| Kraft fra det høye kapitel 160. Fra side 165. Fra side 165 i den engelske utgave. |
(165)" Og bli også I oppbygget som levende stenet til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære hellige offer som tekkes Gud ved Jesus Kristus.” 1 Pet. 2, 5. rett (165) ”Det jødiske tempel ble bygd av stener som var hugget ut av stenbruddene. Hver sten var tilpasset sin plass i templet, meislet og prøvd før den ble brakt til Jerusalem. Og når alle var brakt frem til byggeplassen, ble bygningen føyd sammen uten økse- eller hammerslag. Denne bygning fremstiller Guds åndelige tempel, som er sammensatt av materialer fra alle nasjoner og stammer og folk, fra alle klasser, høye og lave rike og fattige, leg og lærd. Dette er ikke døde materialer: som skal føyes sammen med hammer og meisel. De er lev ende stener, som den store byggmester ved hjelp av sannheten har hentet ut fra verdens stenbrudd. Templets herre hugger dem nå til, polerer dem og får dem til å passe inn på sine respektive plasser i det åndelige tempel. Når dette tempel er ferdig, vil det være fullkomment i alle deler og et under for engler og mennesker.” rett (165)Den nøyaktighet som ble vist ved byggingen av templet, er en lærdom for oss om den grundighet vi må vise i karakterbyggingen. Ikke noen billige materialer må brukes. Ikke noe tilfeldig arbeid må gjøres i fullførelsen av de forskjellige deler. Den ene del må passe fullkomment til den andre. Slik Guds tempel var, må hans menighet være. I karakterbygningen hos sitt folk ønsker ikke Gud å se noe verdiløst materiale eller noe likegyldig, overfladisk arbeid.” rett (165)Vi er nå i Guds verksted, og prosessen foregår i disse prøvetimer for å få oss til å passe inn i dette herlige tempel. Nå kan vi ikke være likegyldige, forsømmelige og slappe og nekte å avstå fra synd, . . . og likevel vente å være rene og hellige med en karakter dannet etter palassets mønster. . . . Nå er tiden til å berede seg, dette er dagen vi kan få våre mangler fjernet.” rett (165)En sten som ikke skinner, er verdiløs. Det som er av verdi i våre menigheter, er ikke døde, matte stener, men levende stener, stener som reflekterer de klare strålene fra hovedhjørnestenen, fra rettferdighetens sol." rett |