15.jan. Et høyere ideal

(21)Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. Joh. 10, 10. rett

(21) ”Hvilken dyp mening ligger det ikke i disse ordene: ”Jeg er verdens lys.” Joh. 8, 12. ”Jeg er livsens brød.” Joh. 6, 35. ”Jeg er veien og sannheten og livet.” Joh. 14,6. ”Jeg er den gode hyrde.” Joh. 10, 14. ”Jeg er kommet for at de skal ha liv, og ha overflod.” Joh. 10, 10. Dette liv er det vi må ha og vi må ha det rikelig. Gud vil ånde dette liv inn i hver ;”'este sjel som vil dø fra jeget og leve for Kristus. Men kravet er fullstendig overgivelse av jeget. Dersom dette ikke skjer bærer vi med oss det onde som ødelegger vål lykke. Men nå jeget blir korsfestet, lever Kristus i oss og Andens kraft følger vår virksomhet. rett

(21)Jeg skulle ønske at vi var det Gud vil vi skal være - lys i Herren. Vi trenger å nå en høyere standard som vi aldri kan nå før jeget er lagt på alteret, og vi lar Den hellige ånd kontrollere, forme og danne oss etter det guddommelige mønster. . . . rett

(21)Vi må daglig hellige oss til Guds tjeneste. Vi må komme ?I Gud i tro. . . . Vi trenger å ydmyke oss for Gud. Det er Jeget VI først og .fremst har å gjøre med. Gransk hjertet nøye. rett

(21)Ransak det og finn ut hva som hindrer oss i å gi Guds Ånd fri adgang. Vi må motta Den hellige ånd. Da vil vi ha kraft til å seire i Gud. rett

(21)En blott og bar erkjennelse av sannheten er ikke nok Vi må daglig leve sannheten. Vi må lukke oss selv inne med Gud og overgi alt til ham. Å lytte til de store og betydnings fulle sannheter i Ordet er ikke nok. Vi må stille oss selv dette spørsmål: Bor Kristus ved troen i mitt hjerte? Han alene kan vise oss vår trang og åpenbare det opphøyde og hellige i sannheten. Ved selvfornektelsens alter, det sted som Gud har pekt ut som et møtested mellom seg selv og sjelen, kan vi fra Guds hand motta den himmelske fakkel som ransaker hjertet og åpenbarer vårt store behov for en iboende Kristus." rett

(22)Vi har lest fortellingen om den edle prinsen som alltid bar et bilde av sin far nær hjertet, og som ved spesielle anledninger, når han stod i fare for å glemme ham, pleide å ta bildet frem og si: ”La meg ikke gjøre noe som min gode far ville skamme seg over.” Gud har rett til å vente av oss som kristne at vi ikke taper ham av syne et eneste øyeblikk, og siden vi er hans barn, burde vi da ikke være omhyggelige med å bevare hans bilde og ikke gjøre noe som vil fornedre og vanære vårt hellige kall, for vi er medlemmer av en kongelig familie. Gud har gjort oss til ærens kar, rede til all god gjerning. ”Det folk jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.” Es. 43, 21. Guds folk kalles en krone, et diadem. Satan er ivrig etter å gripe denne Herrens skatt, men Gud har sikret den så han ikke kan nå den. ”Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.” Es. 62,3. Vi er trygge, fullkomment trygge for fiendens ondskap når vi stoler urokkelig på Gud.” rett

neste kapitel