| Kraft fra det høye kapitel 115. Fra side 120. Fra side 120 i den engelske utgave. |
(120)" ”For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.” 2 Kor. 5, 7. rett (120) ”Når vi innretter vårt liv etter det skrevne ord, må vi vandre i tro. Vi vanærer Gud når vi viser mistillit til ham etter at han har gitt slike vidunderlige bevis på sin medlidenhet og gitt oss sin kjærlighetsgave gjennom sin Sønn. Vi må stadig se på Jesus når vi sender opp våre bønner i tro og gripe fatt på hans arm. Dersom vi bare ville gi mer uttrykk for vår tro, og fryde oss mer i de velsignelsene som vi vet er våre, ville vi daglig ha stort mot og stor styrke. rett (120)Følelse og tro er to forskjellige ting, og så langt borte fra hverandre som øst er fra vest. Troen er ikke avhengig av følelsene. Vi burde daglig hellige oss til Gud og tro at Kristus forstår og antar offeret, uten å se på oss for å finne ut om vi har den grad av følelser vi mener skulle svare til vår tro. Har ikke vi forsikringene om at vår himmelske far er mer villig til å gi dem Den hellige ånd som ber om det i tro, enn foreldre er villige til å gi sine barn gode gaver? Vi bør gå frem som om vi allerede hørte svaret på de bønnene vi sender opp til Guds trone, til ham hvis løfter aldri slår fei!. Til og med når vi er nedtrykt av sorg, er det vår forrett å synge for Herren i vårt hjerte. Når vi gjør dette, vil tåken og skyene forsvinne, og vi vil gå fra skygge og mørke inn i Herrens klare sollys. rett (120)Dersom vi øvet vår sjel opp til større tro, mer kjærlighet, større tålmodighet og en mer fullkommen tillit til vår himmelske far, ville vi også ha mer fred og lykke gjennom livets forskjellige konflikter. Det bedrøver Herren at vi sørger og bekymrer oss bort fra Jesu favn. Han er den eneste kilde til all nåde, fullbyrdelsen av ethvert løfte og virkeliggjørelsen av enhver velsignelse. . . . Vår pilegrimsreise ville ha vært virkelig ensom, dersom det ikke hadde vært for Jesus. ”Jeg vil ikke etterlate eder farløse,” sier han til oss (Joh. 14, 18). La oss gripe fatt på hans ord, tro på hans løfter, gjenta dem dag for dag, grunne på dem gjennom kveldstimene og være lykkelige.” rett |