1.sep. Påminnelser om vårt himmelske hjem

(250)" Du alene er Herren, du har gjort himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilbeder deg.” Neh. 9, 6. rett

(250) ”Dalens storslåtte natur, de forrevne klippene, de ruvende fjellene, som syntes å nå inn i himmelen, alt er så vakkert. Der er de vakre trærne med nydelig løv, her har vi det spir ende gress, knoppene som holder på å åpne seg, der er blomstene som folder seg ut, trærne i skogen og alle levende skapninger. Alt sammen leder tankene til den store og levende Gud. I oss er det også noe som minner om at det er en Gud som lever, og fra naturens åpne bok kan vi få nyttig lærdom om vår Herre i himmelen. rett

(250)I slikt studium får tanken en videre horisont, den foredles og løftes og vil hungre etter å vite mer om Gud og hans majestet. Vårt hjerte vekkes ikke bare til ærbødighet og respekt, men også til å elske, tro og stole fullkomment på ham som er alle gode gavers giver. Og når jeg slik betrakter hans vidunderlige gjerninger og ser bevisene på hans makt, spør jeg uvilkårlig: ”Når jeg ser din himmel, dine fingres gjerning, månen og stjernene som du har gjort, hva er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!” Sal. 8, 4. 5. rett

(250)Når vi taler så åpent om vårt fedreland, skulle vi ikke da være enda mer fri når det gjelder vårt himmelske fedreland, og det evige hjem som er bygd, ikke av mennesker, men av Gud i himmelen? Dette himmelske fedreland er av langt større betydning for oss enn noen by eller noe land her på jorden, derfor skulle vi tenke på og tale mer om dette gode himmelske land. Og hvorfor skulle vi ikke tale mer alvorlig og himmelvendt om Guds gaver i naturen? Han har gjort alle disse tingene, og han vil at vi skal se ham i det han har skapt. