| I naturens tempel kapitel 2. Fra side 15. Fra side 6 i den engelske utgave. |
(15)Han åpnet sin munn for å tale, lærte dem og sa: Salige er de fattige i ånden, for Himlenes rike er deres. rett (15)Som noe nytt og fremmed lyder disse ordene for en forbauset folkemengde. Det var en lære så helt forskjellig fra alt de noen gang hadde hørt fra prester og rabbinere. De finner ingenting i Jesu tale som kan appellere til deres stolthet og nære deres ærgjerrige forhåpninger. Men den nye læreren taler med en kraft som trollbinder dem. Ut fra ham strømmer det guddommelig kjærlighet som duften fra en blomst. Hans ord faller "som regn på gresset før det blir slått, som kraftige regnskurer som vanner jorden".(Sal. 72,6) Alle føler uvilkårlig at her er en som kan lese alle skjulte hemmeligheter i hjertet, men samtidig kommer dem nær med ømhet og finfølelse. Deres hjerter åpner seg for ham, og mens de lytter til hans tale, åpenbarer Den Hellige Ånd for dem noe av den sannheten som mennesker til alle tider har hatt behov for å lære å kjenne. rett (16)På Jesu tid følte folkets religiøse lærere seg rike på åndelige skatter. Fariseerens bønn: "Gud, jeg takker Deg for at jeg ikke er som andre mennesker" (Luk.18,11),var et uttrykk for de følelser som rørte seg i mennesker av hans klasse og for en stor del i hele folket. Men det var også i flokken omkring Jesus noen som var klar over sin åndelige fattigdom. Da Jesu guddomsmakt ble åpenbart i miraklet med fiskefangsten, falt Peter ned for Frelserens føtter og ropte: "Gå fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre!" (Luk.5,8) På samme måte var det også i skaren som var samlet på fjellskråningen, noen som i hans nærhet følte at de var elendige, ynkelige, fattige, blinde og nakne. (Åp. 3,17) De lengtet etter den Guds nåde som er åpenbart til frelse. Hos dem ble det ved Jesu ord vakt et håp alt ved begynnelsen av hans tale. De så at Guds velsignelse hvilte også over dem. rett (16)Jesus hadde bydd frem velsignelsens beger også til dem som følte at de var rike og ikke manglet noen ting. Men de hadde med forakt vendt seg bort fra denne nådegaven. Den som føler seg sterk, som syntes han er et rimelig bra menneske og er tilfreds med sin tilstand, forsøker ikke å få del i Jesu nåde og rettferdighet. Den stolte føler ikke at han mangler noe, og lukker derfor hjertet for Jesus og de store velsignelser han kom for å gi. Et slikt menneske har ingen plass for Jesus i sitt hjerte. De som er rike og store i sine egne øyne, ber ikke i tro, og får derfor ikke Guds velsignelse. De føler seg mette, og derfor går de tomhendt bort. Andre vet at de ikke kan frelse seg selv. Av seg selv kan de ikke gjøre noe godt. De setter pris på den hjelp Jesus kan gi. Dette er de fattige i ånden, som han kaller salige. rett (16)Jesus vekker først anger hos den han tilgir. Det er Den Hellige Ånds oppgave å overbevise om synd. De som har latt seg påvirke og overbevise av Guds Ånd, forstår at det ikke er noe godt hos dem selv. De ser at grunnlaget for alt de har gjort, er egenkjærlighet og synd. Lik den stakkars tolleren, står de langt borte og våger ikke å løfte øynene mot himmelen. De bare roper: "Gud, vær meg arme synder nådig." (Luk. 18,13) Slike mennesker er salige. Det er tilgivelse å få for den som angrer, for Jesus er det "Guds lam, som bærer verdens synd". (Joh. 1,29) Guds løfte er: "Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hvite ull." (Jes. 1,18) "Jeg skal gi dere et nytt hjerte. ... Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre."(Esek. 36,26-27) rett (17)Om de fattige i ånden sier Jesus at "Himlenes rike er deres". Men dette riket er ikke et timelig, jordisk rike, noe Jesu tilhørere hadde håpet det var. Jesus åpenbarte for menneskene et åndelig rike som er grunnet på hans kjærlighet, nåde og rettferdighet. Dette rikes banner bærer Menneskesønnens bilde. Hans undersåtter er de fattige i ånden, de ydmyke og de som blir forfulgt for rettferdighets skyld. Himlenes rike er deres. Det verk som er begynt i dem, er ikke fullført enda, men det skal gjøre dem skikket til å få del i "de helliges arvelodd i lyset". rett (17)Alle som forstår at de er åndelig fattige, og føler at det ikke er noe godt i dem selv, kan finne rettferdighet og kraft i Jesus Kristus. Han sier: "Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder." (Matt. 11,28) Han tilbyr oss å bytte ut vår fattigdom med hans rikdom. Vi er ikke verdige til Guds kjærlighet, men Jesus, vår frelser, er verdig. Han er fullt i stand til å frelse alle som kommer til ham. Hva du enn har bak deg av tidligere erfaringer, hvor vanskelig du enn har det i dag, har du bare ett å gjøre: komme til Jesus slik du er, svak, hjelpeløs og fortvilet. Kristus vil komme deg i møte mens du enda er langt borte. Han vil ta deg i sine armer og kle deg i sin rettferdighet. Han kler oss i sin egen plettfrie, rene karakters kledning og stiller oss i den frem for Faderen. Han taler vår sak hos Gud og sier: "Jeg har tatt denne synderens plass, se ikke på dette villfarne barnet, men se på meg." Hvor mye Satan enn anklager oss, beskylder oss for synd og krever oss som sitt bytte, så taler Jesu blod med enda større kraft. rett (18)"Han skal si: "Bare i Herren har jeg rettferdighet og styrke…" Det er i Herren de skal bli rettferdiggjort, og hele Israels slekt skal rose seg."(Jes. 45,24-25) rett (18)Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet. rett (18)Den sorg det her er tale om, er hjertets dype sorg over synd. Jesus sier: "Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg." (Joh. 12,32) Den som ser Jesus opphøyet på korset, begynner å fatte at mennesket er syndig. Han ser at det er synden som hudflettet og korsfestet herlighetens Herre. Han forstår at han er blitt elsket med en ubeskrivelig kjærlighet, mens han selv bare har vært utakknemlig og full av opprør. Han har sviktet sin beste venn og kastet vrak på Himmelens største gave. Han har på nytt korsfestet Guds Sønn og igjen gjennomboret det blødende hjertet. Han er skilt fra Gud ved en avgrunn av synd og mørke, og han sørger med et knust hjerte. rett (18)Men de som har slik sorg, skal bli trøstet. Gud viser oss vår synd for at vi skal søke til Jesus, og ved ham bli frigjort fra syndens trelldom og kunne glede oss i Guds barns frihet. Tynget av sorg over synd kan vi komme til korsets fot og legge syndebyrden av der. rett (18)Frelserens ord har et trøstens budskap også til dem som lider eller har mistet sine kjære. Vår sorg og våre plager skyldes ikke tilfeldigheter. "For det er ikke av hjertet Han trykker ned menneskebarn og gir dem sorg." (Klag. 3,33) Når Gud tillater at prøver og harde slag rammer oss, er det "til vårt beste, så vi kan få del i Hans hellighet." (Hebr. 12,10) Den prøven som syntes så bitter og så tung å bære, vil vise seg å være en velsignelse, hvis vi tar imot den i tro. Det harde slag som tar gleden fra oss her på jorden, kan bli midlet som vender vårt blikk mot Himmelen. Mange ville aldri ha lært Jesus å kjenne om ikke sorgen hadde ledet dem til å søke trøst hos ham. rett (19)De prøver og vanskeligheter som møter oss i livet, er Guds redskaper til å rense og foredle vår karakter. Denne tilpasningsprosessen er ofte smertefull. Steinen skal hugges