Forord

(9)Jesu Bergpreken er en Guds gave til verden, en stemme fra Guds trone. Den ble gitt til menneskene for å være et lys fra Himmelen over pliktens vei. Den skulle gi dem håp og trøst i vanskelige dager, glede og veiledning i alle livets forhold. Her bringer den store læreren oss ord som Faderen ga ham å tale. rett

(9)Saligprisningene er Jesu hilsen, ikke bare til den troende, men til alle mennesker. Det synes som om han for et øyeblikk glemmer at han ikke er i Himmelen, men på jorden. Han bruker den hilsenen de bruker i lysets verden. Velsignelsene strømmer fra denne verdens ærgjerrige stormenn til dem de forakter, og erklærer at alle som mottar hans liv og lys, er velsignet. Han strekker sine armer ut mot dem som er fattige i ånden, ydmyke, små, og til dem som er foraktet, som sørger og er forfulgt. Han sier til dem alle: "Kom til meg. . . og jeg vil gi dere hvile." (Matt.11,28) rett

(10)Jesus kan se på all den ulykken og elendigheten som finnes i verden uten på noen måte å angre på at han har skapt mennesket. I menneskets hjerte ser han mer enn synd og sorg. I sin uendelige visdom og kjærlighet ser han de mulighetene mennesket har, de høydene det kan nå. Han vet at selv om menneskene har misbrukt sine anledninger og ødelagt seg selv, så skal Skaperen bli herliggjort ved deres frelse. rett

(10)Til alle tider vil de ordene Jesus talte fra velsignelsens berg, beholde sin kraft. Hver setning er en juvel fra sannhetens skattkammer. De prinsippene som ble gitt i denne talen, gjelder til alle tider og for alle mennesker. Med guddommelig kraft ga Jesus uttrykk for sin tro og sitt håp, mens han fremhevet gruppe etter gruppe som velsignet fordi de hadde dannet en rettferdig karakter. Enhver som lever livgiverens liv, kan ved tro på ham nå det mål han stiller opp for oss i sitt ord. rett

neste kapitel