland og Rom var eksempler på dette. rett

(524)Troen på at det er mulig å komme i forbindelse med de døde, er fremdeles levende, endog i land som går for å være kristne. Under betegnelsen spiritisme har skikken med å søke kontakt med vesener som gir seg ut for å være døde menneskers ånder, fått stor utbredelse. Denne bevegelsen appellerer særlig til mennesker som har mistet noen av sine kjære. Det hender at åndevesener åpenbarer seg for folk i form av deres avdøde venner. De forteller om episoder fra den tiden da de var sammen, og oppfører seg på samme vis som da. På denne måten får de menneskene til å tro at deres kjære avdøde er engler som kretser over dem og meddeler seg til dem. De som slik utgir seg for å være de avdødes ånder, blir gjenstand for en slags avgudsdyrkelse, og mange tror mer på hva de sier enn på Guds ord. rett

(524)På den annen side finnes det mange som anser spiritismen for å være rent bedrag. De påstår at de foreteelser som hevdes å være overnaturlige, bare er svindel som mediet utøver. Men selv om rene tryllekunster er blitt fremstilt som virkelige mirakler, har det også forekommet ting som skyldes en overnaturlig makt. Dette vil føre til at mange som anser spiritismen fot å være et utslag av fingerferdighet eller svindel, vil godta den når de står overfor foreteelser som de ikke kan forklare. rett

(525)Både den moderne spiritisme og de ulike former for oldridens trolldom og avgudsdyrkelse har det vesentlige trekk til felles at de søker kontakt med de døde. De grunner seg på den første løgn som Satan møtte Eva med i Edens hage: "I skal visselig ikke dø; for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øyne åpnes, og I skal bli likesom Gud."' Utgangspunktet er en løgn, og den bygger de videre på, for de er inspirert av løgnens far. rett

(525)Hebreerne hadde fått uttrykkelig forbud mot å gi seg av med noen form for angivelig samfunn med de døde. Gud gjorde dette helt klart da han sa: "De døde vet ikke noen ting. . .. De har i all evighet ingen del mere i alt det som hender under solen." "Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd." Herren sa til Israel: "Når noen vender seg til dødningemanere og sannsigere og driver avgudsdyrkelse med dem, da vil jeg sette mitt åsyn mot den mann og utrydde ham av hans folk." rett

(525)Disse åndevesener var ikke døde menneskers ånder, men onde engler, Satans sendebud. Oldtidens avgudsdyrkelse omfatter både tilbedelse av de døde og angivelig kontakt med dem. Bibelen stempler dette som djevledyrkelse. Da apostelen Paulus advarte sine trosfeller mor å ha noen som helst befatning med avguderiet som deres hedenske naboer drev med, sa han: "Der hedningene ofrer, ofrer de til onde makter og ikke til Gud. Jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med onde makter." Om Israels folk sier David i Salmenes bok: "De ofret sine sønner og sine døtre til maktene." Det vil si til djevlemakrene. I neste vers forklarer han at de ofret dem til "Kanaans avguder". De trodde at de tilbad døde menneskers ånder, mens de i virkeligheten tilbad demoner. rett

(525)Moderne spiritisme hviler på den samme grunnvoll. Den er bare en gjenopplivelse av den trolldom og demontilbedelse som Gud fordømte og forbød i gammel tid. Dette er forutsagt i Skriften som sier at "i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter". Paulus skriver at like før Kristi gjenkomst vil Satan foreta et spesielt fremstøt gjennom spiritismen. Idet apostelen beskriver Kristi annet komme, sier han om djevelen at "han opptrer med stor makt og med under og falske tegn". Også Peter skildrer de farer menigheten skal bli utsatt for i de siste dager. Han sier at på samme måte som falske profeter forledet Israel til synd, vil det stå frem falske lærere som skal lure inn ødeleggende vranglære og til og med fornekte "den Herre Som har løskjøpt dem. . . . Mange kommer til å følge dem i deres utskeielser". Her peker apostelen på noen av de fremtredende kjennetegn hos de spiritistiske lærere. De nekter å anerkjenne Kristus som Guds Sønn. Den elskelige apostel Johannes sier om slike lærere: "Hvem er løgneren, om ikke den Som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. Den som fornekter sønnen, har heller ikke samfunn med Faderen." Spiritismen fornekter Krisrus, og fornekter derved både Faderen og Sønnen. Bibelen karakteriserer den som et verk av Antikrist. rett

(526)Det var Satans hensikt å legge en felle for Israels folk da han lot kvinnen i Endor forutsi Sauls skjebne. Han håpet at de skulle få tiltro til spåkvinnen og gå til henne for å få råd. I så fall ville de forkaste Gud som sin rådgiver og stille seg under Satans formynderskap. Grunnen til at spiritismen har slik forlokkende innflytelse over massene, er dens angivelige makt til å kunne av sløre fremtiden og åpenbare det Gud har skjult. I sitt ord har Gud åpenbart de store begivenhetene i fremtiden som det er av vesentlig betydning for oss å ha kjennskap ti!. Han har gitt oss en pålitelig veiviser som kan føre oss trygt igjennom alle farer. Men det er Satans hensikt å undergrave menneskenes tillit til Gud og gjøre dem misfornøyd med deres livsvilkår. Han forleder dem til å skaffe seg opplysning om det Som Gud i sin visdom har skjult for dem, og til å forakte det som han har åpenbart i sitt hellige ord. rett