til og formes for å passe inn på sin plass i Herrens tempel. Det kan være en hard erfaring å bli slipt til på slipeskiven, men når steinen er ferdig tilpasset, fyller den sin plass. Herren legger ikke så mye og omhyggelig arbeid på verdiløst materiale. Bare hans egne dyrebare steiner blir slipt til og formet så de vil passe inn i Herrens tempel. rett (19)Herren hjelper alle som setter sin lit til ham. De som er tro, vinner store seirer og høster dyrebare erfaringer. rett (19)Vår Far i himmelen glemmer aldri dem som blir rammet av sorg. Da David gikk gråtende oppetter Oljeberget med tilhyllet hode og barfotet, viste Herren ham nåde. David var kledd i sekk, og samvittigheten martret ham. De ytre tegn på ydmykhet vitnet om hans anger. Sønderknust og med tårer la han sin sak frem for Gud, og Herren sviktet ikke sin tjener. Aldri var David mer kjær for Herren enn da han naget av sin samvittighet og forfulgt av sine fiender flyktet for livet. De var blitt egget til opprør av hans egen sønn. Herren sier: "Alle dem Jeg elsker, refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg!" (Åp. 3,19) Jesus leger det angrende hjerte og renser det, så det kan bli en bolig for ham. rett (20)Når prøver og vanskeligheter kommer, er det mange av oss som er lik Jakob. Vi tror det er en fiendehånd som rammer oss. Vi kjemper blindt i mørket til vi ikke orker mer, og vi finner ingen trøst eller hjelp. Da dagen grydde og Gud rørte ved Jakob, oppdaget han at han hadde kjempet med paktens engel. Gråtende og hjelpeløs kastet han seg i Herrens armer for å få den velsignelsen han så inderlig lengtet etter. Vi må også lære at prøver og vanskeligheter er til gagn for oss, så vi ikke forakter Herrens tukt eller gir opp når han refser oss. rett (20)"Se, salig er det menneske som Gud refser. …For Han sårer, men Han forbinder også! Han knuser, men Hans hender leger! I seks trengsler skal Han fri deg ut, ja, i den sjuende skal ikke noe ondt ramme deg." (Job 5,17-19) Jesus kommer med legedom til alle som er rammet av sorg. Han står ved deres side som har mistet en av sine kjære eller lider av sykdom, og hans nærvær gjør sykdom og sorg lettere å bære. rett (20)Gud vil ikke at vi skal være tynget av håpløs sorg eller smerte. Han oppmuntrer oss til å løfte hodet og se opp i hans ansikt, som er så fullt av kjærlighet og godhet. Vår Frelser står ved siden av mange mennesker som har øynene så fulle av tårer at de ikke engang ser ham. Han lengter etter å gripe vår hånd, og vil at vi skal se hen til ham i barnslig tro og la ham få lede oss. Han føler med oss i vår sorg, våre prøver og vanskeligheter. Han har elsket oss med en evig kjærlighet og omgitt oss med en stadig omsorg. Det er vår forrett å kunne samle tankene om ham og grunne på hans kjærlighet dag og natt. Han vil løfte oss opp over dagens smerte og bekymring og gi oss fred. rett (20)Tenk på dette, dere som lider eller sørger, og gled dere over denne sannheten: "Og dette er den seier som har seiret over verden, vår tro."(1.Joh. 5,4) rett (21)Salige er også de som gråter sammen med Kristus i medynk med verden i dens sorg, og som sørger over dens synd. De som har slik sorg, er ikke opptatt av seg selv. Jesus var en smertenes mann. Han led hjertekvaler så bitre at neppe noe språk kan skildre dem. Menneskenes synd og overtredelser tynget ham og nesten knuste ham. Han arbeidet utrettelig for å lindre andres nød og ulykke, og hans hjerte var tynget av sorg over at så mange ikke ville ta imot ham som kunne gi dem evig liv. Alle som hører Jesus til, vil ta del med ham i slike erfaringer. De som opplever hans kjærlighet, vil også samarbeide med ham for andre menneskers frelse. Fordi de lider med Kristus, vil de også få oppleve den herligheten som snart skal åpenbares. De er ett med ham i hans gjerning, de drikker med ham av sorgens og lidelsens beger, og de skal også få del med ham i hans glede. rett (21)Det var gjennom lidelse Jesus ble vår trøster. Han tar del med oss mennesker i all vår trengsel."For ved det at Han selv har lidd og blitt fristet, kan Han hjelpe dem som blir fristet."(Hebr. 2,18) Enhver som lider med Kristus, har fått det privilegium å kunne samarbeide med ham i denne tjenesten. "For slik Kristi lidelser kommer til oss i rikt mål, blir også vår trøst rikelig ved Kristus." (2.Kor. 1.5) Herren har særlig stor nåde for dem som sørger, og denne nåden har kraft til å bløtgjøre hjerter og til å vinne sjeler. Hans kjærlighet åpner en vei inn til det sårede og knuste hjerte og blir en legende balsam for dem som sørger. "Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan være i stand til å trøste andre som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud."(2.Kor. 1,3-4) rett (22)Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. rett (22)Saligprisningene viser oss hvordan vi skal vokse i vår kristne erfaring. De som føler at de trenger Jesu hjelp, de som sørger over sin synd og med Jesus har være gjennom lidelsens ildovn, vil lære ydmykhet av den guddommelige lærer. rett (22)Tålmodighet og mildhet under uforskyldt lidelse var ikke egenskaper som ble verdsatt hverken av hedninger eller jøder. Inspirert av Den Hellige Ånd erklærte Moses at han var det mest ydmyke menneske på jorden. Men av jødene på Jesu tid ville dette ikke ha blitt sett på som noe rosverdig. Det ville tvert imot ha vekket medlidenhet og forakt. Jesus derimot nevner ydmykhet som en av de første betingelser for å få en plass i hans rike. I hans liv og karakter kommer skjønnheten i denne kostelige dyden til syne. rett (22)Jesus, "Han som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse og kom i menneskers likhet." (Fil.2,6-7) Hele den tiden han levde her nede, vandret han ydmykt omkring blant menneskene, ikke som en konge med krav på hyllest, men som en som hadde til oppgave å tjene andre. Hos ham var det ingen fanatisme eller kaldt hovmod. Verdens frelser var mer opphøyd enn englene. Men selv om han var Guds Sønn, var han preget av en saktmodighet og ydmykhet som hadde en tiltrekkende kraft på alle mennesker. rett (22)Jesus ga avkall på å være Gud lik, og i alt han foretok seg kom aldri selvet til syne. Han gikk ikke sine egne veier, men lot seg lede av sin Far. Da hans misjon på jorden nærmet seg slutten, kunne han si: "Jeg har herliggjort Deg på jorden; Jeg har fullført det verk Du har gitt Meg å gjøre." (Joh. 17,4) Og han sier til oss: "Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres." (Matt. 11,29) "Hvis noen vil komme etter Meg, må han fornekte seg selv." (Matt. 16,24) Selvet må ikke lenger ha herredømme over sinnet. rett (23)Den som ser hva Jesus ga avkall på og hvordan han ydmyket seg selv, vil måtte si som Daniel dengangen han så en som lignet en menneskesønn: "Da jeg så dette store synet, hadde jeg ingen styrke igjen. Jeg ble likblek og kraftløs." (Dan. 10,8) Vi setter vår ære i å være uavhengige og suverene. Men disse egenskapene er tegn på at vi er Satans slaver. Det er naturlig for et menneske å ville hevde seg. Vi er beredt til å kjempe for våre interesser, men et menneske som lærer av Jesus, vinner over seg selv og er beredt til å gi avkall på sine rettigheter, sin stolthet og ærgjerrighet.Da blir det fred i vårt hjerte, og vi overlater oss til Den Hellige Ånds ledelse. Da er det ikke om å gjøre å nå lenger opp enn andre. rett (23)Da forsøker vi ikke å albue oss frem på de andres bekostning til den beste plassen. Men vi føler at det stedet vi bør være, er ved Frelserens føtter. Der ser vi opp i Jesu ansikt og ber om at hans hånd må lede oss på den rette veien, og at hans stemme må si oss hvor vi skal gå. Apostelen Paulus hadde en slik erfaring: "Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg."