12.jul. Vennlighet og selvfornektelse

(199)" Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling! Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.” Ord. 3, 9. 10. rett

(199) ”Guds fordringer til oss går foran alle andre fordringer. Han legger sin hånd på alt det han i godhet har betrodd menneskene, og sier: ”Jeg er universets rettmessige eier, og disse eiendelene er mine. Bruk dem til fremme av min sak til å bygge opp mitt rike, og min velsignelse skal hvile over deg.” rett

(199)Noen gir av sin overflod, og føler ingen savn. De praktiserer ikke selvfornektelse for Kristi sak. De gir rikelig og hjertelig, men de har fremdeles alt hva hjertet kan begjære. Gud ser det. Handlingene og motivene blir nøye iakttatt av ham, og de vil ikke miste sin lønn. Men de som er dårligere stilt, må ikke unnskylde seg med at de ikke kan gjøre så meget som andre. Gjør hva du kan. Nekt deg selv noe av det du har lyst på, og ofre det for Guds sak. Som den fattige enken. kan du gi dine to skjerver. Du vil da i virkeligheten gi mer enn de som gir av sin overflod, og du vil kjenne hvor godt det er å fornekte seg selv, gi til de trengende, ofre for sannheten og samle skatter i himmelen. rett

(199)De unge. .. som bekjenner sannheten, har en selvfornektelsens lekse å lære. Dersom de hadde ofret mer for sannheten, ville de ha satt mer pris på den. Den ville ha påvirket deres hjerte og renset det. De unge bærer ikke Guds saks byrder og føler ikke ansvaret som de burde. Er det fordi Gud har fritatt dem? Å nei, de unnskylder seg. De forstår ikke at de ikke tilhører seg selv. Deres styrke og deres tid tilhører ikke dem. De er dyrt kjøpt, og dersom de ikke har denne selvfornektelsens ånd, kan de aldri vinne den uforgjengelige arv. rett

(199)Gi hva du kan nå, og ved å samarbeide med Kristus, vil din hånd åpne seg for å gi enda større gaver. Og Gud vil fylle din hånd på ny, slik at sannhetens skatter kan bringes til mange andre. Han vil gi deg det du måtte gi dem.” rett

neste kapitel