4.jun. Hvordan hjertet blir bevart

(161)" Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares for livet utgår fra det.” Ord. 4, 23. rett

(161) ”Våkent vakthold ved hjertet er nødvendig for å få en sunn vekst i nåden. I sin naturlige tilstand er hjertet et tilholdssted for vanhellige tanker og syndige lidenskaper. Når det har underkastet seg Kristus, må det ved ånden renses fra all besmittelse. Dette kan ikke skje uten menneskets samtykke. rett

(161)Når sjelen er blitt renset, er det den kristnes plikt å holde den usmittet. Mange syntes å mene at Kristi religion ikke krever at en daglig gir avkall på synd, eller at man ikke sliter seg løs fra vaner, som har holdt sjelen i trelldom. De gir avkall på noe av det samvittigheten fordømmer dem for, men de forsømmer å representere Kristus i det daglige liv. rett

(161)De bringer ikke Kristus-likheten med seg inn i sitt hjem. De viser ikke omtanke i valget av sine ord. For ofte er de irriterte og utålmodige og sier ting som kan oppegge de verste lidenskaper i hjertet. Disse trenger Kristi stadige nærvær i sjelen. Bare i hans kraft kan de holde vakt over ord og handlinger. rett

(161)Når det gjelder å bevare hjertet, må vi stadig være i bønn, utrettelig må vi la våre bønner om hjelp stige opp for nådens trone. De som bærer kristennavnet, burde komme til Gud i alvor og ydmykhet og be om hjelp. . . . Den kristne kan ikke alltid være i bønnestilling, men hans tanker og ønsker kan alltid være vendt mot himmelen. rett

(161)Å ha ditt hjerte i himmelen vil gi lys til alle dine dyder, og vitalitet til alle dine plikter. Å disiplinere sinnet til å. være opptatt med himmelske ting vil bringe liv og alvor inn i alle våre bestrebelser. Våre anstrengelser er trege, vi løper den troendes løp for langsomt, og viser etterlatenhet og treghet, fordi vi setter for liten pris på de himmelske goder. Vi er dverger i åndelig fremgang. Det er den kristnes privilegium og plikt å vokse ”til manns modenhet” i kunnskapen om Guds Sønn." rett

neste kapitel