(Gal. 2,20) rett (23)Når vi lar Jesus bo i oss, vil Guds fred, som overgår all forstand, bevare vårt sinn og våre tanker i Kristus Jesus. Jesus hadde alltid fred i sinnet, selv om han ble angrepet fra alle kanter. Mens hatefulle fiender stadig forfulgte ham, sa han: "Han som sendte Meg, er med Meg. Min Far har ikke latt Meg bli igjen alene, for Jeg gjør alltid det som behager Ham." (Joh. 8,29) Hverken Satans eller menneskers raseri kunne forstyrre hans rolige og fullkomne samfunn med Gud. Og han sier til oss: "Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere." (Joh. 14,27) "Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres."(Matt. 11,29) Sammen med Kristus skal vi bære tjenestens åk til ære for Gud og til gagn for menneskeheten. Da vil vi finne at åket er gagnlig og byrden lett. rett (24)Det er egenkjærligheten som ødelegger vår indre fred. Så lenge vårt gamle menneske er i live, står vi beredt til å forsvare det mot fornærmelse og angrep. Men når vårt gamle menneske er dødt, og vårt liv er skjult med Kristus i Gud, vil vi ikke lenger ta oss nær av å bli foraktet og tilsidesatt. Da vil vi være døde for fornærmelser og blinde for hån og forakt. "Kjærligheten er tålmodig, den er vennlig.Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst.Den oppfører seg ikke umoralsk, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.Kjærligheten faller aldri bort. Om det er profetiske gaver, så skal de ta slutt. Om det er tunger, skal de opphøre. Om det er kunnskap, skal den bli borte."(1.Kor. 13,4-8) rett (24)Lykke som stammer fra forhold her på jorden, skifter med tid og sted og er aldri varig. Men den freden som Kristus gir, blir i vårt hjerte en evig fred. Den er ikke avhengig av noe her i verden, hverken av rikdom eller fattigdom eller av forholdet til våre medmennesker. Jesus er kilden med levende vann, og den lykken han gir, svikter aldri. rett (24)Når Jesu ydmykhet blir praktisert i hjemmet, vil den gjøre alle i familien lykkelige. Den skaper ikke trette, ufred eller harde ord, men den mildner opprørte sinn og sprer en godhet om seg som merkes av alle. Der ydmykheten bor, blir en familie på jorden en del av den store familien i himmelen. rett (25)Det ville være langt bedre for oss å ta på oss lidelsen ved falske anklager, enn å utsette oss for den tortur som hevnlysten fører med seg. Hatets og hevnens ånd stammer fra Satan, og bringer bare ondt til dem som nærer den. Den hjertets ydmykhet og saktmodighet som er en frukt av livet med Kristus, er hemmeligheten ved all velsignelse. rett (25)De ydmyke "skal arve jorden". (Matt. 5,5) Det var ønsket om å opphøye seg selv som førte synden inn i verden, og den var årsak til at våre første foreldre mistet herredømmet over denne vakre jorden som var deres rike. Ved å fornedre seg selv vant Kristus tilbake det som var tapt. Og han sier at vi må seire som han seiret. Ved ydmykhet og selvfornektelse kan vi bli hans medarvinger når de "ydmyke skal arve landet". rett (25)Den jorden de ydmyke har fått løfte om å arve, vil ikke være lik den vi kjenner, formørket som den er av dødens og forbannelsens skygger. "Men etter Hans løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet bor." (2.Pet. 3,13) "Det skal ikke lenger være noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal være i byen, og Hans tjenere skal tjene Ham."(Åp.22,3) rett (25)Der skal det ikke være skuffelser, sorg eller synd. Ingen skal si: Jeg er syk. Det blir ingen gravferder, ingen død, ingen atskillelse, ingen knuste hjerter. Men Jesus skal være der, og freden skal bo der. "De skal verken sulte eller tørste, verken hete eller sol skal skade dem. For Han som er barmhjertig, skal lede og føre dem til vannkildene."(Jes. 49,10) rett (26)Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mettet. (26)Vi kan ikke oppnå rettferdighet ved smertefull kamp eller ved slit. Heller ikke ved gaver eller offer kan vi oppnå den, men den gis fritt til enhver som hungrer og tørster etter den. "Hør, alle dere som tørster, kom til vannene! Den som ikke har penger, kom, kjøp og spis! Ja, kom og kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk!" (Jes. 55,1) "Dette er Hans navn som Han skal kalles med: HERREN, VÅR RETTFERDIGHET."(Jer. 23,6) rett (26)Det som tilfredsstiller sjelens hunger og tørst, kan aldri et menneske gi. Men Jesus sier: "Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg." (Åp. 3,20) "Jeg er livets brød. Den som kommer til Meg, skal aldri sulte. Og den som tror på Meg, skal aldri noensinne tørste."(Joh. 6,35) rett (26)På samme måte som vi behøver mat for å holde vårt fysiske liv ved like, behøver vi Jesus, brødet fra Himmelen, for å holde det åndelige liv ved like og for å få kraft til å gjøre Guds vilje. Likesom kroppen trenger regelmessig tilgang av næring, må også vårt åndelige liv ha stadig samfunn med Jesus, vi må overlate oss til ham og stole helt på ham. rett (26)Som den trette vandringsmann leter etter en kilde i ørkenen og slokker sin brennende tørst når han finner den, vil den kristne tørste etter å få livets rene vann fra kilden som er Jesus Kristus. rett (27)Når vi fatter hvor fullkommen Frelserens karakter er, vil vi lengte etter å bli nye mennesker, bli like rene som han var. Jo bedre vi lærer Gud å kjenne, desto høyere vil vi sette vårt ideal, og desto mer vil vi lengte etter å bli lik ham. Guds kraft fyller et menneske når det vender seg til ham, og med et lengtende hjerte kan det si: "Bare i håp til Gud, vær stille, min sjel, for fra Ham kommer mitt håp."(Sal.62,6) rett (27)Hvis du har en lengsel i ditt indre etter noe bedre, hvis du hungrer og tørster etter rettferdighet, så er dette et bevis på at Jesus kaller på deg. Han ønsker at du skal søke ham i bønn, slik at han ved sin gode Hellige Ånd skal kunne gjøre det for deg som du selv ikke kan makte. Vi behøver ikke å forsøke å slokke vår tørst der det er lite vann, for den store, vannrike kilden er like over oss, og av dens kildevell kan vi drikke rikelig, om vi bare i tro vil ta imot det han tilbyr. rett (27)Guds ord er livets kildevell. Når du søker til denne levende kilden, vil du ved Åndens hjelp bli ført inn i et inderlig samfunn med Jesus. Gamle, velkjente sannheter vil få ny betydning. Kjente skriftsteder vil stråle inn i din sjel med en ny og dypere mening. Du vil bedre forstå betydningen av andre sannheter og deres forhold til frelsesplanen. Du vil vite med deg selv at Jesus leder deg når du søker ham, du vil få oppleve at du har en guddommelig lærer ved din side. rett (27)Jesus sa: "Det vannet Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv." (Joh. 4,14) Etter hvert som Den Hellige Ånd åpner Guds ords sannheter for deg, vil du få dyrebare erfaringer, og du vil lengte etter å vitne for andre om den trøst du selv har fått del i. Når du kommer