(526)Mange mennesker blir urolige fordi de ikke vet hva fremtiden vil bringe. De holder ikke ut å gå i uvissher, og har ikke tålmodighet til å vente på at Gud skal åpenbare sin frelse. Innbilte farer driver dem nesten fra forstanden. De gir etter for sine ukontrollerte følelser i et nervøst jag for å få greie på det som ikke er blitt åpenbart. Hvis de i stedet ville stole på Gud og våke og be, ville de finne trøst hos ham. Sjelen ville finne ro i samfunnet med Gud. rett

(526)De som er trette og bærer tunge bytder, ville finne hvile om de bate ville gå til Jesus. Når de forsømmer de midler Gud har stilt til rådighet for å trøste dem, og søker hjelp andre steder for å få vite ting som Gud har skjult, gjør de samme feilgrep som Saul. Det eneste de oppnår, er kunnskap om det onde. rett

(526)Gud kan ikke tolerere en slik fremgangsmåte, noe han klart har gitt uttrykk for. Det skyldes mangel på tro at mennesker absolutt vil fjerne sløret som skjuler fremtiden, så sinnet blir uten beskyttelse mot erkebedragerens tilskyndelser. Satan får folk til å oppsøke spiritistmedier. For å overbevise mennesker om at han kan forutsi det som skal skje i fremtiden, åpenbarer han skjulte ting som har funnet sted. Ved hjelp av den erfaring han har skaffet seg gjennom årtusener, kan han resonnere fra årsak til virkning og forutsi med en viss nøyaktighet noe av det som vil skje med et menneske i fremtiden. På den måten fører han stakkars forvillede mennesker bak lyset. Han får dem i sin makt og gjør dem til sine slaver. rett

(527)Gjennom sin profet har Gud gitt denne advarsel: "Når de sier til eder: Søk til dødningemanerne og sannsigerne, som hvisker og mumler, da skal I svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde for de levende? Til ordet og til vitnesbyrdet! Dersom de ikke sier så, det folk som ingen morgenrøde har."" Skal de som tilhører en hellig Gud som har ubegrenset visdom og makt, oppsøke slike som driver med trolldom og får sine informasjoner fra Herrens fiende? Gud selv er lys for sitt folk. Han ber dem feste troens blikk på den herlighet som mennesker ikke kan se. Rettferdighetens sol sender sine klare stråler inn i deres sinn. De mottar lys fra himmelens trone og ønsker ikke å vende seg bort fra lysets kilde for å søke kontakt med Satans sendebud. rett

(527)Når den onde ånd fordømte synden i Sauls liv og forutsa hvilken straff han ville få, var det ikke for å få ham til å vende om, men for å drive ham ut i fortvilelsens avgrunn. Men vanligvis gjør fristeren bruk av smiger for å lokke folk ut i fordervelsen. Oldtidens hedenske gudelære førte til den laveste form for tøylesløshet. De guddommelige prinsipper som fordømte synd og innskjerpet rettferdighet, ble satt til side. Sannheten ble undervurdert. Umoral var ikke hare tillatt, men påbudt. rett

(527)Spiritismen hevder at det hverken finnes død, synd, dom eller straff, at menneskene er halvguder som aldri har falt i synd. Begjæret er den høyeste dyd, og mennesket er ansvarlig bare overfor seg selv. De skranker som Gud har opprettet for å verne om sannhet, renhet og ærbødighet, blir revet ned, og mange blir enda mer forherdet i synd. Viser ikke dette at denne læren har samme opprinnelse som demondyrkelsen? rett

(527)Herren gjorde det klart for Israel hva resultatet måtte bli av å ha samkvem med onde ånder, ved å henvise til kanaanittene som et avskrekkende eksempel. De var blottet for naturlig kjærlighet, de var avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere og mordere. De var avskyelige i tankeliv og handling. Menneskene kjenner ikke seg selv, for "svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det"? Men Gud kjenner tilbøyelighetene i den fordervede menneskenaturen. Den gang som nå var Satan på vakt for å skape grobunn for opprør, slik at Israels folk skulle bli like avskyelige i Guds øyne som kanaanittene. Sjelefienden benytter enhver anledning til å åpne ondskapens sluser i oss, så vi blir ødelagt og kommer under Guds dom. rett

(528)Satan var fast bestemt på å holde Kanaans land i sitt grep. Da Israels barn bosatte seg der, og Guds lov ble landets lov, lot han sitt glødende og grusomme hat gå ut over Israel og satte seg fore å tilintetgjøre dem. Gjennom onde ånders virksomhet ble Israel tilskyndet til å dyrke fremmede guder, og på grunn av lovløshet ble det utvalgte folk til slutt drevet bort fra løfrets land. rett

(528)Satan gjør hva han kan for at denne historiske hendelsen skal gjenta seg i vår tid. Gud leder sitt folk bort fra ondskapen i verden for at de skal kunne holde hans lov. Dette gjør at raseriet hos "brødrenes anklager" blir grenseløst. "Djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen." Vi står like ved grensen til løftets land, og Satan er fast bestemt på å ødelegge Guds folk og ta fra dem arven deres. "Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse." Aldri har dette vært mer nødvendig enn nå. rett

(528)Herrens ord til det gamle Israel gjelder også hans folk i dag: "I skal ikke vende eder til dødningemanere og ikke ty til sannsigere, så I gjør eder urene ved dem." "For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren." rett

neste kapitel