I historiens morgen kapitel 9. Fra side 76.     Fra side 111 i den engelske utgave.tilbake

Uken

(76)I likhet med sabbaten hadde også uken sin opprinnelse i skapelsen, og gjennom bibelhistotien er den blitt bevatt helt ned til våre dager. Gud avmålte selv den første uken som et mønster for de følgende uket like til tidenes ende. Like som enhver annen uke bestod den av syv bokstavelige dager. Seks dager ble brukt til skaperverket, og på den syvende dag hvilte Gud. Så velsignet han denne dagen og satte den til side som hviledag for mennesket. rett

(76)I loven, som den ble gitt ved Sinai, stadfestet Gud uken og de kjensgjerninger den grunner seg på. Etter at han hadde gitt befalingen: "Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig," sa han hva som skulle gjøres i de seks dager, og hva som ikke skulle gjøres på den syvende. Så forklarte han grunnen til at uken skulle ordnes på denne måte, ved å henvise til sitt eget eksempel: "Por i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den." Denne grunn givning syntes sterk og vektig når vi oppfatrer skapelsesdagene som bokstavelige dager. De første seks dager har mennesket fått til å arbeide i, fordi Gud brukte det samme tidsrom av den første uken til sin skapergjerning. På den syvende dag skal mennesket avholde seg fra å arbeide, til minne om at Skaperen hvilte. rett

(76)Den oppfatning at det som skjedde den første uken, tok flere tusen år, ram. mer selve grunnlaget for det fjerde bud. Det et som om Skaperen påbød menneskene å feire uken, som beståt av bokstavelige dager, til minne om uendelige tidspetioder. Dette stemmer ikke med den måten han behandler sine skapninger på. Det som han har gjort enkelt og liketil, blir ubestemt og dunkelt. Det er den mest lumske og farlige form for vantro. Dens virkelige karakter er så tilslørt at den aksepteres og forkynnes av mange som bekjenner seg til å tro Bibelen. rett

(77)Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde. For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.! Bibelen godkjenner ikke lange tidsperioder da jorden langsomt utviklet seg av kaos. Om hver ny skapelsesdag sier den hellige beretning at den bestod av aften og morgen, likesom alle de etterfølgende dager. Ved slutten av hver dag nevnes resultatet av Skaperens verk. Beretningen om den første uken avsluttes på denne måten: Dette er himmelens og jordens historie, da de ble skapt. Men dette rettferdiggjør ikke den tanke at skapelsesdagene var noe annet enn bokstavelige dager. På hver av disse dager frembrakte Gud en ny del av sitt verk. rett

(77)Geologer hevder at jorden inneholder bevis for at den er mye eldre enn beretningen i Første Mosebok angir. Man har funnet knokler av mennesker og dyr, og likeså krigsredskaper, forstenede trær og annet materiale som er langt større enn det som nå finnes, ellet som har eksistert gjennom rosener av år. Av dette sluttet man at jorden var befolket lenge før den tiden som omtales i skapelsesberetningen, og av skapninger som var meget større enn nåtidens mennesker. Et slikt resonnement har ledet mange som bekjenner seg til å tro Bibelen, til å akseptere den teori at skapelsesdagene var meget lange tidsperioder. rett

(77)Men geologien kan ikke bevise noe som går på tvers av det Bibelen fremholder. De som støtter seg til slike oppdagelser, har ikke noe riktig begrep om størrelsen på mennesker og dyr før syndfloden, eller om de forandringer som da fart sted. Rester som er funnet i jorden, viser at forholdene har vært helt annerledes. Bare Guds ord kan gi opplysning om denne tiden. rett

(77)Gjennom syndflodsberetningen har Guds ord forklart ting som geologien alene ikke ville kunne gi svar på. I Noahs dager ble det begravet mennesker, dyr og trær som var mange ganger større enn de som nå eksisterer. Slik ble de bevart som beviser for senere slektledd om at menneskene den gang omkom i en vannflom. Det var Guds plan at oppdagelsen av disse ting skulle grunnfeste troen på den inspirerte historie. Men i sin forfengelige tankegang faller menneskene også i dag som offer for den samme villfarelse. Det Gud har gitt dem til velsignelse, vender de til forbannelse ved å bruke det galt. rett

(77)Det er et ledd i Satans plan å få folk til å akseptere vantroens fabler. På den måten kan han fordunkle Guds lov som i seg selv er meget klar, og menneskene drister seg til å gjøre opprør mot Guds styresett. Hans anstrengelser er særlig rettet mot det fjerde bud som så klart viser hen til den levende Gud, himmelens og jordens skaper. Store anstrengelser blir stadig gjort for å forklare skaperverket som et resultat av naturlige årsaker, og menneskelige resonnementer blir akseptert endog av bekjennende kristne, stikk i strid med de klare kjensgjerninger i Skriften. Mange setter seg imot en gransking av profetiene, spesielt Daniels bok og Åpenbarings. boken. De hevder at disse profetiene er så dunkle at vi ikke kan forstå dem. Men de samme personer tar med iver imot geologenes gjetninger som motsier beretningen i Første Mosebok. Men hvis det Gud har åpenbart, er så vanskelig åskjønne, er det langt mer inkonsekvent å akseptere de rene gjerninger angående ting han ikke har åpenbart. rett

(78)Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og våre barn til evig tid.,,' Gud har aldri åpenbart for menneskene hvordan han utførte skaperverket. Menneskelig vitenskap kan ikke utforske Den høyestes hemmeligheter. Hans skapermakt er like ubegripelig som hans eksistens. 78 Gud har latt et vell av lys strømme ut over verden både gjennom vitenskap og kunst. Men når de som gir seg ut for å være vitenskapsmenn, behandler disse emner fra et rent menneskelig synspunkt, vil de uten tvil komme til feilaktige slutninger. Det behøver ikke være direkte galt å spekulere over ting som ikke er åpenbart i Guds ord, dersom våre teorier ikke står i strid med de kjensgjerninger vi finner i Skriften. Men de som setter Guds ord til side og prøver å forklare hans skaperverk ut fra vitenskapelige prinsipper, driver omkring uten kart og kompass på et ukjent hav. 78 Selv de største tenkere trenger veiledning fra Guds ord i sin forskning, ellers vil de bli ført vill i sine forsøk på å finne forholdet mellom forskning og åpenbaring. Fordi Skaperen og hans verk ligger så høyt over deres fatteevne, er de ikke i stand til å gi noen forklaring ut fra narurlover, og de betrakter bibelhistorien som upålitelig. De som tviler på holdbarheten av betetningen i Det gamle og Det nye testamente, vil snart gå et skritt videre og tvile på Guds eksistens. Når de så har mistet ankeret, er de prisgitt å drive omkring mellom vantroens skjær. 78 Disse menneskene har mistet sin enkle tro. Det er nødvendig med en fast tro på den guddommelige autoritet som Guds hellige ord hviler på. Bibelens troverdighet må ikke gjøres avhengig av menneskers ideer om vitenskap som den avgjørende prøve. Menneskelig kunnskap er en upålidelig veileder. På grunn av mangelfull forståelse av både vitenskap og åpenbaring kan skeptikere som leser Bibelen bare for å kritisere den, påstå at det finnes innbyrdes motsetninger. Men rett forstått er vitenskap og åpenbaring i fullkommen harmoni. Moses skrev under ledelse av Guds Ånd, og den som har en korrekt oppfatning av geologi, vil aldri kunne påstå å ha gjort oppdagelser som ikke stemmer overens med hans utsagn. Det er samsvar mellom alle sannhetens ytringsformer både i naturen og i åpenbaringen. 79 I Guds ord blir det reist mange spørsmål som selv de største autoriteter ikke kan gi svar på. Vår oppmerksomhet blir rettet mot disse emnene for at vi skal bli klar over hvor mye det er, selv i de mest alminnelige forhold i dagliglivet, som mennesker, tross all deres påståtte visdom, aldri fullt ut kan forstå. 79 Likevel finnes det forskete som mener at de kan fatte Guds visdom og det han har gjort eller kan gjøre. Det er en vanlig oppfatning at han er begrenset av sine egne lover. Enten benekter menneskene hans eksistens, eller de tror at de kan forklare alt, endog hvordan hans Ånd virker på menneskehjertet. De har ikke lenger noen ærbødighet for hans makt. De tror ikke på det overnaturlige fordi de ikke forståt Guds lover eller hans ubegrensede makt til å utføre sin vilje gjennom disse lover. Med begrepet naturlover mener man vanligvis det som menneskene har vært i stand til å oppdage angående de lover som styrer den fysiske verden. Likevel er deres kunnskap yttetst begrenset, samtidig som det omtåde hvor Skaperen kan virke i samsvar med sire egne lover, er uendelig stort, langt urover den menneskelige fatteevne. 