Kraft fra det høye kapitel 128. Fra side 133.     Fra side 133 i den engelske utgave.tilbake

7.mai Ydmyk, vedholdende bønn

(133)" Elias var el menneske under samme vilkår som vi, og han bad at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder; og han bad atter, og himmelen gav regn og ;orden bar sin grøde.” Jak. 5, 17. 18. rett

(133) ”I Elias' erfaring finner vi viktige lærdommer. Da han var på Karmels fjell, bad han om regn, og hans tro ble da prøvet, men han var utholdende i å legge sine bønner frem for Gud. rett

(133) Tjeneren holdt vakt mens Elias bad. Seks ganger kom han tilbake fra Sin utkikkspost og sa: Det er ingenting, ikke en sky, ikke tegn til tegn. Men profeten gav ikke opp i motløshet. Han fortsatte med å se tilbake over sitt liv for å finne ut hvor han hadde kommet til kort i å ære Gud. . . . Idet han gransket sitt hjerte, syntes han å bli mindre og mindre, både i sine egne og i Guds øyne. Han syntes ikke han var noe og at Gud var alt. Da han nådde dette selvfornektelsens plikt, hvor han klamret seg til Frelseren som sin eneste styrke og rettferdighet, kom svaret. Tjeneren kom tilbake og sa: ”Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger opp fra havet.” 1 Kong. 18,44.” rett

(133)Vi har en Gud hvis øre ikke er lukket for våre bønner og dersom vi tar ham på ordet, vil han ære vår tro. rett

(133)Ønsker at vi skal ha alle våre interesser vevet sammen med hans interesser, da kan han trygt velsigne oss, for vi vil ikke ta æren til oss selv når vi får velsignelsene, men vi vil gi Gud æren. Gud svarer ikke alltid på våre bønner straks vi ber, for dersom han gjorde det, ville vi ta det som gitt at vi hadde rett til alle velsignelsene og nådesbevisningene. I stedet for å ransake vårt hjerte for å se om det var noe ondt vi holdt fast på og synd vi lå under for, ville vi bli likegyldige og ikke se vår avhengighet av ham. . . . rett

(133)Elias ydmyket seg inntil han var i en tilstand hvor han ikke ville ta æren til seg selv. På denne betingelsen er det Herren hører våre bønner, for vi vil da gi ham æren. ... Gud alene er verdig til å bli opphøyet." rett

neste kapitel