i kontakt med andre, vil du snakke om det nye du har funnet, om den frelse Jesus ønsker å gi oss. Du vil ha noe nytt å fortelle om Jesu vidunderlige kjærlighet, og du vil vitne om dette både for dem som elsker ham og for dem som ikke gjør det. rett (28)"Gi, så skal det bli gitt dere." (Luk. 6,38) Den som engang har smakt Jesu kjærlighet, lengter etter å få drikke i stadig dypere drag.Og ettersom du gir, vil du selv motta i stadig rikere strømmer. Jo bedre vi lærer Gud og hans sannhet å kjenne, desto mer øker evnen til å forstå og til å elske. For Gud gleder seg ved å "gjøre langt mer enn alt det vi ber om eller forstår". (Ef. 3,20) rett (28)Til Jesus, som fornedret seg selv for å kunne frelse en fortapt menneskeslekt, ble Ånden gitt uten mål. Slik vil den ogsåbli gitt til enhver Jesu etterfølger som åpner sitt hjerte helt for å ta imot ham. Herren har selv sagt til oss: "Bli fylt av Ånden." (Ef. 5,18) Denne befalingen er også et løfte om at det er dette han vil gjøre for oss. Det var Guds vilje at hele hans fylde "skulle bo i Ham" (Kol. 1,19), og " i Ham er dere blitt fylt". (Kol. 2,10) rett (28)Gud har utøst sin kjærlighet over oss i rikt mål. Det er som når regnet strømmer ned og gir jorden nytt liv. Han sier: "La det regne, ovenfra, du himmel, og la rettferdighet flomme fra skyene. La jorden åpne seg, la den bære frelse og rettferdighet som frukt, la dem begge spire fram." (Jes. 45,8) "De fattige og trengende søker etter vann, men det er ikke noe. Deres tunger brenner av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem. Jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.Jeg skal la elver velle fram på øde høyder, og kilder midt i dalene. Jeg gjør ødemarken til en innsjø, det tørre land til vannkilder."(Jes. 41,17-18) rett (28)"Og av Hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde.(Joh. 1,16) rett (29)Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet. (29)Herren er selv all godhets kilde. "Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig." (2.Mos. 34,6) Han behandler oss ikke som vi fortjener å bli behandlet. Han spør ikke om vi er verdige til hans kjærlighet, men han øser ut over oss av sin kjærlighets rikdom, for å gjøre oss verdige. Han er ikke hevngjerrig. Han har ikke som mål å straffe, men å frelse. Selv når han viser strenghet og straffer, gjør han det for å frelse den som er kommet på avveier. Han har et inderlig ønske om å hjelpe menneskene i deres nød og lidelser og å legge sin legende balsam på deres sår. Det er sant at Gud "holder sannelig ikke den skyldige uskyldig" (2.Mos. 34,7), men han har gjort det mulig for synderen å bli fri fra sin skyld. rett (29)De barmhjertige har "del i guddommelig natur" (2.Pet. 1,4), og gjennom dem finner Guds medlidende kjærlighet sitt uttrykk. Det hjerte som slår i takt med den uendelige kjærlighets hjerte, søker menneskers frelse, og fordømmer dem ikke.Når Jesus bor i vårt hjerte, har vi en kilde som aldri tørker ut. Der han bor, vil det være en overflod av kjærlighet og barmhjertighet. rett (29)Når ulykkelige mennesker som blir fristet og faller i synd og elendighet, roper om hjelp, spør den kristne ikke om de er verdige til hans hjelp, men om hvordan han best kan hjelpe dem. I de elendigste og de dypest falne ser han mennesker som Jesus ga sitt liv for å frelse. Han forstår at Gud har gitt sine barn forlikelsens tjeneste også for slike tilfeller. rett (30)Barmhjertige er de som viser medlidenhet mot de fattige, de lidende og de undertrykte. Job sier:"For jeg utfridde den fattige som ropte, den farløse som ingen hjelper hadde. Velsignelsen fra en som var på undergangens rand, kom over meg, og jeg fikk enkens hjerte til å juble av glede. Jeg kledde meg i rettferdighet, og den dekket meg, ja, som en kappe og en lue var min rett. Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme. Jeg var en far for den fattige, og jeg utforsket saken for en jeg ikke kjente."(Job 29,12-16) rett (30)For mange er livet en smertefull kamp. De føler sin egen utilstrekkelighet, de er ulykkelige, de mangler tro og syntes ikke de har noe å være takknemlige for. Et vennlig ord eller blikk som viser at man setter pris på dem, ville for mangt et ulykkelig, ensomt og kjempende menneske være som et beger kaldt vann for en tørst vandrer. Et hjertelig ord, et bevis på vennskap, kan løfte byrder som hviler tungt på trette skuldre. Det er alt sammen uttrykk for Jesu kjærlighet til en fortapt verden. De barmhjertige "skal få barmhjertighet". (Matt. 5,7) "En sjel som sprer velsignelse, skal trives, den som vanner rikelig, skal også selv få rikelig drikke."(Ord. 11,25) rett (30)Det gir fred til den som har hjerte for andre, lykke og tilfredshet for den som uegennyttig går inn for å hjelpe sine medmennesker i nød. Den Hellige Ånd som bor i hjertet og blir åpenbart i livet, vil bløtgjøre harde hjerter og vekke mildhet og sympati. Man høster som man sår. "Salig er den som har omsorg for den hjelpeløse. Herren skal utfri ham på den onde dag. Herren skal bevare ham og holde ham i live, og han skal være salig på jorden. Du skal ikke overlate ham til hans fienders vilje.Herren skal styrke ham på sykesengen. Du skal støtte ham på hans sykeleie."(Sal. 41,2-4) rett (31)Den som vier sitt liv til tjeneste for Gud og sine medmennesker, vil oppleve å være knyttet til ham som har hele universets hjelpekilder til sin rådighet. Et slikt menneskes liv er ved evige, uforanderlige løfter knyttet til Guds eget liv. Herren vil ikke svikte ham i lidelsens og nødens stund. "Min Gud skal etter sin rikdom fylle alle deres behov i herlighet i Kristus Jesus." (Fil. 4,19) Og i den siste store nødens time skal den barmhjertige finne sin tilflukt i en barmhjertig Frelsers nåde og få adgang til de evige boliger. rett (31)Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. (31)Jesus taler aldri om at en slik ytre, seremoniell renhet er en betingelse for å få adgang til hans rike, men han fremholder nødvendigheten av et rent hjerte. "Men den visdommen som er ovenfra, er for det første ren." (Jak. 3,17) Ikke noe urent skal komme inn i Guds rike. Alle som skal bo der, er allerede her i livet blitt rene av hjertet. Alle som lærer av Jesus, vil få stadig større avsky for dårlig atferd, usømmelig språkbruk og urent tankeliv. Når Jesus bor i hjertet, vil tanker og handlinger være rene. rett (31)"Salige er de rene av hjertet." (Matt. 5,8) Disse Jesu ord har en dypere mening. Det dreier seg ikke bare om renhet, slik verden forstår det; det er ikke bare tale om å være fri for sanselighet og begjær. Det som teller mest, er ekthet i sjelens skjulte motiver og mål. Vi skal leve i seier over stolthet og egenkjærlighet, og vi skal være ydmyke, uegennyttige og åpne som barn. rett (32)Hvis vi ikke i vårt eget liv aksepterer prinsippet om uegennyttig kjærlighet, selve grunntrekket i Guds karakter, kan vi ikke kjenne Gud. Et menneske som er bedratt av Satan, ser på Gud som en hard og ubarmhjertig herre. De egenkjærlige trekkene som er typiske for mennesket og for Satan selv, tillegger man da også Gud, han som er kjærlighet. "Du tenkte Jeg var akkurat som du."(Sal. 50,21) Hans handlemåte med menneskene tolkes som uttrykk for hevngjerrighet og vilkårlighet. Like miskjent blir Bibelen, skattkammeret for hans nådes rikdommer. Herligheten i dens sannheter er høy som himmelen og deres rekkevidde er uendelig som evigheten. For de fleste mennesker er Jesus selv som "et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse og ingen herlighet vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over."(Jes. 53,2) rett (32)Da Jesus levde her nede, han som var en åpenbaring av Gud i menneskelig skikkelse, sa fariseerne og de skriftlærde til ham: "Du er en samaritan og besatt av en demon." (Joh. 8,48) Selv hans disipler var så blendet av egenkjærlighet at det var vanskelig for dem å forstå ham som var kommer for å åpenbare Faderens kjærlighet. Dette var grunnen til at Jesus vandret ensom blant menneskene. Bare Himmelen kunne fullt ut forstå ham. rett (32)Når Jesus kommer i sin herlighet, vil de som har forkastet ham ikke kunne tåle å se hans herlighet. Lyset som stråler ut fra ham, det som er liv for dem som elsker ham, betyr døden for dem som ikke har tatt imot ham. For dem betyr Jesu gjenkomst "en viss, skremmende forventning om dom og en brennende nidkjærhet som skal ødelegge dem som står imot". (Hebr. 10,27) Når han kommer, vil de be om at fjellene må begrave dem og skjule dem for hans ansikt som døde for å frelse dem. rett (33)Men for dem som har fått sitt hjerte renset ved Den Hellige Ånd som bor i dem, blir alt annerledes. De kan kjenne Gud. Moses var skjult i klippekløften da Herrens herlighet ble åpenbart for ham, og det er når vi er skjult i Kristus at vi skuer Guds kjærlighets fylde. rett (33)"Den som elsker et rent hjerte, har nådens ord på sine lepper. Kongen vil være hans venn." (Ord. 22,11) Ved troen kan vi se ham her og nå. I vårt liv fra dag til dag erfarer vi hans godhet og nåde, han leder og bevarer oss. Vi ser ham i hans Sønns karakter. Den Hellige Ånd åpner vår forstand og vårt hjerte for sannheten om Gud og Sønnen han sendte. De rene av hjerte opplever Gud i et nytt og meningsfylt forhold.Han blir deres forløser. rett (33)Jo mer de fatter av hans renhet og godhet, desto mer lengter de etter å gjenspeile hans bilde. De ser i ham en far som lengter etter å få trykke en angrende sønn til sitt hjerte, og de blir fylt av en ubeskrivelig glede og takknemlighet. rett (33)De rene av hjerte ser Skaperen i hans mektige skaperverk, i alt det vakre som utgjør universet. Men i hans skrevne ord finner de en enda klarere åpenbaring av hans barmhjertighet, godhet og nåde. Sannheter som er skjult for vise og forstandige, blir åpenbart for umyndige. Det vakre og verdifulle i sannheten, som denne verdens vise ikke oppdager, blir stadig klarere for dem som tillitsfullt og ydmykt ønsker å kjenne Guds vilje og leve etter den. Vi finner frem til sannheten når vi selv får del i guddommelig natur. rett (33)De rene av hjerte lever på en måte i Guds synlige nærhet mens de er i denne verden. I den kommende verden skal de, etter at de er herliggjort, se ham ansikt til ansikt, som Adam gjorde da han i Edens hage talte med Gud. "For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt."(1.Kor. 13,12) rett (34)Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. rett (34)Kristus er "Fredsfyrsten", og der er hans oppgave både i Himmelen og på Jorden å gjenopprette den freden som synden har forstyrret. "Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus." (Rom. 5,1) Alle som er villige til å avstå fra synd, og åpner sitt hjerte for Jesu kjærlighet, får del i denne Himmelske freden. rett (34)Det finnes ikke noe annet grunnlag for fred. Når vi i vårt hjerte tar imot Jesu nåde, vil den overvinne fiendskap, fjerne strid og fylle oss med kjærlighet. Den som har fred med Gud og sine medmennesker, kan ikke være ulykkelig. Misunnelse og mistanke vil ikke finnes i hans hjerte, og kan ikke eksistere der. Den som lever i harmoni med Gud, har del i Himmelens fred, og utøver en velsignet innflytelseover alle han kommer i kontakt med. Fredens ånd vil legge seg som dugg over hjerter som er trette av verdens strid og ufred. rett (34)Kristi etterfølgere blir sendt ut i verden med fredens budskap. Alle som ved den stille, ubevisste innflytelsen av et sant kristenliv åpenbarer Jesu kjærlighet, og alle som ved ord eller handling leder et medmenneske bort fra syndens vei og får det til å gi Gud sitt hjerte, er fredsstiftere. rett (34)"Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn."(Matt. 5,9) Freden hos dem er et bevis på at de har samfunn med Gud. Jesu vidunderlige innflytelse omgir dem. Deres rene liv og edle karakter åpenbarer for verden at de er Guds barn. Man kan ikke unngå å legge merke til at de har vært med Jesus. "Hver den som elsker, er født av Gud." (1.Joh. 4,7) "Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til," (Rom. 8,9) men "alle som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn".(Rom. 8,14) rett (35)"Da skal Jakobs rest være midt iblant mange folk, som dogg fra Herren, som regnskurer på gresset som ikke venter på noen og ikke håper på menneskenes barn."(Mika 5,6) rett (35)Salige er de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld, for Himlenes rike er deres. rett (35)Jesus lover ikke sine etterfølgere et liv i ære og rikdom, og at de skal være fri for prøver og vanskeligheter. Men han viser dem at det er en forrett å få vandre med Mesteren på selvfornektelsens og vanærens vei, fordi verden ikke kjenner dem. rett (35)Han som kom for å frelse en fortapt verden, ble motarbeidet av krefter som hadde forent seg i kampen mot Gud og mennesker. Onde engler og onde mennesker hadde gått sammen i en ubarmhjertig strid mot Fredsfyrsten. Alle hans ord og handlinger var uttrykk for guddommelig kjærlighet, men han var så ulik verden at han ble møtt med det bitreste fiendskap. Han tillot ikke menneskene å følge sine onde tilbøyeligheter, derfor ble han møtt med hat og motstand. Slik er det med "alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus".(2.Tim. 3,12) rett (35)Det er en stadig strid mellom rettferdighet og synd, mellom kjærlighet og hat, mellom sannhet og løgn. Når man forkynner budskapet om Jesu kjærlighet og et hellig liv, leder man syndere inn på frelsens vei, og Satan våkner til motstand. Forfølgelse og vanære venter alle som ledes av Kristi Ånd. Forfølgelsen har ikke alltid samme form, og er ikke alltid like intens, men prinsippet som ligger til grunn, er det samme som har ført til at Guds barn er blitt slått i hjel helt fra Abels tid. rett (36)Når mennesker søker å komme i harmoni med Gud, finner de at korset fremdeles vekker anstøt. Makter og myndigheter og ondskapens åndehær i himmelrommet står fylket mot alle som lyder Guds bud. Forfølgelse burde derfor vekke glede og ikke sorg hos Jesu disipler, for det viser at de vandrer i Mesterens fotspor. rett (36)Herren har ikke lovet sitt folk at de skal være fri for prøver og vanskeligheter, men han har lovet dem noe som er mye bedre. Han har sagt: "I stillhet og i tillit skal deres styrke være" (Jes. 30,15), og videre at "Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet."(2.Kor. 12,9) Hvis det faller i din lodd å gå gjennom ildovnen for Jesu skyld, så vil han være med deg som han engang var med de tre trofaste i Babylon. De som elsker Frelseren, vil glede seg over enhver anledning til å få del med ham i hans fornedrelse og vanære. Deres kjærlighet til Herren gjør lidelser for hans skyld til en glede. rett (36)Satan har til alle tider forfulgt Guds folk. Han har pint dem og drept dem, men i selve døden seiret de. Ved sin utholdenhet i troen åpenbarte de en som var mektigere enn Satan. Han kunne pine og drepe, men han kunne ikke skade det liv som var skjult med Kristus i Gud. Han kunne kaste dem i fangehullet, men han kunne ikke sette ånden i fengsel. Bak jordens mørke kunne de se den evige herlighet og si: "Jeg er overbevist om at lidelsene i den nåværende tid er for ingenting å regne sammenlignet med den herligheten som skal bli åpenbart på oss." (Rom. 8,18) Og "vår trengsel, som er lett og som bare varer en kort stund, virker for oss en enda mer overstrømmende og evig fylde av herlighet".(2.Kor. 4,17) rett (37)Gjennom prøver og forfølgelser blir Guds herlighet, hans karakter, åpenbart i hans barn. Hatet og forfulgt av verden blir hans menighet oppdratt i Jesu skole. De vandrer på smale stier i verden og blir renset i prøvelsens ildovn. De følger Jesus gjennom harde kamper. De fornekter seg selv og opplever bitre skuffelser. Men deres harde erfaringer hjelper dem til å forstå hva synden bringer med seg av skyld og ulykke, og de lærer å avsky synden. Fordi de har del med Kristus i hans lidelser, skal de også få del med ham i hans herlighet. rett (37)I et syn fra Himmelen så profeten Guds barns endelige seier, og han forteller om dette: "Jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. Og de som seiret over dyret, over bildet og hans merke, og over hans navns tall, så jeg stå på glasshavet. Og de hadde Guds harper. De synger Moses’, Guds tjeners sang, og Lammets sang og sier: «Store og underfulle er Dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er Dine veier, Du, de helliges Konge!""(Åp. 15,2-3) "Dette er de som kommer ut av den store trengsel. De har vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de framfor Guds trone og tjener Ham dag og natt i Hans tempel. Og Han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem."(Åp. 7,14-15) rett (37)Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld lyver og sier all slags ondt om dere. rett (37)Helt siden sitt fall har Satan benyttet seg av bedrageri og løgn. Likesom han har gitt en falsk fremstilling av Gud, gir han gjennom sine tilhengere en falsk fremstilling av Guds barn. Frelseren sier: "Spotten fra dem som spotter Deg, har falt på meg." (Sal. 69,10) På samme måte faller hån og forakt på hans etterfølgere. rett (38)Aldri har noe menneske blitt så hensynsløst baktalt som Menneskesønnen. Han ble spottet og hånet for sin ubetingede lydighet mot Guds hellige lov og dens prinsipper. De hatet ham uten grunn. Men han sto rolig foran sine fiender, og han hevdet at hån og spott hører med til det den kristne må vente seg. Han viste sine tilhengere at de skulle møte fiendskap og ondskap med ydmykhet, og at de ikke måtte svikte når forfølgelsen kom. rett (38)Selv om baktalelse kan ødelegge vårt gode navn og rykte, kan den ikke ødelegge vår karakter. Gud vil bevare oss. Så lenge vi ikke samtykker i å synde, finnes det ingen makt, hverken menneskelig eller satanisk, som kan sette en flekk på vår karakter. En person som helt overlater seg til Gud, er akkurat den samme i de hardeste prøver og de største vanskeligheter som han var i medgang da Herrens velsignelse syntes å hvile over ham. Hans ord, hans motiver og handlinger kan mistydes og baktales, men han bevarer sin sinnsro, fordi det er viktigere ting det gjelder. På samme måte som Moses holder han ut "som om han så Ham som er Den usynlige" (Hebr. 11,27), oghan "retter ikke blikket på de synlige ting, men på de usynlige".(2.Kor. 4,18) rett (38)Jesus er vel kjent med alle som blir misforstått og baktalt. Uansett hvor mye de blir foraktet og hånet, kan hans barn finne seg i å vente tålmodig og tillitsfullt. Alt som er skjult, skal en dag komme for lyset, og de som ærer Gud, skal bli æret av ham. rett (38)"Når de spotter og forfølger dere," sa Jesus, "da gled og fryd dere." (Matt. 5,11-12) Han minnet sine tilhørere om profetene som talte i Herrens navn og var "til forbilde på lidelse og tålmodighet". (Jak. 5,10) Abel, den første kristne av Adams barn, døde som martyr. Enok vandret med Gud, og verden kjente ham ikke. Noah ble spottet og hånet som fanatiker og urostifter. Andre ble pint og ville ikke ta imot utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse; andre fikk lide spott og hudstrykning, ja, bånd og fengsel. (Hebr. 11,35-36) rett (39)Guds utvalgte sendebud har til enhver tid blitt hånet og forfulgt, men nettopp gjennom deres lidelser har verden lært Gud å kjenne. Enhver Jesu disippel må finne sin plass i geleddet og føre kampen videre, fullt klar over at fiender ikke kan gjøre noe mot, men bare for sannheten. Det er Guds vilje at sannheten skal bli fremholdt klart og tydelig, så den kan bli gjenstand for undersøkelse og diskusjon, selv om dette skjer fordi man forakter den. Man må få folk til å tenke. All strid, all spott, ethvert forsøk på å innskrenke samvittighetsfriheten, kan Gud benytte til å nå mennesker som ellers ville leve ubekymret videre. rett (39)Dette er noe man ofte har sett eksempler på i Guds sendebuds historie. Da den edle og veltalende Stefanus ble steinet til døde etter rådets beslutning, var dette ikke noe varig tap for evangeliets sak. Det Himmelske lyset som strålte ut fra hans ansikt, og den guddommelige kjærligheten som åndet ut av hans bønn for sine forfølgere i hans dødsstund, traff som skarpe piler i hjertet til en av rådsherrene som var ril stede. Forfølgeren og fariseeren Saulus ble et utvalgt redskap til å bære Jesu navn frem for hedninger, konger og Israels barn. rett (39)Mange år senere skrev den da gamle Paulus fra fengselet i Roma: "Noen forkynner riktignok Kristus av misunnelse og stridslyst, men andre ut fra god vilje.De førstnevnte forkynner Kristus ut fra egennytte, ikke med et oppriktig sinn, og slik mener de å gi meg flere trengsler i tillegg til mine lenker. Men de sistnevnte gjør det ut fra kjærlighet, for de vet at jeg er utvalgt til å forsvare evangeliet. Hva så? Bare Kristus i alle fall blir forkynt, enten det er med baktanke eller i sannhet, gleder jeg meg. Ja, jeg vil fortsette å glede meg."(Fil. 1,15-18) At Paulus ble satt i fengsel, ble i seg selv et middel til å utbre evangeliet, slik at mennesker ble vunnet for Kristus til og med i keiserens palass. Ved at Satan forsøker å tilintetgjøre Guds ord, blir det sådd i menneskenes hjerter som en "ikke forgjengelig sæd, men uforgjengelig, ved Guds Ord som lever og blir til evig tid". (1.Pet. 1,23) Gjennom den vanære og de forfølgelser Guds barn møter, blir Jesu navn forherliget og mennesker frelst. rett (40)Til dem som blir spottet og forfulgt når de vitner om Jesus, blir det sagt: "Deres lønn er stor i Himmelen." (Matt. 5,12) Menneskene er gjerne opptatt av de fordelene de kan skaffe seg her i verden, men Jesus minner dem om lønnen i Himmelen. Han sier likevel ikke at alt hører det fremtidige livet til. Vi blir velsignet også i dette livet. Herren åpenbarte seg i gammel tid for Abraham og sa: "Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal være meget stor." (1.Mos. 15,1) Dette er lønnen alle får som følger Jesus. Å ha samfunn med Herren Immanuel. For "I Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult".(Kol. 2,3) "For i Hans kropp bor hele Guddommens fylde."(Kol. 2,9) Å lære ham stadig bedre å kjenne, idet hjertet åpner seg stadig mer for ham, å bli ham stadig mer lik, å kjenne hans kjærlighet og makt, å eie Jesu uransakelige rikdom, er "for at dere skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, og kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde." (Ef.3,18-19) "Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra Meg», sier Herren."(Jes. 54,17) rett (40)Det var denne gleden som fylte Paulus og Silas da de ved midnatt ba og sang lovsanger i fengselet i Filippi. Jesus var hos dem, og lyset fra ham var i fengselsmørket et gjenskinn av Himmelens herlighet. Fra fengselet i Roma skrev Paulus, da han så hvordan evangeliet gikk frem, og uten å bry seg om sine lenker: "Jeg gleder meg. Ja, jeg vil fortsette å glede meg." (Fil. 1,18) De samme ordene Jesus brukte på berget, gjenlyder i Paulus' budskap til menigheten i Filippi, da forfølgelsen der raste som verst: "Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!"(Fil. 4,4) rett (41)Dere er jordens salt. (41)Da Herren valgte Abraham, vardet ikke bare for at han skulle være Guds spesielle venn, men også for at han skulle formidle de velsignelsene Herren så gjerne vil gi alle folk. I den siste bønnen Jesus holdt sammen med disiplene før han ble korsfestet, sa han: "For deres skyld helliger Jeg Meg, for at også de skal være helliget i sannheten." (Joh. 17,19) Slikvil kristne som er renset ved sannheten, være fylt med frelsende egenskaper som bevarer verden fra fullstendig moralsk forråtnelse. rett (41)Saltet må blandes med det som skal bevares. Det må trenge dypt inn, slik at det man vil ta vare på, ikke råtner. Slik er det også når det gjelder mennesker. Det er ved nær, personlig kontakt vi kan nå dem og påvirke dem med evangeliets frelsende kraft. De blir ikke frelst i flokkevis, men som enkeltpersoner. Det er kraft i personlig innflytelse. Vi må komme veldig nær dem som vi ønsker å hjelpe. rett (42)Saltets egenskaper er et symbol på den levende kraft hos den kristne. Hans hjerte er fylt av Jesu kjærlighet, og hans liv er gjennomsyret av Kristi rettferdighet. Jesu kjærlighet er en aktiv egenskap. Når den bor i oss, vil den strømme ur til andre. Vi må komme i så nær kontakt med dem at deres hjerte blir varmet av den sympati og kjærlighet vi føler overfor dem. Fra ekte kristne mennesker strømmer det ut en kraft som gir nytt moralsk liv til dem de virker for. Det er ikke den kristnes egen kraft, ikke noe som tilhører ham personlig. Den Hellige Ånd bruker ham som sitt redskap til å forvandle hjerter. rett (42)Jesus føyde til en alvorlig advarsel: "Men hvis saltet mister sin saltkraft, hvordan skal det da kunne bli salt igjen? Da duger det ikke til noe annet enn å kastes ut og bli tråkket ned av menneskene."(Matt. 5,13) rett (42)Mens Jesus talte, kunne folket se det hvite saltet på stien, der det var kastet ut fordi det hadde mistet sin kraft og derfor var blitt ubrukelig. Det var på den måten et klart bilde på fariseernes tilstand og den virkning deres religion hadde på samfunnet. Men det er også et bilde på ethvert menneske som har mistet Guds nådes kraft, og er blitt kald og lever uten Jesus. Hva en slik person enn gir seg ut for å være, regnes han både av engler og mennesker som tom og verdiløs. Til slike mennesker sier Jesus: "Jeg vet om gjerningene dine, du er verken kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil Jeg spy deg ut av Min munn."(Åp. 3,15-16) rett (42)Uten en levende tro på Jesus som vår personlige Frelser er det umulig for oss å bety noe i en verden full av vantro. Vi kan ikke gi andre noe vi selv mangler. Den innflytelsen vi øver til velsignelse og hjelp for våre medmennesker, avhenger av vårt forhold til Kristus, hvor inderlig og trofast vi tjener ham. Hvis vi ingen innsats gjør, ingen sann kjærlighet har, og ikke selv virkelig har opplevd frelsen, så har vi ikke noen mulighet for å hjelpe andre, for vi har ikke noe samfunn med Herren, og det er ingen Kristi vellukt i vårt liv. Hvis Den Hellige Ånd ikke kan bruke oss som redskaper til å formidle sannheten til andre slik den er i Jesus, er vi å ligne med salt som er helt verdiløst fordi det har mistet sin kraft. rett (43)Når vi i vårt liv mangler Kristi nåde, avlegger vi overfor verden det vitnesbyrd at sannheten vi hevder å tro på, ikke eier noen helliggjørende kraft. Og så langt vår innflytelse når, gjør vi Guds ord virkningsløst. "Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. Om jeg gir bort alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir min kropp til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingen ting. "(1.Kor. 13,1-3) rett (43)Når kjærlighet fyller hjertet, strømmer den også ut til andre. Ikke til gjengjeld for noe vi har mottatt av dem, men fordi kjærligheten er en virksom kraft. Kjærligheten høyner karakteren, behersker våre impulser, fjerner fiendskap og foredler følelsene. Denne kjærligheten er så omfattende som universet. Det er den som driver englene i deres tjeneste for menneskene. Når den fyller hjertet, beriker den hele livet og sprer sin velsignelse til alle vi kommer i berøring med. Det er bare den som kan gjøre oss til jordens salt. rett (44)Dereer verdens lys. (44)Frelseren betraktet folkeskaren som var samlet foran ham, vendte seg så mot den oppgående solen og sa til sine disipler: "Dere er verdens lys." (Matt. 5,14) Etter som solen drar frem på sin bane, sprer den nattemørket, og med sitt velsignede lys vekker den verden til nytt liv. Slik skal Jesu etterfølgere dra ut for å spre Himmelens lys til dem som sitter i synd og mørke. rett (44)I det klare morgenlyset sto husklynger og byer skarpt avtegnet mot horisonten. Det tok seg praktfullt ut. Jesus pekte på dem og sa: "En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules." (Matt. 5,14) Og han føyde til: "Man tenner heller ikke en lampe og setter den under et kar, men i en lampeholder. Da gir den lys til alle i huset." (Matt. 5,15) De fleste av tilhørerne var fattige bønder og fiskere. Husene deres hadde gjerne bare ett rom, og dette rommet ble opplyst av en enkelt lampe som sto i en stake. "På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene så de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i Himmelen."