| Kraft fra det høye kapitel 163. Fra side 168. Fra side 168 i den engelske utgave. |
(168) ”Da talte de med hverandre de som frykter Herren, og Herren lyttet til og hørte det, og det ble for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og tenker på hans navn!” Mal. 3, 16. rett (168) ”Dette er et bilde som gir inspirasjon. Her ser vi Herren fremstilt som en som bøyer seg for å lytte til de utsagn hans vitner bærer frem! . . . rett (168)Ordene som Gud og hans engler med glede lytter til, er anerkjennende ord for den store gave som ble gitt verden, Guds enbårne Sønn. Ethvert lovprisningsord for lys og velsignelse. . . er skrevet i de himmelske bøker. Ethvert ord som anerkjenner den nådige godhet som vår himmelske far viste da han lot Jesus fjerne våre synder og meddelte oss sin rettferdighet, blir skrevet opp i hans minnebok. Slike vitnesbyrd ”forkynner hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys”. 1 Pet. 2, 9. . . . rett (168)Tiden og anledningen er meget dyrebar. Menighetsmedlemmene er i universets audiensrom. De skal vitne for Gud og den Herre Jesus Kristus, som gav sitt liv for verden. . . . Hvilken dyp og alvorlig betydning tillegges denne lille forsamlingen! Jesus Kristus har betalt løsepengene for deres sjel med sitt eget blod, og han er iblant dem når de møtes for å tilbe Gud. Himmelens majestet gjør sine interesser til ett med de troendes, uansett hvor ringe deres kår måtte være. Og når som helst de har den forrett å møtes, sømmer det seg at de ofte taler til hverandre og gir uttrykk for sin takknemlighet og kjærlighet, som er et resultat av å tenke på Herrens navn. Således blir Gud forherliget mens han lytter, og vitnesbyrdsmøtet vil bli betraktet som det dyrebareste av alle møtene. . . . rett (168)La oss huske at ... engler skriver ned i minneboken hvert ord som forsvarer Kristi karakter og misjon. For den som vitner om Guds kjærlighet, sier Herren: ”De skal være mine. . . på den dag jeg teller mine juveler.” rett |