9.mai Minnesmerker

(135)" Og Samuel tok en sten og satte den imellom Mispa og Sen; denne sten kalte han Eben-Eser og sa: Hittil har Herren hjulpet oss.” 1 Sam. 7, 12. rett

(135) ”Det er mer oppmuntring for oss i den minste velsignelse som vi mottar, enn i å lese biografiske verker om kjente Guds menns tro og erfaring. Det vi selv har erfart av Guds velsignelse gjennom hans nådige løfter, kan vi henge i minnehallen. Og enten vi er rike eller fattige, lærde eller ulærde, kan vi betrakte dette som tegn på Guds kjærlighet. Ethvert tegn på Guds omsorg, godhet og nåde burde henges opp som uforgjengelige minner i minnehallen. Gud ønsker at hans kjærlighet og løfter blir skrevet på sinnets tavle. Pass godt på de dyrebare åpenbaringer fra Gud, slik at ikke en bokstav skal bli visket ut. Israel søkte å bevare i minnet de spesielle seirene det vant etter at det forlot Egypt. Moses og Josva fikk befaling fra Gud Om å gjøre dette ved å bygge opp minnesmerker. Da israelittene ved en anledning hadde vunnet seier over filistrene, satte Samuel opp en minnesten og kalte den Eben-Eser, og sa: ”Hittil har Herren hjulpet oss.”.. . rett

(135)Kan vi ikke i betraktning av fortiden, se på de nye prøvelser og økende vanskeligheter - ja til og med trengsler, fattig dom og tap - og ikke bli motløse, men se på fortiden og si: ”Hittil har Herren hjulpet oss. Jeg vil anbefale min sjels omsorg til ham som til en trofast skaper. Han vil bevare det jeg har betrodd ham inntil hin dag.” rett

(135)La oss se på disse monumentale søylene, minner om hva Herren har gjort for å trøste oss og for å frelse oss fra øde leggerens hånd. La oss ha i frisk erindring all den ømme nåde Gud har vist oss, de tårene han har tørket bort, de smertene han har stillet, de bekymringer han har fjernet, frykten han har drevet bort, våre behov som han har tilfredsstillet og velsignelsene han har sendt oss. Slik blir vi styrket til det som vil møte oss på resten av pilegrimsreisen." rett

neste kapitel