| I naturens tempel kapitel 5. Fra side 103. Fra side 102 i den engelske utgave. |
(103)Derfor skal dere be slik. (103)Disiplene ble dypt grepet da de hørte hvordan han ba. De hadde ofte lagt merke til at han tilbrakte mange timer alene i samtale med Gud. Hele dagen lang tjente han folket som trengte seg omkring ham, og han var også opptatt med å imøtegå rabbinernes farlige villfarelser. Han måtte ofte arbeide uten engang å kunne ta en pause, og han ble ofte så sliten at hans mor og brødre og selv hans disipler var redde for at han skulle komme til å sette livet til. Men når han kom tilbake fra bønnestunden etter den strevsomme dagen, la de merke til at det hvilte fred over ansiktet hans, og hele mennesket syntes å ha fått ny kraft og styrke. rett (104)Etter slike bønnestunder med Gud sto han dag etter dag frem for å bringe menneskene lyset fra Himmelen. Og disiplene hadde kommet til å se en sammenheng mellom hans bønneliv og den kraft det var i hans ord og gjerning. Og mens de nå lyttet til hans bønn, følte de seg små og ydmyke. De følte mer enn noen gang før hvordan de selv kom til kort, og da han var ferdig med å be, sa de til ham: "Herre, lær oss å be." (Luk. 11,1) rett (104)Jesus lærer dem ikke noen ny slags bønn. Han gjentar hva han før hadde undervist dem om. Det var som om han ville si at det de behøvde, var å forstå det han alt hadde gitt dem. I den bønnen var det en dypere mening som de ennå ikke hadde fått tak i. rett (104)Men det var ikke Frelserens hensikt at vi skulle begrense oss til å bruke bare de samme ordene han benyttet. Han hadde gjort seg til ett med menneskeheten, og han gir oss en mønsterbønn, med ord så enkle at et lite barn kan lære den, men med en mening så dyp at selv det største menneske aldri fullt ut vil kunne fatte den. Han lærer oss at vi skal komme til Gud med vår takk, at vi skal fortelle ham hva vi behøver, bekjenne vår synd og be om den nåden han har lovet oss. rett (105)Derfor skal dere be slik: Vår Far, Du som er i Himmelen! (105)Han forkynner den vidunderlige sannheten som er så full av oppmuntring og trøst, at Gud elsker oss som han elsker sin egen Sønn. Dette er også hva Jesus sa i sin siste bønn for disiplene: Du har "elsket dem, slik som Du har elsket Meg". (Joh. 17,23) rett (105)Satan krever verden som sin egen eiendom, og han har hersket over den som en grusom tyrann. Men med en eneste mektig gjerning har Guds Sønn omsluttet den med sin kjærlighet og igjen forenet den med Guds rike. Kjeruber og serafer, sammen med alle de utallige skarer på de syndfrie klodene, sang lovsanger til Gud og Lammet da denne seieren var sikret. De jublet over at en frelsesvei var blitt funnet for dem som hadde falt i synd, og over at Jorden ville bli forløst fra syndens forbannelse. Hvor mye større årsak har vel ikke vi til å glede oss, vi som er gjenstand for en slik kjærlighet? rett (105)Hvorfor skulle vi la oss plage av tvil og usikkerhet og føle at vi ingen far har? Det var for å frelse dem som hadde overtrådt Guds lov, at Jesus ble menneske. Han ble som en av oss, for at vi skulle ha evig fred og ro. Vi har en talsmann i Himmelen, og den som tar imot ham som sin personlige frelser, behøver ikke lenger å bære på syndebyrden. rett (105) "Elskede, nå er vi Guds barn." (1.Joh. 3,2) "…og hvis vi er barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med Ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med Ham." (Rom. 8,17)"Og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli, men vi vet at når Han blir åpenbart, skal vi bli lik Ham, for vi skal se Ham som Han er." (1.Joh. 3,2) rett (106)Det første skritt på veien til Gud er å forstå den kjærligheten han har til oss, og å tro på den. Det er også hans kjærlighet som drar oss til ham. rett (106)Den som blir grepet