4.mai Lær å be

(130)" Herre! Lær oss å be.” Luk. 11, 1. rett

(130) ”Kristus gav ikke denne bønn (Herrens bønn, Luk. 11, 2-4) for at menneskene skulle gjenta den som en fast formular. Han gav den som et eksempel på hvordan vare bønner burde være - enkle, alvorlige og sammentrengte. Mange sender opp sine bønner uten tro. De bruker faste ordklisjeer, men det er ikke noe virkelig alvor som ligger bak. Disse bønnene er tvilende, nølende, de bringer Ingen befrielse til den som sender dem opp, og ingen trøst eller håp til andre. Bønnens form brukes, men ånden mangler og viser at den bedende ikke føler sin trang. . . . rett

(130)Lær å be korte bønner som går rett på saken, og be om akkurat det du trenger. Lær å be høyt hvor Gud alene kan høre deg. Send ikke opp formelle, men alvorlige bønner som gir uttrykk for sjelens hunger etter livets brød. Dersom vi bad mer i enerom, ville vi også kunne be mer forstandig offentlig. Det ville bli slutt med disse tvilende og nølende bønnene, og sammen med vare brødre i offentlig gudstjeneste kunne vi øke interessen ved møtene, for vi ville da bringe med oss noe av himmelens atmosfære. Våre gudstjenester ville bli en realitet, og ikke bare en form. . . . rett

(130)Sjelens liv er avhengig av regelmessig forbindelse med Gud. Dens trang blir gjort kjent, og hjertet åpner seg for å motta ny velsignelse. Takknemlighet flyter fra oppriktige lepper, og vederkvegelsen som blir mottatt fra Jesus viser seg i ord og handlinger og kommer til uttrykk. I godgjørenhet og synlig helligelse. Kjærlighet til Jesus bor I hjertet, og hvor kjærligheten rår, vil den ikke undertrykkes, men komme til uttrykk. Bønn i lønnkammeret styrker det Indre liv. Det hjertet som elsker Gud, ønsker å ha samfunn med ham, og stoler på ham i hellig tillit. Vi må lære å be på en forstandig måte og uttrykke vare ønsker klart og presist. Vi må . . . be som om vi mente. det. ”En rettferdig manns bønn har stor kraft i Sin virkning.” Jak. 5, 16." rett

neste kapitel