(Matt. 5,16) rett (44)Åndelig sett har aldri noe annet lys skint for falne mennesker, eller kommer til å skinne for dem, enn detlyset som stråler ut fra Kristus. Jesus, Frelseren, er det eneste lyset som kan spre mørket i en verden full av synd. Om Jesus er det sagt: "I Ham var liv,og livet var menneskenes lys." (Joh. 1,4)Fordi disiplene mottok liv fra ham, ble de lysbærere. Med Jesu liv i hjertet og hans kjærlighet avspeilet i karakteren, blir de til lys i denne verden. rett (45)Mennesket har ikke noe lys i seg selv. Uten Jesus er vi som en utent lampe, eller som månen når solen ikke skinner på den. Uten ham har vi ikke en eneste lysstråle å sende ut i verdens mørke. Men når vi vender oss mot rettferdighetens sol, og kommer i berøring med Kristus, opplyses hele mennesket fra stråleglansen av hans nærvær. rett (45)Jesu etterfølgere skal være mer enn et lys blant menneskene. De er selve lyset i verden. Jesus sier til alle som påkaller hans navn: Dere har overgitt dere til meg, og jeg gir dere til verden som mine representanter. "Slik Du har utsendt Meg til verden, har også Jeg utsendt dem til verden." (Joh. 17,18) Likesom Kristus er den Faderen blir åpenbart gjennom, skulle Kristus bli åpenbart gjennom oss. Frelseren er selv lysets kilde, men som kristne må vi ikke glemme at han åpenbarer seg gjennom mennesker. Guds velsignelser kommer til oss ved menneskelige redskaper. Kristus kom selv til verden som Menneskesønnen. Som menneske måtte han som hadde del i Guds natur, komme i kontakt med menneskeheten. Gud åpenbarer seg gjennom menigheten og gjennom hver enkelt av sine barn. Gjennom deg venter Himmelens engler på å kunne formidle lys og kraft fra Himmelen til mennesker som er på vei til undergang. I den grad Guds barn svikter denne oppgaven, blir verden berøvet den kraften og innflytelsen Den Hellige Ånd alene kan gi. rett (45)Men Jesus sa ikke til sine disipler at de skulle anstrenge seg for å bli lys, men han sa: "La lyset skinne." Hvis Jesus bor i vårt hjerte, er det umulig å skjule lyset fra ham. Hvis de som kaller seg kristne, ikke er verdens lys, er det fordi de har mistet hans livgivende kraft. Hvis de ikke har noe lys å gi, er det fordi de ikke har noen forbindelse med lysets kilde. rett (46)Til alle tider har "Kristi Ånd, som var i dem" (1.Pet. 1,11), gjort Guds sanne barn til verdens lys for den generasjon de tilhørte. I Egypt var Josef en slik lysbærer. Med sin renhet og godhet og sin kjærlighet til sin Far representerte han Kristus i en nasjon av avgudsdyrkere. Mens israelittene var på vei fra Egypt til det landet som var lovet dem, var de trofaste blant dem et lys for de folkene de kom i berøring med. Gjennom dem ble Gud åpenbart for verden. Fra Daniel og hans tre venner i Babylon, og fra Mordekai i Persia, strålte lyset fra Gud i det hedenske mørket ved kongens hoff. rett (46)På samme måte er Jesu disipler satt til å være lysbærere på veien til Himmelen. Gjennom dem blir Faderens nåde og godhet åpenbart for en verden som ligger i mørke fordi den ikke kjenner Gud. Mennesker som ser deres gode gjerninger, priser deres Far i Himmelen. Det går opp for dem ved det de ser, at det på verdensaltets trone sitter en Gud med en karakter vi må beundre og søke å etterligne. Et menneskehjerte fylt av Guds kjærlighet, et harmonisk liv preget av Jesu fred, er som glimt av den kommende verden, for at de som ser det, må fatte dens storhet. rett (46)Det er på denne måten mennesker blir ledet til å tro på "kjærligheten, den som Gud har til oss". (1.Joh. 4,16) Hjerter som var fulle av synd og fordervelse, blir ved det renset og fornyet, så Gud kan stille sine barn "ulastelige framfor sin herlighet med umåtelig glede". (Jud. 1,24) rett (47)Frelserens ord: "Dere er verdens lys," (Matt. 5,14) viser at han har gitt sine etterfølgere en verdensomfattende oppgave. På Jesu tid hadde egenkjærlighet, stolthet og fordom bygget en høy skillemur mellom dem som var satt til å ta vare på Guds hellige ord, og alle andre folk på jorden. Men Frelseren kom for å endre alt dette. Budskapet folket hørte fra ham, var helt forskjellig fra alt de tidligere hadde hørt fra prest eller skriftlærd. rett (47)Jesus rev ned egenkjærlighetens og nasjonalstolthetens skillevegg, og han forkynte at vi skal elske alle mennesker. Han løfter menneskene opp fra egenkjærlighetens snevre krets, og fjerner alle nasjonale grenselinjer og all kunstig klasseforskjell i samfunnet. Han gjør ingen forskjell på naboer og fremmede, på venner og fiender. Han lærer oss at et menneske i nød er vår neste, og at hele verden er vår misjonsmark. rett (47)Som solstrålene når ut til ethvert sted på jorden, er det Guds hensikt at evangeliets lys skal nå ut til hvert eneste menneske i verden. Hvis Kristi menighet oppfylte Herrens hensikt, ville lyset stråle ut til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Istedenfor bare å samles med hverandre og forsøke å unngå ansvar og å bære sitt kors, burde menighetens medlemmer spre seg til alle land. De skulle være Jesu lysbærere og arbeide som han gjorde for sjelers frelse. Da ville dette "evangeliet om riket" (Matt. 24,14) snart bli forkynt i hele verden. rett (47)Det er på denne måten Guds hensikt med å kalle et folk,helt fra kallet til Abraham på Mesopotamias sletteland og til oss i vår tid, vil bli oppfylt. Han sier: "Jeg skal velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Og du skal bli en velsignelse." (1.Mos. 12,2) Kristi ord gjennom evangelieprofeten, som han bare gjentar i Bergprekenen, gjelder oss som lever i den siste del av verdens historie:"Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer! Herrens herlighet stiger opp over deg." (Jes. 60,1) Hvis Herren har gått opp over deg, hvis du har sett ham som er "den fremste blant ti tusen" (Høy. 5,10), hvis ditt hjerte er blitt opplyst av hans herlighet, da gjelder disse Mesterens ord deg. Har du stått med Jesus på forklarelsens berg? Nede i dalen finnes det mennesker som er Satans slaver, og de venter på at troens og bønnens ord skal sette dem fri. rett (48)Vi skal ikke bare betrakte Kristi herlighet, vi skal også vitne om ham. Jesaja så først hans herlighet i tempelet, og så talte han med sin tunge. Mens David grunnet på Guds godhet, brant hans hjerte i ham, og så talte han om ham. Når han tenkte på Guds underfulle kjærlighet, kunne han ikke tie om det han så og følte. Hvem kan vel i tro tenke igjennom den vidunderlige frelsesplanen, se Guds enbårne Sønns herlighet, og likevel tie med det han ser? Hvem kan oppdage den ufattelige kjærligheten som ble åpenbart på Golgatas kors da Jesus ga sitt liv for at vi ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv?Hvem kan se noe slikt uten å ha noe å si til Frelserens ære? "Og alt i Hans tempel sier: «Ære!" (Sal. 29,9) Israels store sanger spilte på sin harpe og lovpriste ham. "Jeg vil grunne på den herlige prakt ved Din majestet og på Dine underfulle gjerninger. Menneskene skal tale om makten i Dine fryktinngytende gjerninger, og jeg skal forkynne Din storhet."(Sal. 145,5-6) rett (48)Golgatas kors skal løftes høyt opp over alt folket. Det skal fylle menneskenes sinn og være hovedemnet for deres tanker. Da vil Guds kraft strømme gjennom dem, og alle deres åndsevner få nytt liv. Mennesker vil bli drevet til å vie alle sine krefter til arbeidet for Guds rike. Hans tjenere vil bli lysbærere, levende redskaper for at verden kan bli opplyst. rett (48)Jesus tar med stor glede imot enhver som vil overgi seg til ham. Han setter mennesket i forbindelse med Gud, for å kunne åpenbare hemmeligheten om Guds kjærlighet i Kristus Jesus. Forkynn den i tale, i bønn og i sang. Kunngjør hans herlige budskap, og la det gå ut til all verden. rett (49)Tålmodighet i vanskeligheter og prøver, takknemlighet for Guds nåde og velsignelser, seier i fristelser, ydmykhet, vennlighet, et tilgivende sinnelag og kjærlighet utvist i dagliglivet, er noen av de lys som stråler frem i Guds barns karakter, i motsetning til mørket i det egenkjærlige hjerte, der Guds lys aldri har fått skinne inn. rett |