| I naturens tempel kapitel 4. Fra side 81. Fra side 79 i den engelske utgave. |
(81)I sin Bergpreken forklarer Jesus de grunnsetningene han hadde levd etter i hele sitt liv, for jødene hadde enda ikke forstått hva han ville lære dem. De kunne ikke fatte hvorfor han ikke brukte den veldige makten han hadde til å skaffe seg det som etter deres mening var livets største gode. Deres innstilling, motiver og metoder var det stikk motsatte av det som særpreget ham. Mens de hevdet at de var nidkjære for Guds lov, var det i virkeligheten sin egen ære de søkte, og Jesus ville gjøre det klart for dem at den som søker sin egen fordel, overtrer loven. rett (81)De prinsippene fariseerne levde etter, var ikke noe særpreget for dem, men har kjennetegnet det naturlige menneske til alle tider. Fariseernes innstilling finner vi igjen hos alle mennesker, og når Jesus fremholder forskjellen mellom hans egen livsinnstilling og den rabbinerne hadde, er hans undervisning like aktuell til alle tider. rett (82)På Jesu tid var fariseerne stadig opptatt av å komme i det best mulige forhold til Herren, for på den måten å sikre seg fremgang og ære i verden. De mente det var den naturlige lønn for et rettskaffent liv. Men de var samtidig svært omhyggelige med å la folk få se deres gode gjerninger, for på den måten å tiltrekke seg oppmerksomhet og få ros for fromhet. rett (82)Jesus irettesatte dem for at de stadig forsøkte å tiltrekke seg folks oppmerksomhet, og han fotklarte dem at Gud ikke godtar en slik dyrkelse. Den smiger og beundring de så ivrig søkte, og som folk belønnet dem med, ville bli den eneste lønn de noen gang ville komme til å motta. rett (82)"Men når du gjør en barmhjertighetsgjerning, skal du ikke la din venstre hånd vite hva din høyre hånd gjør, for at din barmhjertighetsgjerning kan være i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal selv belønne deg åpenlyst." (Matt. 6,3-4) Jesus sa ikke at alt godt som gjøres, alltid skal holdes hemmelig. Inspirert av Den Hellige Ånd skriver apostelen Paulus om de store offer som ble gitt av de kristne i Makedonia. Han la ikke skjul på de gode gjerningene som ved Guds nåde var blitt gjort, og dette ble til et oppmuntrende eksempel for andre. Og i et av sine brev til menigheten i Korint skrev han:"Og deres iver har tilskyndet mange andre."(2.Kor. 9,2) rett (82)Jesus forklarer selv hva han mener. Når vi gjør noe godt, må det ikke være for å få ros og ære av mennesker. Sann gudsfrykt leder aldri et menneske til å søke å gjøre seg bemerket. De som gjerne vil roses og smigres og som nyter den slags, er kristne bare i navnet. rett (83)Når Guds barn gjør noe som er godt, skal det ikke være for å bringe dem selv ros og ære, men for å ære ham som gir dem nåde og kraft til å gjøre det gode. Det er Den Hellige Ånd som leder oss til å gjøre det som er godt. Ånden blir gitt, ikke for å forherlige mennesket, men Gud. Når Jesu lys skinner inn i hjertet, vil munnen flyte over av lovsang og takk til Gud. Våre bønner, utøvelsen av våre plikter, vår godgjørenhet og vår selvforsakelse vil ikke være emne for vår samtale eller våre tanker. Jesus vil bli forherliget, våre egne interesser vil bli lagt til side, og Jesus vil være alt i alle. rett (83)Vi skal gi av hjertet, ikke for at menneskene skal se våre gode gjerninger, men av kjærlighet til dem som lider nød. Oppriktighet og hjertevarm godhet er motiver som teller i Guds øyne. Det menneske som er oppriktig i sin kjærlighet og helhjertet i sin gudsdyrkelse, er mer dyrebar for Gud enn gull fra Ofir. rett (83)Vi skal ikke være opptatt av lønnen vi skal få, men av hvordan vi på beste måte kan tjene andre. Likevel er det slik at godheten som blir vist med en slik innstilling, bærer lønnen i seg selv: "Og din Far som ser i det skjulte, skal selv belønne deg åpenlyst." (Matt. 6,4) Mens det er sant at Gud selv er den store lønn, som i seg selv omfatter alt annet, må vi ikke glemme at bare det mennesket som blir lik ham i karakter, kan motta ham og glede seg i ham. I samme utstrekning som vi gir oss selv til Gud for å tjene