av Guds kjærlighet, vil finne at egenkjærligheten blir renset ut av hjertet. Når vi kaller Gud vår Far, må alle andre Guds barn bli våre søsken. Vi hører alle med til den samme menneskehet, vi er alle medlemmer av den samme store familien. Når vi ber til Gud, skal vi be for andre like mye som for oss selv. Den som bare søker hjelp for seg selv, ber ikke rett. rett (106)Den evige Gud har gitt deg den forrett å kalle ham Far når du kommer frem for ham i bønn. Du må forstå hva dette betyr. Ingen far og mor har noen gang tatt seg så kjærlig av et barn som kommer på villspor, som Skaperen tar seg av den som faller i synd. Ikke noe menneske har noen gang søkt den villfarende med slik inderlig kjærlighet. Gud bor i ethvert hus. Han hører hvert ord som blir sagt, og han lytter til hver bønn som blir bedt. Han lever med i hvert menneskes sorg og skuffelse, og legger nøye merke til hvordan far og mor, søster og bror, venn og nabo blir behandlet. Han sørger for oss med alt vi behøvet, og våre åndelige behov blir mer enn tilfredsstilt ved hans kjærlighet og nåde. rett (106)Men hvis du kaller Gud din Far, erkjenner du at du er hans barn, at du er villig til å la deg lede av hans visdom, og være lydig i alt, og at du forstår at hans kjærlighet er en evig kjærlighet. Du vil godta hans plan for ditt liv. Som Guds barn vil hans ære, hans karakter, hans familie og hans gjerning være det viktigste for deg. Du vil med glede bekjenne deg til å være hans barn, og vitne om det for alle som tilhører hans familie. Med glede vil du utføre enhver tjeneste, selv den ringeste, bare den kan ære ham eller gagne din neste. rett (107) "Som er i Himmelen." Han som Jesus ber oss kalle "vår Far", "…er i Himmelen. Han gjør alt som behager Ham." (Sal. 115,3) Vi kan trygt overlate oss til hans omsorg og si med salmisten: "Den dag jeg frykter, vil jeg stole på Deg." (Sal. 56,4) rett (107)La Navnet Ditt helliges. (107)Men det å hellige Herrens navn betyr mye mer. Som jødene på Jesu tid kan vi godt vise den største utvortes ærbødighet for Gud, og likevel stadig vanhellige hans navn. Herren er "Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet... Han tilgir misgjerning og overtredelser og synd." (2.Mos. 34, 6-7) Om Guds folk heter det: "Og dette er navnet hun skal kalles med: HERREN, VÅR RETTFERDIGHET." (Jer.33,16) Dette navnet får enhver Jesu etterfølger. Det er Guds barns arv. Familien bærer farens navn. Da Israel befant seg i stor nød og trengsel, ba profeten Jeremia: "… vi er kalt ved Ditt navn. Forlat oss ikke!" (Jer. 14,9) rett (108)Dette navnet blir helliget av Himmelens engler og av dem som bor på de syndfrie klodene. Når du ber: "La Navnet Ditt helliges," ber du om at det må bli helliget i denne verden også, helliget i deg. Gud har for mennesker og engler anerkjent deg som sitt barn. Be om at du ikke må spotte "det gode navnet som dere er kalt ved". (Jak. 2,7) Gud sender deg til denne verden som sin representant. Ved alt du gjør, skal Guds navn bli kunngjort. Denne bønnen krever av deg at du får hans karakter. Du kan ikke hellige hans navn, du kan ikke være hans representant i verden, hvis du ikke i din karakter og i ditt liv representerer selve Guds liv og karakter. Dette kan du bare nå frem til når du tar imot Jesu nåde og rettferdighet. rett (108)La riket Ditt komme. (108)Jesu disipler trodde at han var kommet for å opprette sitt herlighetsrike, og at det ville skje veldig snart. Men Jesus lærte dem ved denne bønnen at det ikke skulle opprettes på den tiden. De skulle be om rikets komme som noe som hørte fremtiden til. Men denne bønnen var også et løfte til dem. Selv om de ikke skulle få oppleve at Guds rike kom i deres tid, var selve den kjensgjerningen at Jesus lærte dem å be om dette, et bevis for at det ville