| Kraft fra det høye kapitel 117. Fra side 122. Fra side 122 i den engelske utgave. |
(122)" For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut bar lagt ferdige, at vi skulle vandre t dem.” Ef. 2, 10. rett (122) ”Ingen må være så trangsynt å tro at noen av de gjerningene et menneske gjør, i minste monn kan bøte på synd og overtredelse. Dette er en skjebnesvanger feiltagelse. Dersom du vil forstå det, så kan du . . . se på forsoningen med et ydmykt hjerte. Dette spørsmål forstås så uklart at tusener på tusener som bekjenner seg til å være Guds barn, tilhører den onde, fordi de stoler på sine egne gjerninger. Gud krevde alltid gode gjerninger, loven krever det, men fordi mennesket syndet, ble dets gode gjerninger verdiløse, Jesu rettferdighet alene kan hjelpe. . . . rett (122)Men er de gode gjerningene ikke av noen virkelig verdi? Blir en synder som utfører dårlige handlinger hver dag uten å bli straffet, betraktet av Gud på samme måte som den som ved troen på Kristus prøver å virke i oppriktighet? Skriften svarer: ”Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.” Herren har i sin guddommelige plan forordnet at gode gjerninger skal belønnes av hans uforskyldte nåde. rett (122)Vi blir mottatt gjennom Kristus og hans fortjeneste alene, og de barmhjertighets. og kjærlighetshandlingene vi utfører, er en frukt av troen, og de blir en velsignelse for oss, for menneskene skal belønnes etter sine gjerninger. Det er Kristi fortjenestes vellukt som gjør våre gode handlinger antagelige for Gud, og det er nåden som styrker oss til å gjøre de handlinger som han lønner oss for. . . '. . rett (122). . . Vi fortjener ikke noen takk fra Gud. vi har bare gjort det som var vår plikt, og våre gjerninger kunne ikke ha vært utført i kraft av vår syndige natur. rett (122)Kristus kan frelse til det ytterste. . . . Det som er mulig for mennesket å gjøre for å bidra til frelsen, er å ta imot innby. deisen: ”Den som vil, han ta livsens vann uforskyldt.” Åp. 22,17. Det er ingen synd mennesket kan begå som det ikke er sonet for på Golgata." rett |