våre medmennesker, gir han seg selv til oss. rett (83)Ingen kan i sitt eget hjerte og liv gi rom for Guds velsignelser og la dem strømme ut til andre uten selv å bli rikt velsignet. Fjellsiden og slettelandet som fører vannet fra fjellet ned til sjøen, taper ikke noe på dette. Det de gir, får de hundrefold tilbake, for elver og bekker som bruser og strømmer, gjør det grønt og fruktbart på sin vei. Gresset langs elvebredden er friskere og mer grønt, trærne frodigere og blomstene flere enn noe annet sted. Selv i en tørr og varm sommer da mye annet visner, er plantene langs elvebredden friske og gresset grønt, et bilde på den lønnen Gud i sin nåde har for enhver som vil være en kilde som Herrens velsignelser kan strømme igjennom til andre mennesker. rett (84)Bibelen gir et eksempel på den velsignelsen de får som viser godhet mot de fattige."Er ikke dette den fasten Jeg har innsatt: … å dele ditt brød med den som sulter, så du leder de omflakkende fattige til ditt hus. Når du ser den nakne, så lar du ham få klær. Du trekker deg ikke unna dem som er av ditt eget kjød. Da skal ditt lys bryte fram som morgen-røden, din legedom skal snart springe ut... Herren skal alltid lede deg. På tørre steder skal Han mette din sjel... Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell, der vannet aldri svikter." (Jes. 58,6-11) rett (84)Den som viser godhet, opplever en dobbelt velsignelse. Mens han er til velsignelse for dem han hjelper, blir han selv enda mer velsignet. I sin nåde utvikler Jesus i ham karaktertrekk som vil rense, foredle og berike hans liv. Vennlige handlinger, utført i stillhet, vil binde hjerter sammen og føre mennesker nærmere til ham som all godhet og vennlighet stammer fra. Når vennlighet, kjærlighet og uegennytte preger et menneskes liv, betyr dette mye for andres lykke og glede i dagliglivet. Det vil til sist vise seg at den som setter sine egne interesser til side for å fremme andres ve og vel, selv om dette her i tiden er lite påaktet, vil i himmelen bli anerkjent som en som har samfunn med ham, herlighetens Herre, som var rik, men ble fattig for vår skyld. rett (85)Den godheten som er blitt vist, kan ha forekommet i all stillhet, men den virkningen det har hatt på utøverens karakter, kan ikke skjules. Den som helhjertet vil gjøre det gode, som et sant Guds barn, kommer i nært samfunn med Gud, og Guds Ånd påvirker hans sinn og skaper fred og harmoni. rett (85)Han som gir flere talenter til dem som har gjort forstandig bruk av det som var betrodd dem, gleder seg over å kunne godkjenne den trofaste tjenesten hans barn har utført ved Jesu nåde og kraft. De som har søkt å utvikle en fullkommen karakter ved å leve til velsignelse for andre, vil i den kommende verden høste hva de har sådd. Det verk som ble begynt på jorden, vil bli fullført i et høyere oghelligere liv som skal fortsette i all evighet. rett (85)Når du ber, skal du ikke være som hyklerne. rett (85)Fariseerne hadde faste bønnetider. Når de var ute, noe som ofte hendte, og den bestemte tiden kom, stanset de hvor de enn var, midt i folkemylderet på gaten eller på torvet, og leste der med høy stemme sine bønneformularer. Jesus irettesatte strengt slike former for andakt, som bare tjente til selvopphøyelse for utøveren. Men han talte ikke imot offentlig bønn, for han ba selv sammen med disiplene mens folket hørte på. Men han fremholder at personlig bønn ikke skal holdes offentlig. Vår bønn i stille andakt må ikke bli hørt av andre enn vår Gud som hører bønner. Nysgjerrige ører må ikke få anledning til å høre hva vi har å si ham. "Men du, når du ber, gå inn i ditt bønnerom!" (Matt. 6,6) Vi bør ha et sted for oss selv til personlig bønn. Jesus hadde bestemte steder hvor han hadde samfunn med Gud, og det samme burde vi ha. Vi behøver ofte å søke dit hvor vi kan være alene med Gud. rett (86) "Be til din Far, som er i det skjulte..." (Matt. 6,6)I Jesu navn kan vi komme frem for Gud med et barns fulle tillit. Vi behøvet ikke noe menneske som mellommann. Gjennom Jesus kan vi åpne vårt hjerte for Gud, som kjenner oss og elsker