24.jul. Det himmelske såkorn

(211)" Ennå har jeg meget å si eder; men I kan ikke hære det nå.” Joh. 16, 12. rett

(211) ”Den begrensede og jordiske oppfatning disiplene hadde av Kristi lære, gjorde det vanskelig for Den store lærer å lede deres sinn til forståelse av himmelske ting. Dette avgjorde i grunnen omfanget av hans guddommelige kontakt. . . . Hans gjerning var spesielt å åpenbare ypperligheten av den moralske karakter som Herren krevde.” rett

(211)Jesus gav ikke en full utleggelse eller en sammenhengende tale av læresetninger, men han talte ofte i korte setninger og sådde liksom det himmelske såkorn av læresætninger lik perler som må samles av en innsiktsfull arbeider. ... Sanne disipler som sitter ved Jesu føtter, oppdager de dyrebare skatter i Ordet slik de ble uttalt av Frelseren. De vil forstå deres betydning og sette pris på dem. Og etter hvert som de blir mer ydmyke og lærevillige, vil de få en klarere forståelse av de vidunderlige ting i hans lov. ... Sannheten vil stadig utfoldes, vokse og utvikles, for den er guddommelig som sitt opphav. rett

(211) ”I kan ei bære nå det jeg vil si”,
hvor ømt er ikke dette sagt.
Din lærdoms grunn du gir oss, bud for bud,
”litt her, litt den, din plan du folder ut.
Du venter inntil vår forstand -
begrenset som den er - litt bedre kan
begripe alle ord som du vil få
vårt øyensvake sinn til å forstå.
Din sannhet, som i kjærlighetens bris
seg folder ut, gjør en enfoldig vis.
Å, la din mildhet, den som preget deg
i omgang med vår neste vise vei.
I lære og eksempel Herre gi -
at vi mer ydmyk og saktmodig måtte bli,
så de som senlært i din skole er -
får øye på den lærdom vi har kjær.
Å, måtte vi da gradvis la dem få
det budskap vi så selvsagt kan forstå." rett

neste kapitel