| Kraft fra det høye kapitel 218. Fra side 223. Fra side 223 i den engelske utgave. |
(223)Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis! Ord. 6, 6. rett (223)Gud satte våre første foreldre i Paradiset og omgav dem med alt som var nyttig og skjønt. I Eden-hjemmet hadde de alt son; kunne gjøre dem glade og lykkelige. Og Adam ble pålagt å passe på haven. Skaperen visste at Adam ikke kunne være lykkelig uten å ha noe å gjøre. Havens skjønnhet frydet ham, men det var ikke nok. Han måtte arbeide for at kroppens vidunderlige organer skulle virke. Hadde lykken bestått i uvirksomhet, ville mennesket i sin uskyldighets tilstand ha fått lov til å være uten arbeid. Men han som skapte mennesket, visste hva som ville være til dets lykke, og like etter at han hadde skapt det, gav han det dets anviste gjerning. Løftet om fremtidig herlighet og erklæringen om at mennesket må arbeide for det daglige brød, kom fra ;ren samme hersker.... rett (223). Ved uvirksomhet blir blodomløpet dårlig, og musklene avtar I kraft og størrelse. . . . Fysisk aktivitet, rikelig luft og sollys er velsignelser som himmelen rundhåndet gir alle. rett (223)De gir liv og styrke til mange som er avkreftet. . . . Arbeidet er en velsignelse, ikke en forbannelse. Flittig arbeid holder mange, både yngre og eldre, fra hans snarer som stadig finner på dårlig beskjeftigelse for uvirksomme bender. Ingen bør skamme seg over å arbeide, for ærlig arbeid adler. Mens hendene er opptatt med de mest alminnelige oppgaver, kan sinnet fylles med høye og hellige tanker. rett (223)Sløvhet og lediggang bryter ned gudsfrykten og bedrøver Guds Ånd. En stillestående dam er frastøtende, men en ren, sprudlende strøm sprer helse og glede i landskapet. Den som er omvendt, kan ikke la være å arbeide. Det er sikkert at det er, og at det alltid vil komme til å være beskjeftigelse i himmelen. De forløste skal ikke leve i en tilstand av drømmeaktig uvirksomhet. Det er en sabbatshvile tilbake for Guds folk - en hvile de finner i å tjene ham, som vi skylder alt vi har og er. rett |