oss. rett (86)I lønnkammeret, der bare Gud ser og hører oss, kan vi åpne vårt hjerte for en kjærlig Far og fortelle ham om våre ønsker og lengsler. Og når det hersker stillhet og ro i sjelen, vil hans stemme tale til vårt hjerte. Han vender seg aldri bort fra et menneske i nød. rett (86) "…for Herren er overveldende rik på medlidenhet og barmhjertighet." (Jak. 5,11) Han venter med utrettelig kjærlighet på å høre de villfarendes bekjennelse, og han er rede til å tilgi dem. Han venter på et eller annet tegn på takknemlighet hos oss, likesom en mor venter på et takknemlig smil fra et elsket barn. Han vil vi skal forstå hvor høyt og inderlig han elsker oss. Han ber oss å regne med hans sympati i våre prøver, hans kjærlighet i vår sorg, hans legende kraft i vår sykdom, hans styrke i vår svakhet og hans rikdom i vår fattigdom. Aldri har noen som kom til ham, blitt skuffet. "De så opp til Ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet ikke av skam." (Sal. 34,6) rett (86)De som søker Gud i enrom, snakker med Herren om sin nød og ber ham om hjelp, vil ikke søke ham forgjeves. "Og din Far som ser i det skjulte, skal belønne deg åpenlyst." (Matt. 6,6)Når vi gjør Jesus til vår daglige ledsager, vil vi få erfare at vi er omgitt av krefter fra en usynlig verden, og ved å se på Jesus vil vi bli forvandlet så vi kommer til å ligne ham. Vi blir forvandlet ved beskuelse. Vårt sinn blir mildere, vi blir renset og foredlet og skikket for Guds rike. Et sikkert resultat av vårt inderlige samfunn med Herren vil være at vi kommer til å vokse i gudsfrykt, renhet og iver for hans sak. Vi vil be mer inderlig fordi vi forstår bedre. At Gud danner oss for sitt rike, vil vise seg i et mer virksomt og aktivt liv for ham. rett (87)Det menneske som hver dag vender seg til Gud i bønn for å finne hjelp, støtte og kraft hos ham, vil sette seg høye mål og ha en klar forståelse av sannhet og plikt, og en stadig lengsel etter rettferdighet. Hvis vi alltid har forbindelse med Gud, vil vi i vår omgang med andre mennesker kunne meddele noe av den freden, det lyset og den tryggheten som finnes i vårt eget hjerte. Den åndelige styrken vi oppnår ved bønn, og de iherdige forsøkene på å oppøve sinnet i omtanke og omsorg, bereder oss for våre daglige plikter og gir oss sinnsro under alle livets forhold. rett (87)Holder vi oss nær til Gud, vil han gi oss ord å si til sitt navns ære. Han vil lære oss en strofe av englenes sang, de som takker og lover vår Himmelske Far. Alt vi gjør i livet, vil være preget av lys og kjærlighet fra ham som bor i oss. Ytre vanskeligheter kan ikke påvirke det livet som leves i troen på Guds Sønn. rett (87)Når dere ber, så bruk ikke meningsløse gjentagelser, slik hedningene gjør. rett (87)Hedningene mente at deres bønner hadde kraft i seg selv til å sone for synd. Jo lengre bønnen var, desto større virkning hadde den. Hvis de kunne bli helliggjort ved det de selv hadde utrettet, ville det være noe hos dem selv som de kunne glede seg over og være stolte av. Denne form for bønn grunner seg på tanken om at mennesket kan frelse seg selv, og denne tanken er selve fundamentet for all falsk religion. Fariseerne hadde overtatt dette hedenske synet på bønnen, og det er slett ikke ukjent i dag heller, selv blant dem som bekjenner seg til å være kristne. Oppramsingen av bønneformularer, av bestemte uttrykk vi har vennet oss til å bruke når vi ikke føler noe sant behov for Guds hjelp, er ikke bedre enn hedningenes "mange ord". rett (88)Bønnen kan ikke brukes som et soningsmiddel for synd. Den har ingen egenverdi og ingen kraft i seg selv. Alle de vakre ordene er verdiløse om de ikke er et sant uttrykk for hjertets lengsel. Troens bønn er den som kommer fra et oppriktig hjerte, når vår inderlige lengsel etter Guds nåde og hjelp blir tolket med enkle ord, på samme måte som vi ville be en jordisk venn om en hjelp vi venter at han kan og vil gi. Gud ønsker ikke våre høflige og ærbødige fraser, men det tause rop fra et hjerte som er knust av synd og som kjenner sin absolutte hjelpeløshet - en slik bønn finner