| Kraft fra det høye kapitel 161. Fra side 166. Fra side 166 i den engelske utgave. |
(166)" Og ikke forlater vår egen forsamling, som noen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mer som I ser dagen nærme seg.” Heb. 10, 25. rett (166) ”De troende må aldri forsømme å komme sammen, for det er Guds spesielle middel til å lede sine barn til enhet, slik at de i kjærlighet og enighet kan hjelpe, styrke og oppmuntre hverandre. . . . rett (166)Som brødre av vår Herre har vi fått et høyt kall til et hellig og lykkelig liv. På lydighetens trange vei, som vi har slått inn på, trenger vi den inspirasjon vi får ved samfunn med hverandre og med Gud. Vi ser jo at Guds dag nærmer seg, så la oss ofte møtes for å studere hans ord og for å oppmuntre hverandre til å være tro inntil enden. Ved slike sammenkomster her i verden er det Guds hensikt at vi skal tale sammen om å få all mulig hjelp til en riktig forberedelse, så vi i den himmelske forsamling kan motta den arv vi er lovet. rett (166)Husk at ved enhver sammenkomst møter dere Kristus, lederen for gudstjenesten. Oppelsk en personlig interesse for hverandre, for det er ikke nok bare å kjenne menneskene. Vi må kjenne menneskene i Kristus Jesus. Vi blir formant til å ”gi akt på hverandre”. Dette er grunntonen i evangeliet. Grunntonen i verden er jeget.” rett (166)Jeg vil oppmuntre dem som kommer sammen i små grupper, til å tilbe Gud. Brødre og søstre, vær ikke motløse fordi dere er så få. Det treet som står alene ute på sletten strekker sine røtter dypere ned i jorden, sprer sine grener videre ut til sidene og vokser sterkere og mer symmetrisk når det kjemper alene mot stormene og fryder seg over solskinnet. Slik er det også med den kristne som er avskåret fra omgang med andre. Han må lære å stole fullt og helt på Gud. Han blir sterkere og modigere for hver gang han er i kamp. rett (166)Må Herren velsigne de trette og ensomme og gjøre dem til sterke arbeidere.” rett |