Kraft fra det høye kapitel 124. Fra side 129.     Fra side 129 i den engelske utgave.tilbake

3.mai Velsignelser for dem som ber

(129)" I har ikke, fordi I ikke beder.” Jak. 4, 2. rett

(129)Vi kan ikke greie oss uten Kristi nåde. Vi må ha hjelp fra det høye hvis vi skal motstå Satans mangfoldige fristelser og komme unna hans påfunn. Midt i det rådende mørke må vi ha lys fra Gud for å kunne få øye på snarene og fellene, ellers .blir vi fanget. vi burde skape bedre anledning til bønn både i lønnkammeret og rundt familiealteret. Mange trenger å lære hvorledes de skal be. . . . Når vi i ydmykhet forteller Herren om våre behov, vil ånden selv gå i forbønn for oss, for erkjennelsen av vårt behov får oss til å legge vår sjel apen for Den allmektiges ransakende øye. Våre alvorlige, brennende bønner når da innenfor forhenget, vår tro gjør da krav på Guds løfter, og vi får hjelp. . . . rett

(129)Bønn er både en plikt og et privilegium. Vi må ha hjelp, som Gud alene kan gi, og denne hjelp vil ikke bli sendt uten at vi ber om den. Dersom vi er for egenrettferdige til å føle vår trang til Guds hjelp, vil vi ikke få den når vi mest trenger den. Dersom vi er for selvstendige og selvtilfredse til daglig å være avhengige av alvorlig bønn og stole på den korsfestede frelsers fortjeneste, vil vi bli overlatt til Satans fristelser; . .: Alvorlig, oppriktig. . . bønn vil gi styrke og nåde til å sta mørkets makter Imot. Gud ønsker å velsigne. rett

(129)Han er mer villig til å gi dem Den hellige ånd som ber ham om det, enn foreldre er villige til å gi sine barn gode gaver. rett

(129)Men mange innser ikke sin trang. De forstår ikke at de ikke kan gjøre noe uten Jesus. . . . rett

(129)Jeg har sett engler fra Gud stå ferdige til å meddele nåde O? kraft til dem som føler sin avhengighet av guddommelig hjelp. Men disse himmelske sendebud vil ikke gi sine velsignelser uten at de blir bedt om det. De har ventet på ropet fra sjeler som hungrer og tørster etter Guds velsignelse. Ofte har de ventet forgjeves. Det var nok rikelig med tilfeldige bønner, men ikke alvorlige bønner fra ydmyke, sønderknuste hjerter. . . . rett

(129)De som mottar Herrens velsignelse, må selv berede veien ved å bekjenne sin synd, ved å ydmyke seg for Gud ved sann anger og med tro på Kristi blods fortjeneste. rett

neste kapitel