alltid veien til vår nådige Far i Himmelen. rett (88)Når dere faster, så vær ikke som hyklerne, som faster med et trist ansikt. rett (88)Den fasten Guds ord pålegger oss, er noe annet og mer enn en ren formsak. Den består ikke bare i å la være å spise eller å kle seg i sekk og aske. Den som faster i virkelig sorg over synd, vil ikke ønske å tiltrekke seg oppmerksomhet. rett (88)Hensikten med den fasten Gud vil vi skal praktisere, er ikke å plage kroppen som straff for synd vi har gjort, men å hjelpe oss til å forstå syndens uhyggelige natur, ydmyke oss for Gud og gi oss del i hans nåde og kjærlighet. Til det gamle Israel sa han: "Så flerr deres hjerte og ikke deres klær! Vend om til Herren deres Gud..."(Joel 2,13) rett (88)Vi oppnår ingen fordeler ved botsøvelser, eller ved å smigre oss med at vi ved gode gjerninger skal fortjene eller kjøpe oss en plass i Guds rike. Da man engang spurte Jesus:"Hva skal vi gjøre for at vi kan utføre Guds gjerninger?" svarte han: "Dette er Guds gjerning, at dere tror på Ham som Gud har sendt." (Joh. 6,28-29) Omvendelse vil si å gi avkall på våre egne interesser og vende oss til Jesus. Når vi tar imot Jesus slik at han kan leve sitt liv i oss, viser dette seg i gode gjerninger. rett (89)Jesus sa: "Men du, når du faster, da salv hodet ditt og vask ansiktet ditt, slik at du ikke viser deg fastende for menneskene, men bare for din Far som er i det skjulte." (Matt.6,17-18) Alt vi gjør til Guds ære, skal vi gjøre med glede, ikke nedtrykte og motløse. Det er ikke noe trist ved Jesu religion. En kristen som går omkring med et bedrøvet ansikt, gir inntrykk av at han er blitt skuffet av Herren. Han hevder kanskje at han er et Guds barn, men med sin dysterhet og sitt tungsinn gir han verden det inntrykk at han i virkeligheten er foreldreløs. rett (89)Jesus vil at vi skal gjøre det klart for menneskene hvor stort og godt det er å være et Guds barn. Det vi må forsake, og våre personlige indre kamper, skal være en sak mellom Jesus og oss. Legg byrden ved foten av korset og fortsett på ferden, idet du gleder deg over å ha opplevd kjærligheten fra ham som elsket oss først. Andre mennesker vil kanskje aldri få vite hva som i det skjulte foregår mellom deg og Gud, men resultatet av Åndens verk i hjertet vil bli åpenbart for alle, for han "som ser i det skjulte, skal belønne deg åpenlyst." (Matt. 6,18) rett (89)Samle dere ikke skatter på jorden. (89)Penger var jødenes store interesse. Verdsligheten tok Guds og religionens plass i deres hjerte. Slik er det også nå. Lysten etter å bli rik er som et berusende middel. Den ødelegger alle gode egenskaper i menneskene og fører dem i fortapelsen. I Satans tjeneste blir livet fullt av bekymring, vanskeligheter og slit, og det for å samle seg noe man bare har en kortvarig glede av. Jesus sa: "Samle dere skatter i Himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være."(Matt. 6,20-21) rett (90)Han ga dette gode rådet: "Samle dere skatter i Himmelen." Det er i vår egen interesse å samle skatter i Himmelen. Det er det eneste av alt vi eier, som virkelig er vårt eget. Det vi samlerder, kan ikkeødelegges. Ild og vann kan ikke ødelegge det, tyver kan ikke stjele det, og møll og rust kan ikke skjemme det, for det er i Guds varetekt. rett (90)Paulus snakker om en form for rikdom som Jesus setter særlig pris på: "…hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige..." (Ef. 1,18) Jesu disipler blir kalt hans juveler, hans kostelige skatt. Han sier: "For de skal være som juvelene i en krone…" (Sak. 9,16) For Jesus er hans folk i deres renhet og fullkommenhet lønnen for alle hans lidelser, hans fornedrelse og hans kjærlighet, og de øker hans egen herlighet. All herlighet stråler ut fra ham. rett (90)Vi har fått den store forretten å kunne forene oss med ham i frelsesverket og dele med ham den rikdom hans død og lidelser har vunnet. Apostelen Paulus skrev til de kristne i Tessalonika: "For hvem er vårt håp, vår glede eller kransen vi kan rose oss av? Er det ikke nettopp dere som skal stå framfor Herren Jesus Kristus ved Hans