komme på den tid Gud bestemte. rett (109)Guds nåderike blir derimot opprettet nå. Dag for dag skjer det at hjerter som har vært fulle av synd og opprør, åpner seg for Guds kjærlighet. Men den fullstendige opprettelsen av hans herlighetsrike vil ikke finne sted før Jesus kommer tilbake til jorden. "Deretter skal riket og herredømmet, og storheten til rikene overalt under himmelen, bli gitt til folket, Den Høyestes hellige." (Dan. 7,27) Da skal de arve "det riket som er gjort ferdig… fra verdens grunnvoll ble lagt." (Matt. 25,34) Da vil Jesus selv ta makten og herske over denne verden. rett (109)Himmelens porter skal igjen åpne seg, og med tusen ganger tusen og ti tusen ganger ti tusen hellige ledsagere vil vår Herre komme som Kongenes Konge og Herrenes Herre. Jehova Immanuel skal "være Konge over hele jorden. På den dagen skal det være slik: «Herren er Én», og Hans navn ett.""(Sak. 14,9) "Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal være Hans folk. Gud selv skal være hos dem og være deres Gud." (Åp. 21,3) rett (109)Men før han kommer igjen, skal dette evangelium om riket "bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme." (Matt. 24,14) Hans rike vil ikke komme før budskapet om hans nåde er blitt forkynt over hele jorden. Når vi overgir oss til Gud og er med å vinne andre mennesker for hans sak, fremskynder vi hans rikes komme. Det er de som helliger seg til hans tjeneste og sier: "Se, her er jeg. Send meg!" (Jes. 6,8) De er med i arbeidet for å "åpne øynene deres så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få syndenes tilgivelse og en arv blant dem som er helliget ved troen på Meg." (Apg. 26,18) Bare de kan av hjertet be: "La Riket Ditt komme." (Matt. 6,10) rett (110)La viljen Din skje på Jorden, slik som i Himmelen. Men i Himmelen blir ikke denne tjenesten utført fordi loven tvinger dem til det. Da Satan gjorde opprør mot Guds lov, kom tanken om at det eksisterte en slik lov, som noe de ikke før hadde vært opptatt av. Englene utfører sin tjeneste som barn, ikke som tjenere. Der er fullkommen harmoni mellom dem og deres skaper. Lydigheten er ikke noen byrde for dem. De tjener Gud med glede fordi kjærligheten til ham er grunnlaget for deres tjeneste. Slik vil også ethvert menneske som Jesus, håpetom herlighet, bor i, kunne si med ham: " Å gjøre Din vilje, Min Gud, er Min lyst, og Din lov er i Mitt indre." (Sal. 40,9) rett (110)"La viljen Din skje på jorden, slik som i Himmelen," (Matt. 6,10) er en bønn om at den ondes herredømme her på jorden må ta slutt, at synden for evig må bli tilintetgjort, og at rettferdighetens rike må bli opprettet. Da vil det på Jorden som i Himmelen være en glede å tjene Gud. rett (110)Gi oss i dag vårt daglige brød. (111)Men du er som et barn som ennå ikke har fått råderett over arven. Gud overlater ikke din dyrebare eiendom til deg, for at ikke Satan med sin list skal bedra deg, slik han bedro det første menneskepar i Edens hage. Kristus holder den i sikker forvaring for deg, så ødeleggeren ikke kan komme til den. Som et barn skal du likevel få det du behøver dag for dag. Hver dag må du be: "Gi oss i dag vårt daglige brød". (Matt.6,11) rett (111)Du skal ikke være bekymret om du ikke har nok for i morgen. Du har fått et sikkert løfte om at han vil gi deg det du behøver. David sier: "Jeg har vært ung, og er nå gammel. Men jeg har aldri sett den rettferdige forlatt eller hans etterkommere tigge om brød." (Sal. 37,25) Den Gud som sendte ravnene med mat til Elias ved bekken Krit, vil ikke glemme en eneste av sine trofaste, selvoppofrende barn. Om den som vandrer i rettferdighet, er det skrevet: "Han får sitt brød, og vannforsyningen er trygg." (Jes. 33,16) "De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og selv i dager med hungersnød skal