79 Mange hevder at stoffet i seg selv har livgivende kraft, at det er blitt utstyrt med visse egenskaper. Siden er det blitt overlatt til å virke ved hjelp av sin iboende energi. Videre hevder de at pr=sene i naturen skjer i samsvar med fastlagte lover, som ikke engang Gud kan gripe inn i. 79 Dette er en falsk vitenskap som ikke har støtte i Guds ord. Naturen tjener sin skaper. Gud opphever ikke sine lover eller handler i strid med dem. Han bruker dem hele tiden som sine redskaper. Naturen vitner om en intelligens, et personlig nærvær, en aktiv energi som virker i og gjennom dens lover. I naturen er Faderen og sønnen i konstant virksomhet. Kristus sier: Min far arbeider til denne dag; også jeg arbeider. 79 I en lovsang som er gjengitt i Nehemias' bok, sang levittene: Du alene er Herren, du har gjOrt himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, . . . og du holder det alt sammen i live. 4 Når det gjelder denne verden, er Guds skaperverk fullendt, for Guds verk var riktignok fullført allerede da verden ble skapt.' Men hans energi er fremdeles virksom for å holde det skapte ved like. Det er altså ikke fordi en mekanisme ble satt i gang, og så fortsetter å virke i kraft av sin egen iboende energi, at pulsen slår og at vi pustet. Men hvert åndedrag og hvert pulsslag er et bevis på den altomfattende omsorg hos ham som er årsaken til at vi lever, beveger oss og er til.' 80 Det er ikke som en følge av en iboende kraft at jorden år etter år yter så rikelig og fortsetter å bevege seg rundt solen. Det er Guds hånd som leder planetene og holder dem på plass mens de beveger seg i sine bestemte baner gjennom himmelrommet. Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall. som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke en.' Det er ved hans kraft at plantene vokser, at bladene kommer frem og blomstene springer ut. Han lar gress spire frem på fjellene og gjør dalene fruktbare. Alle dyrene i skogen får sin føde av Gud, og hver levende skapning, fra der minste insekt til mennesket, er hver dag avhengig av hans særlige omsorg. Slik uttrykkes det i Salmenes bok: Alle venter de på deg. . . . Du gir dem, de sanker; du opplater din hånd, de mettes med godt.' Hans ord behersker elementene, han dekker himmelen med skyer og forsyner jorden med regn. Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske. Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse, han lar dunster stige opp fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer. 80 Gud er opphavet til alt. All sann vitenskap er i samklang med hans gjerninger. All ekre utdannelse fører til lydighet mot hans styresett. Vitenskapen åpner nye undere for vårt blikk. Den stiger mot mekrige høyder og utforsker nye dybder. Men den kan ikke utforske noe som virkelig er i strid med den guddommelige åpenbaring. Uvitenhet kan prøve å støtte en falsk forestilling om Gud ved å henvise til vitenskapen. Men naturens bok og der skrevne ord kaster lys over hverandre. Slik ledes vi til å tilbe Skaperen og ha en fornuftsmessig tillit til hans ord. 80 Ingen begrenset forstand kan fullt ut fatte Den eviges eksistens, hans makt, hans visdom og veldige gjerninger. Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense? Himmelhøy er den, hva kan du gjøre? - dypere enn dødsriket, hva vet du? Lengre enn jorden er dens mål og bredere enn havet." Selv de skarpeste hjerner på jorden kan ikke fatte Gud. Menneskene kan forske i det uendelige og hele tiden tilegne seg mer kunnskap, og likevel vil det fremdeles være endeløse felter. rett

(80)Skaperverket vitner om Guds makt og storhet. "Himlene forteller Guds æte, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning." 11 De som tar Guds ord som sin rådgiver, vil i vitenskapen finne en hjelp til å forstå Gud. "Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger."! rett

neste kapitel