gjenkomst? For dere er vår ære og glede." (1.Tess. 2,19-20) Dette er den rikdom Jesus vil vi skal arbeide for å samle. Karakteren er livets store høst. Og ethvert ord og enhver handling som kan tenne en lengsel i et menneskes sinn etter en plass i Guds rike, ethvert forsøk på å danne en kristen karakter, er å samle seg skatter i Himmelen. rett (91)Der din skatt er, vil også ditt hjerte være. I alt vi gjør for å gagne andre, gagner vi oss selv. Den som bruker penger og tid på å fremme Guds verk på jorden, interesserer seg for dette og ber for det, ber for de menneskene som på den måten kan nåes. Han gjør det av kjærlighet til sine medmennesker, og det stimulerer ham samtidig til å søke Gud mer inderlig for at han kan bli i stand til å tjene dem enda bedre. rett (91)På verdens siste dag, når all jordisk rikdom skal forgå, vil den som har samlet seg skatter i Himmelen, få se hva han har vunnet ved sitt liv her på jorden. Har vi lyttet til Jesu ord, skal vi få møte mennesker som er blitt frelst ved vårt arbeid for Guds rike, når vi samles rundt den store, hvite tronen. De vil fortelle oss at de igjen har vært redskaper til å vinne andre, og disse igjen andre. En stor skare som er frelst som et resultat av vårt arbeid for Herren. Og der vil de legge sine kroner ned ved Jesu føtter og prise og love ham i all evighet. Hvilken glede det vil være for en Jesu medarbeider å se disse menneskene som skal få del i Frelserens herlighet. Himmelen vil bli et herlig sted for den som her på jorden har vært trofast i arbeidet for andre menneskers frelse. rett (91)"Hvis dere da altså ble oppreist med Kristus, så søk de ting som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.(Kol. 3,1) rett (91)Hvis altså ditt øye er godt, vil hele kroppen din være lys. rett (91)Frelseren krever at vi skal tjene Herren med et helt og udelt hjerte. Hvis vi ærlig og oppriktig og urokkelig søker sannheten for å følge den, hva det enn vil koste oss, vil Gud lede oss til sannheten. Sann gudsfrykt begynner når et menneske avstår fra å gå på akkord med synden. Da vil vi av hjertet si med apostelen Paulus: "Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus." (Fil. 3,13-14) "Ja, så visst regner jeg alt som tap sammenlignet med det som er så mye mer verd, kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre. På grunn av Ham har jeg lidd tap på alt, og jeg regner det som søppel, for at jeg skal vinne Kristus." (Fil. 3,8) Men når vårt øye et blindt fordi vi er fulle av egenkjærlighet, er det bare mørke. "Men dersom ditt øye er ondt, vil hele kroppen din være full av mørke." (Matt.6,23) Det var dette forferdelige mørke som fylte jødene med en hårdnakket vantro, og gjorde det umulig for dem å forstå hans vesen og oppgave, han som var kommet for å frelse dem fra deres synd. rett (92)Gir vi etter for en fristelse, så begynner det med at vi slipper usikkerheten inn i vårt sinn og vakler i vår tillit til Gud. Hvis vi ikke bestemmer oss for å overgi oss helt til Gud, er vi i mørke. Hvis vi står imot på noe punkt, lar vi en dør være åpen hvor Satan kan komme inn og lede oss på avveier med sine fristelser. Han vet at hvis han kan formørke vårt åndelige syn så at vi ikke kan se Gud, har vi ikke lenger noe vern mot synden. rett (92)Hvis syndig begjær har makt over oss, viser det at vi bedrar oss selv. Hver gang vi gir etter for slikt begjær, kommer vi lenger bort fra Gud. Følger vi den veien som Satan leder oss inn på, beveger vi oss i syndens mørke. For hvert skritt vi tar, blir mørket tettere og vårt åndelige syn stadig mer sløvet. rett (93)Den samme loven gjelder både for det åndelige og det fysiske liv. Hvis en person lever i stadig mørke, vil han til slutt miste synsevnen. Han vil komme til å leve i et mørke som er tettere enn den svarteste natten, og selv den klareste dagen vil ikke gi ham noe lys. Han "vandrer i mørket. Og han vet ikke hvor han går, for mørket har forblindet hans øyne." (1.Joh. 2,11) Ved stadig å velge det onde og med vilje nekte å lytte til Guds kjærlige stemme, vil et menneske miste lysten til det gode