de mettes." (Sal. 37,20) "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga Ham for oss alle, hvordan skal Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?" (Rom. 8,32) rett (111)Han som tok seg av sin mor da hun var blitt enke, som lettet hennes byrder og hjalp henne med å sørge for familien i Nasaret, han sympatiserer med enhver mor som strever med å skaffe sine barn det de trenger. Han som hadde medlidenhet med folket fordi de var "ille medfarne og forkomne", han ynkes fremdeles inderlig over dem som er fattige og lider nød. Hans hånd er utstrakt mot dem alle til velsignelse, og i den bønnen han ga oss gjennom sine disipler, lærer han oss at vi skal huske på de fattige. rett (112)Når vi ber: "Gi oss i dag vårt daglige brød" (Matt.6,11),ber vi ikke bare for oss selv, men også for andre. Vi erkjenner at det Gud gir oss, ikke bare er for oss. Gud betror oss det for at vi skal gi de sultne mat. I sin godhet har han sørget for de fattige. Og han sier: "Han sa også til ham som hadde innbudt Ham: "Når du innbyr til middag eller et kveldsmåltid, så be ikke vennene dine, brødrene dine, slektningene dine eller de rike naboene dine… Men når du holder et gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme og blinde. Og du skal være salig, for de kan ikke gi deg noe til gjengjeld. Men du skal få gjengjeld i de rettferdiges oppstandelse.""(Luk. 14,12-14) rett (112)"Og Gud er mektig til å la all nåde komme til dere i overflod, så dere alltid og i alle forhold skal ha nok av alt som trengs og kan ha overflod til all god gjerning." "Men dette sier jeg, den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt. Og den som sår rikelig, skal også høste rikelig." (2.Kor. 9,8 og 6) rett (112)Bønnen om daglig brød gjelder ikke bare det vi trenger rent fysisk for å oppholde det livet vi her lever.Den gjelder også vår åndelige føde, som er en forutsetning for å oppnå det evige liv. Jesus sier til oss: "Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv." (Joh. 6,27) Han sier også: "Jeg er det levende brød som kommer ned fra Himmelen. Hvis noen eter av dette brødet, skal han leve evig." (Joh. 6,51) Vår Frelser er livets brød, og det er ved å grunne på hans kjærlighet, ved å åpne vårt hjerte for å ta imot den, at vi eter av det brødet som er kommer ned fra Himmelen. rett (113)Vi tar imot Jesus gjennom hans ord, og Den Hellige Ånd er gitt for å åpne vår forstand så vi kan forstå Guds ord, og for å åpne vårt hjerte til å ta imot dets sannheter. Når vi leser hans ord, må vår daglige bønn være at Gud må sende oss sin Ånd og veilede oss til sannheten, som vil gi oss den styrken dagen krever. rett (113)Gud har en bestemt hensikt med å lære oss hver dag å be om det vi trenger til kropp og sjel. Han vil vi skal forstå hvor avhengige vi er av hans stadige omsorg, og at vi må ha et stadig samfunn med ham. I dette samfunnet med Jesus gjennom bønn og studium av de vidunderlige sannhetene i hans ord, vil vår hunger bli stillet med brødet fra Himmelen, og vår tørst med vannet fra livets kilde. rett (113)Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgirvåre skyldnere. (113)Da Jesus hadde fullført bønnen, føyde han til: "For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi dere deres overtredelser." (Matt. 6, 14-15) Den som ikke vil tilgi, stenger seg ute fra den eneste kilden som kunne gi ham selv nåde. rett (114)Vi har ingen rett til å mene at vi bare skal tilgi når de som har gjort noe galt mot oss eller skadet oss, tilstår der de har gjort. Det er ingen tvil om at de har plikt til å ydmyke seg og angre og bekjenne hva de har gjort, men vi må selv være rede til å tilgi og ha medlidenhet med dem som har gjort noe galt mot oss, enten de nå tilstår og bekjenner det eller ikke. Hvor dypt de enn kan ha