Kraft fra det høye kapitel 129. Fra side 134.     Fra side 134 i den engelske utgave.tilbake

8.mai Vent på Guds svar

(134)" Det er godt at en bier i stillhet etter Herrens frelse.” Klag. 3,26. rett

(134) ”I Skriften er det dyrebare løfter til dem som venter på Herren. Vi ønsker alle et øyeblikkelig svar på våre bønner, og vi fristes til å bli motløse hvis våre bønner ikke blir besvart straks. Nå har min erfaring lært meg at dette er et stort feilgrep. Utsettelsen er en spesiell fordel for oss. Vår tro får da tid til å bli satt på prøve for at det kan vise seg om den er oppriktig og sann, eller om den er skiftende som havsbølgen. Vi må binde oss selv fast til alteret med troens og kjærlighetens sterke rep, og la tålmodigheten lede til et fullkomment verk. Troen blir styrket ved stadig øvelse.” rett

(134)Vi må be mer i tro. Vi må ikke be og så løpe av sted som om vi var redde for at vi skulle få svar. Gud vil ikke drive gjøn med oss. Dersom vi tror, vil vi våke i bønn. Dersom vi tror vi får de ting vi ber om, og holder ut i tro uten å miste tålmodigheten, vil han svare oss. Dette er å våke i bønn. Vi styrker troens bønn ved å vente og håpe. Vi må hegne den inn med forvissning, ikke være vantro, men troende. Den rettferdiges brennende bønn går aldri tapt. Svaret kommer kanskje ikke på den måten vi venter, men det vil komme, fordi Gud har lovet det i sitt ord! rett

(134)Vi trenger å vente på Gud i stillhet. Dette er tvingende nødvendig. Det er ikke den høyrøstede larm vi gjør i verden, som viser vår dyktighet. Se hvor stille Gud arbeider! ... De som ønsker å samarbeide med Gud, står hver dag i behov av hans ånd. De trenger å vandre og virke i ydmykhet og med en saktmodig ånd, uten å søke å oppnå noe ekstraordinært. De må være tilfreds med å gjøre arbeidet som ligger foran dem, og gjøre det trofast. Det kan være at andre ikke ser og setter pris på deres anstrengelser, men navnet på disse trofaste Guds barn er skrevet i himmelen blant de edleste arbeidere, blant dem som sår med håp om en herlig høst.” rett

(134)Vent på Herren, ikke i irritabel bekymring, men i ukuelig tro og urokkelig tillit.” rett

neste kapitel