og lengselen etter Gud. Selve evnen til å ta imot lyset fra Himmelen blir borte. Og selv om Guds kjærlige stemme fremdeles kaller på ham, og lyset fra Himmelen skinner klarere enn noen gang, vil stemmen lyde for døve ører og lyset falle på blinde øyne. rett (93)Gud slipper aldri det mennesket som velger å gå syndens vei, så lenge det et det minste håp om frelse. Mennesket vender seg bort fra Gud, ikke Gud fra mennesket. Vår Himmelske Far følger oss med sitt kall, sine advarsler og sine løfter om tilgivelse, helt til det ikke lenger nyttet å gi flere anledninger. En person bestemmer sin egen skjebne. Står han Guds Ånd imot i dag, vil det bli vanskeligere neste gang å ta imot Guds lys, selv om det kommer med større styrke. Slik går han videre trinn for trinn inntil han ikke lenger ser lyset, og Den Hellige Ånd taler for døve ører. Da er selv "lyset som er i deg" (Matt. 6,23) blitt til mørke. Sannheten han kjente, er blitt så forvansket at den faktisk øker mørket inne i ham. rett (93)Ingen kan tjene to herrer.Jesus sier ikke at menneskene ikke vil eller ikke skal tjene to herrer, men at de ikke kan. Det et ikke noen sympati eller noe fellesskap mellom det som hører Guds rike til, og begjæret etter penger. Der hvor den kristnes samvittighet varsler ham om at han må væte på vakt, at det et noe han må gi avkall på og at han må stanse, nettopp der går den uomvendte videre og følger sine lyster. På den ene siden av skillelinjen står Jesu barn som nekter å følge sine naturlige tilbøyeligheteter til det onde, og på den andre siden de uomvendte som gir etter for sine lidenskaper, følger alle motens luner og beruser seg i det Gud har forbudt. På den siden av skillelinjen har den kristne ikke noe å gjøre. rett (94)Ingen kan væte nøytral. Det finnes ingen middelvei for dem som hverken elsker Gud eller vil tjene rettferdighetens fiende. Kristus bor i Guds barn, han arbeider og virker gjennom deres evner og krefter. Deres vilje må være underlagt hans vilje, og de må være ledet av hans Ånd. Da lever de ikke lenger selv, men Jesus lever i dem. Den som ikke overgir seg helt til Gud, blir ledet av en annen makt og lytter til en annen stemme, en stemme med helt andre forslag. En halvhjertet tjeneste stiller oss på fiendens side og gjør oss til virksomme redskaper for mørkets makter. Når mennesker som utgir seg for å være Jesu stridsmenn, slutter seg til Satans hær og fremmer hans sak, beviser de at de er Jesu fiender. De svikter sitt hellige kall. De blir et bindeledd mellom Satan og Jesu sanne stridsmenn, og gjør det mulig for fienden å stjele Guds barns hjerter. rett (94)Lastens mektigste festning i denne verden er ikke den dypt falne synder eller menneskevrakene, men det mennesket som tilsynelatende er hederlig, rettskaffent og gudfryktig, men som nærer en synd eller ligger under for en eneste last. For en person som i det skjulte kjemper mot en eller annen mektig fristelse, som står på selve avgrunnens rand, er et slikt eksempel den største fristelse han kan komme ut for. Den som har en klar forståelse av hva Gud krever, men likevel med vilje overtrer et av Guds bud, har gjort seg selv til en lokkedue for synden. Alle gode egenskaper et menneske kan ha, vennlighet, åpenhet og sympati, ja, selv det gode han gjør, kan bli Satans midler til å lokke andre mennesker i fordervelsen og fortapelsen. rett (95)Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er vår Fars kjærlighet ikke i ham. For alt som er i verden, kjøttets lyst, øynenes lyst og stoltheten i livet, er ikke av vår Far, men av verden.(1.Joh. 2,15-16) rett (95)Vær ikke bekymret. Jesus minnet sine tilhørere om fuglene som synger sine lovsanger og ikke er tynget av bekymrede tanker. " De verken sår, høster eller samler i hus," og likevel sørger deres store Far for at de får alt de trenger. Og så stiller han spørsmålet: "Er ikke dere av større verdi enn dem?"(Matt. 6,26) rett (95)Fjellsidene og slettene var fulle av de vakreste blomster, og Jesus pekte på de duggfriske, vakre vekstene og sa: "Se på liljene på marken, hvordan de vokser."