såret oss, må vi ikke gjemme på noen bitterhet, eller syntes synd på oss selv av den grunn. Men likesom vi selv håper å finne tilgivelse hos Gud for vår synd mot ham, må vi være rede til å tilgi alle som har gjort noe galt mot oss. rett (114)Men det å tilgi omfatter mer enn mange tror. Når Gud gir oss det løftet at han skal "tilgi rikelig", (Jes. 55,7) føyer han til, som om betydningen av dette løftet overgår alt hva vi kan fatte: "For Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke Mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er Mine veier høyere enn deres veier, og Mine tanker høyere enn deres tanker." (Jes. 55,8-9) rett (114)Guds tilgivelse er ikke bare en juridisk handling som betyr at han frikjenner oss fra fordømmelsen. Den er ikke bare tilgivelse for synd, men også frelse fra synd. Den forvandler vårt hjerte fordi den kommer fra et hjerte fullt av kjærlighet. David hadde den rette oppfatningen av hva Guds tilgivelse er, da han ba: "Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre!" (Sal. 51,12) Og videre sier han: "Så langt som øst er fra vest, har Han tatt våre overtredelser bort fra oss." (Sal. 103,13) rett (114)I Kristus ga Gud seg selv for våre synder. Han led den fryktelige døden på korset, bar syndebyrden for oss, "den rettferdige for de urettferdige" (1.Pet. 3,18),for å åpenbare sin kjærlighet til oss, og dra oss til seg. Og han sier: "Og vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus." (Ef. 4,32) La Kristus, Guds liv, bo i dere, og gjennom dere åpenbare den guddommelige kjærligheten som vil gi den håpløse håp, og Himmelens fred til hjerter som er plaget av synd. Når vi kommer til Gud, møter vi en betingelse. Vi som får nåde fra ham, må selv vise barmhjertighet. rett (115)Betingelsen for at vi skal kunne motta Guds nåde og gi den videre til andre, er at vi har kjent og trodd den kjærligheten han har til oss. (1.Joh.4,16) Satan forsøker ved sine bedrag å skjule denne kjærligheten for oss, så vi ikke skal fatte at Gud elsket oss. Han får oss til å tenke på våre feil og vår synd, og forteller oss at dette er så fryktelig at Gud ikke kan høre våre bønner og frelse oss. Vi ser ikke noe annet enn elendighet i oss selv. rett (115)Det er ikke noe godt vi kan komme til Gud med, og Satan forteller oss at det ikke nytter. Vi kan ikke rette oss opp igjen, kan ikke rette på våre feil. rett (115)Når vi forsøker å nærme oss Gud, hvisker fienden til oss: Det nytter ikke å be. Tenk bare på hva du har gjort. Har du ikke syndet mot Gud og handlet mot din egen samvittighet? Men vi kan fortelle sjelefienden at "Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd". (1.Joh. 1,7) rett (115)Når vi føler at vi har syndet og ikke lenger kan be, da er det nettopp tiden til å be. Vi føler oss kanskje skamfulle og ydmyket, men vi må be og tro. "Dette er et troverdig ord og verd full mottakelse, at Kristus Jesus kom inn i verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største." (1.Tim. 1,15) Tilgivelse og forsoning med Gud er ikke et resultat av noe godt vi har gjort, eller noe vi er. Det er en Guds gave til oss, og grunnlaget for den er Jesu plettfrie rettferdighet. rett (116)Vi må ikke forsøke å gjøre oss bedre enn vi er ved å finne unnskyldninger for vår synd. Vi må akseptere hva Gud sier om synden, og han viser oss hvor uhyggelig den virkelig er. Korset alene kan vise oss hvor forferdelig og vemmelig synden faktisk er. Hvis vi skulle bære vår egen syndeskyld, ville den knuse oss. Men han som var uten synd og skyld, gikk inn i vårt sted. Han har båret vår synd. "Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett."(1.Joh. 1,9) Herlige sannhet, han er rettferdig i forhold til sin egen lov, og kan likevel rettferdiggjøre alle dem som tror på Jesus. "Hvem er en Gud som Du, som tilgir misgjerning og går forbi overtredelsen til resten av Hans arv? Han holder ikke fast på sin vrede for evig, for Han har behag i barmhjertighet." (Mika 7,18) rett (116)Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. (116)Satan søker å lede oss inn i fristelse, for at det onde i vår karakter kan bli åpenbart for mennesker og engler, og for at han kan ha det krav på oss at vi tilhører ham. I en symbolsk profeti viser Sakarja hvordan Satan står på høyre side av Guds engel og anklager Josva, ypperstepresten, som også står der, kledd i skitne klær. Satan forsøker å hindre Herrens engel i å utføre sin tjeneste for Josva. Det er et bilde på den innstillingen Satan har til enhver som Jesus ønsker å lede til seg. Sjelefienden fører oss ut i synd, og så anklager han oss for Gud og engler, og erklærer at vi er uverdige til Guds kjærlighet. "Herren sa til Satan: «Herren refse deg, Satan! Herren refse deg, Han som har utvalgt Jerusalem. Er ikke denne mannen en rykende brann som er revet ut fra ilden?"" Og til Josva sa han: "Se, Jeg har tatt din misgjerning bort fra deg. Jeg skal kle deg i høytidsskrud." (Sak. 3,1-4) rett (117)I sin store kjærlighet vil Gud søke å utvikle Åndens himmelske karakteregenskaper hos oss. Han tillater at vanskeligheter, forfølgelse og andre prøver rammer oss, ikke som en forbannelse, men som den største velsignelse i vårt liv. Enhver fristelse vi overvinner, enhver prøve vi tålmodig bærer, gir oss en ny erfaring og bidrar til vår karakterutvikling. Det mennesket som ved Guds kraft seirer over fristelsen, åpenbarer for verden og for hele Himmelen at Jesu nåde gir oss seier under alle forhold. rett (117)Men selv om prøvene ikke må ta motet fra oss, hvor bitre de enn kan være, bør vi be Gud om at han ikke tillater det å gå så langt at vi lider nederlag på grunn av vårt eget hjertes onde tilbøyeligheter. Når vi ber den bønnen Jesus har gitt oss, overlater vi oss til Gud og hans ledelse og ber ham lede oss på en trygg vei. Vi kan ikke oppriktig be denne bønnen og samtidig velge å gå våre egne veier. Vi må la oss lede av hans hånd og lytte til hans røst som sier: "Dette er veien, gå på den." (Jes. 30,21) rett (117)Det er farlig å stanse for å overveie de fordeler det skulle kunne ha å følge Satans innskytelser. Synd fører alltid vanære og ulykke med seg for den som begår den, og den forfører og forblinder og gjør alt så tillokkende. Våger vi oss med vilje inn på Satans område, har vi ikke lenger noe løfte om beskyttelse mot hans makt. Så langt det står til oss, bør vi stenge alle dører fristeren kunne finne en vei igjennom. rett (118) "La oss ikke komme i fristelse." (Matt. 6,13) Denne bønnen er i seg selv et løfte. Hvis vi overgir oss til Gud, lovet han at "han skal ikke la dere bli fristet over evne, men Han skal sammen med fristelsen også sørge for en vei ut, slik at dere kan være i stand til å bære det." (1.Kor. 10,13) rett (118)Det eneste vern mot det onde er at Jesus bor i vårt hjerte ved troen på hans rettferdighet. Det et på grunn av egenkjærligheten i vårt hjerte at fristelsen har slik makt over oss. Men når vi fatter Guds store kjærlighet, vil vi oppdage hvor heslig og frastøtende egenkjærligheten er, og vi vil lengte etter å bli kvitt den. Når Den Hellige Ånd herliggjør Jesus, hjelper det oss til å bli små og ydmyke. Fristelsen har ikke lenger slik makt over oss, og Jesu nåde forvandler vår karakter. rett (118)Jesus vil aldri slippe den han ga sitt liv for. Et menneske kan forlate ham og bli overveldet av fristelse, men Jesus kan aldri vende seg bort fra den han har løskjøpt med sitt eget liv. Kunne vi åndelig sett få våre øyne åpnet, ville vi få se mennesket som er tynget av synd og sorg, på nippet til å gi opp og bukke under i kampen mot den onde. Men vi ville også få se engler som kom for å gi hjelp og trøst til dem som faktisk står på avgrunnens rand. Himmelens engler driver de onde maktene tilbake. De kampene som utkjempes mellom disse to maktene, er like virkelige som de som utkjempes på verdens slagmarker, og utfallet av denne kampen bestemmer menneskers evige skjebne. rett (118)Til oss, som til Peter, blir det sagt: "Se, Satan har gjort krav på dere, for at han skulle få sikte dere som hvete. Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke måtte svikte." (Luk. 22,31-32) Gud har ikke overlatt oss til oss selv. Han som elsker verden så høyt "at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv" (Joh. 3,16),vil ikke svikte oss i kampen mot Guds og menneskets fiende. "Se, Jeg gir dere makt til å trampe på slanger og skorpioner, og over all den makt fienden har, og ingenting skal skade dere på noen måte." (Luk. 10,19) rett (119)Lev ditt liv i samfunn med den levende Jesus, så vil han holde deg fast med en hånd som aldri slipper taket. Forstå og tro på den kjærlighet Gud har til oss, og du vil være trygg. Denne kjærligheten er som en uinntagelig festning mot alle Satans bedrag og angrep. "Herrens navn er et sterkt tårn. Den rettferdige springer til det og er trygg." (Ord. 18,10) rett (119)For Riket er Ditt og makten og æren i evighet. (120)Men Jesu etterfølgere skulle ikke behøve å være redde for at deres sak var tapt eller at Gud hadde overlatt Jorden til dens skjebne. Makten og æren tilhører ham, og han vil fullføre sine planer med denne verden. I den bønnen som nevner disiplenes daglige behov, blir de minnet om å heve blikket høyere, opp over det ondes makt og herredømme, opp til Herren, deres Gud, han som hersker over alle ting og leder alt, han som er deres Far og evige venn. rett (120)Jerusalems ødeleggelse var et symbol på den skjebnen som skal ramme hele Jorden. De profetiene som delvis gikk i oppfyllelse ved Jerusalems ødeleggelse, har et direkte sikte på hele verden i dens siste dager. Vi står nå på terskelen til store og betydningsfulle begivenheter. Vi står foran en omveltning som verden aldri har opplevd før. Og den samme trøstefulle forsikringen som de første disiplene fikk, om at Gud styrer og leder alt, lyder også til oss. Det som skal skje, vil bli bestemt og ledet av vår Skaper. Himmelens Gud holder både nasjonenes og menighetens skjebne i sin hånd. Til enhver som den guddommelige læreren bruker som et redskap til å gjennomføre sine planer, sier han det samme som han i sin tid sa til Kyros: "Jeg spenner beltet om deg, enda du ikke har kjent Meg." (Jes. 45,5) rett (120)I synet profeten Esekiel hadde, fikk han se en hånd under kjerubenes vinger. Det var for at hans tjenere skulle forstå at det er Guds kraft som kan gi dem fremgang. Når Gud velger noen til å være hans budbærere, behøver de ikke å tro at det hele avhenger av dem. Dette ansvaret er aldri blitt lagt på dødelige mennesker. Han som aldri sover, som stadig er i virksomhet for å gjennomføre sine planer, vil fullføre sitt eget verk. Han vil tilintetgjøre onde menneskers planer om å ødelegge hans folk og hans sak. Han som er Kongers Konge og Herrers Herre, som troner over kjerubene, vil fremdeles beskytte og bevare sine barn, selv under krigens larm og tummel. Himmelens hersker er vår Frelser. Han kjenner og overvåker enhver prøve, han holder øye med den ilden som skal rense hans barn. Når herskernes vern blir knust, når vredens piler gjennomborer Guds fienders hjerte, vil han holde sin beskyttende hånd over sitt folk. rett (121)"Deg, Herre, tilhører storheten, makten og æren, herligheten og majesteten. For alt som er i himmelen og på jorden… I Din hånd er kraft og makt. Det ligger i Din hånd å gjøre stor og gi styrke til alle. (1.Krøn. 29,11-12) rett |