(Matt. 6,28) Vi mennesker kan lage kunstige blader og blomster og forsyne dem med de vakreste farger, men vi kan ikke gi liv til et eneste blad eller en eneste blomst. Enhver blomst langs veikanten har fått liv fra den samme som skapte stjernene på himmelen. Gjennom alt Gud har skapt, pulserer livet fra Skaperens store hjerte. Blomstene på marken får klær som er mer praktfulle enn de som noen jordisk konge har båret. "Hvis nå Gud kler gresset på marken på denne måten, det som står i dag og blir kastet i ovnen i morgen, skal Han ikke mye mer kle dere, dere lite troende?"(Matt. 6,30) rett (96)Han som skapte blomstene og ga spurven evnen til å synge, han sier: "Se på liljene," og "se på himmelens fugler." Ved de vakre tingene ute i naturen kan du lære mer om Guds visdom enn den lærdeste teolog kan meddele deg. På liljens kronblader har Gud skrevet et budskap på et språk som ditt hjerte bare kan lese hvis du har lært å legge vekk mistillit, egenkjærlighet og tærende bekymring. Hvorfor tror du han har gitt deg fuglene som synger så vakkert, og de nydelige blomstene? Det er fordi hans hjerte er så fullt av kjærlighet, og fordi han så gjerne ville gjøre livsstien din lys og glad. Du kunne ha alt du behøver for å leve, uten å behøve blomster og fugler, men Gud var ikke tilfreds med å gi deg bare det du behøver for å kunne eksistere. Han har fylt himmel og jord med alt som er vakkert, for å fortelle at han elsker deg. Likevel er alt det vakre vi ser, bare som et svakt glimt av hans egen herlighet. Men når han har ødslet slik med velformede, vakre ting i naturen for at du skal være lykkelig og finne glede, hvordan kan du da tvile på at han også vil sørge for deg med alt du behøver? rett (96) "Se på liljene!" Enhver blomst som åpner seg mot solskinnet, lyder de samme mektige lovene som styrer stjernene på deres baner. Hvor enkelt og vakkert og godt er ikke dens liv! Gud bruker blomstene som eksempel på den vakre karakteren en kristen skulle ha. Han som har gitt blomstene slik skjønnhet, er langt mer interessert i å kle vår sjel i Kristi vakre karakter. rett (97)Jesus sier at vi skal se på hvordan liljene vokser. De spirer frem fra den kalde, mørke jorden eller det grumsete slammet i elven, og folder seg ut i skjønnhet og med vellukt. Hvem kunne drømme om mulighetene for at slik skjønnhet kunne eksistere i den stygge blomsterløken? Men når Guds liv som skjuler seg i den, spirer frem i solskinn og regn, undrer menneskene seg over at noe så vakkert kan vokse frem. På samme måten vil Guds liv spire frem og folde seg ut i ethvert menneske som tar imot hans nåde, den som gis like fritt og er tillike stor velsignelse for alle som regn og solskinn. Det er Guds ord som skaper blomstene, og det samme ord vil utvikle Åndens frukter i deg. rett (97)Guds lov er kjærlighetens lov. Han har omgitt deg med skjønnhet for å lære deg at han ikke har satt deg her i verden bare for at du skulle streve med å skaffe deg alt som hører med til livets opphold, men for at du med Jesu kjærlighet skulle gjøre livet lyst og godt og vakkert. I likhet med blomstene skal du glede andre ved at du i kjærlighet gjør godt mot dem. Fedre og mødre skulle la barna lære av blomstene. Ta dem ut i hagen, ut på marken og ut under de skyggefulle trærne, og lær dem å lese i naturens bok om Guds kjærlighet. La tankene om ham bli knyttet til fuglene og blomstene og trærne. Lær barna å se Guds kjærlighet i alt som er godt og vakkert. Gjør din tro og din religion vakker og tiltalende for dem. La vennlighetens lov beherske din munn. rett (97)Lær barna å forstå at de ved Guds store kjærlighet kan bli til nye mennesker, komme til å ligne ham. Vis dem at han ønsker at deres liv skal være like vakkert som blomstenes. Når de plukker vakre blomster, bør dere fortelle dem at han som skapte blomstene, er enda vakrere. På den måten vil deres hjerte bli knyttet til ham. Han vil da bli for dem en daglig ledsager og en kjær venn, og deres liv vil bli rent som hans. rett (98)Søk først Guds rike. (98) "For alt dette søker hedningene etter. Men deres Himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg." (Matt. 6,32-33) Jeg er kommet for å åpne kjærlighetens, fredens og rettferdighetens rike for dere. Du må åpne ditt hjerte og ta imot dette riket og la det som hører Gud til være din største interesse. Det er riktignok et åndelig rike, men du behøver ikke å frykte for at du skal lide noen nød av den grunn. Hvis du overlater deg helt til Gud for å tjene ham, vil han som har all makt i Himmel og på Jord, sørge for deg med alt du trenger. rett (98)Jesus mener ikke å si at vi ikke skal arbeide, men at han skal være den største og den første i vårt liv. Vi må ikke søke noe arbeid eller ta del i noen fornøyelse som på noen måte skulle kunne hindre utviklingen av hans rettferdighet i vår karakter og vårt liv. Alt vi gjør, må vi gjøre helhjertet, som for Herren. rett (99)Da Jesus var her på jorden, helliget han dagliglivet ved at han alltid levde sitt liv til Guds ære, og i alle forhold underordnet seg Faderens vilje. Når vi følger hans eksempel, er hans løfte til oss at alt vi behøver i dette liv, skal vi få "i tillegg". Fattigdom og rikdom, sykdom og sunnhet, enfoldighet og klokskap. Gud vil i alle forhold i livet lede den enkelte av oss i sin nåde. rett (99)Gud kan hjelpe enhver som søker ham, hvor stor vår åndelige eller fysiske nød enn er. Himmel og Jord skal forgå, men den som lever med Gud, skal i all evighet få være hos ham. "Og verden forgår, det samme gjør verdens lyst. Men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid." (1.Joh. 2,17) I Guds stad er det porter av gull, og de vil åpne seg for den som her på jorden lærte å søke Gud om hjelp, som ble ledet av ham, og som fikk trøst og hjelp og nytt håp i alle livets vanskelige forhold. Englene vil hilse ham velkommen med sang, og han skal få nyte frukten av livets tre. "For fjellene skal vike, og haugene skal rokkes, men Min barmhjertighet skal ikke vike fra deg, og Min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, Han som forbarmer seg over deg."(Jes. 54,10) rett (99)Vær derfor ikke bekymret for morgendagen! For morgendagen skal bekymre seg for det som hører den til. Hver dag har nok med sin egen plage. (100)Når vi påtar oss å ordne og styre med våre egne affærer og det ansvar vi har å bære, og stoler på at vår egen visdom skal gi oss fremgang, bærer vi en byrde som Gud ikke har lagt på oss, og vi forsøker å bære den uten hans hjelp. Vi tar da på oss et ansvar som hører Gud til, og setter oss faktisk i hans sted. Da har vi all grunn til å være bekymret, og vi bør regne med farer og tap, som da nødvendigvis må komme. Men når vi virkelig tror at Gud elsker oss og bare vil det som er godt for oss, da slutter vi med å bekymre oss for fremtiden. Vi kommer til å stole på Gud som et barn stoler på gode foreldre. Da vil våre vanskeligheter og plager forsvinne, for vår vilje vil være underlagt Guds vilje. rett (100)Jesus har ikke lovet oss hjelp til å bære morgendagens byrder i dag. Han har sagt: "Min nåde er nok for deg." (2.Kor. 12,9) Det er som med mannaen i ørkenen. Nåden gis for dagen i dag, for dagens behov. Som Israels barn gjorde det på sin pilegrimsvandring, skal vi hver dag finne brødet fra Himmelen etter som vi behøver det. rett (100)Bare en dag om gangen er vår dag, og vi må leve den dagen med Gud. For denne ene dagen må vi overlate til Jesus alle våre plager og alt som skal gjøres, legge all vår byrde på ham, for han har omsorg for oss. "For Jeg vet hvilke tanker Jeg tenker om dere, sier Herren, tanker til fred og ikke til noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp." (Jer. 29,11) "Hvis dere vender om og hviler, skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være."(Jes. 30,15) rett (100)Hvis du hver dag søker Herren og omvender deg til ham, hvis du selv velger å være fri og glad i Gud, hvis du hver dag med et villig hjerte tar imot hans innbydelse og bærer Kristi åk, lydighetens og tjenestens åk, vil alle dine klager forstumme og alle dine vanskeligheter forsvinne, alle de uløselige problemene du nå er stilt overfor, vil finne sin løsning. rett |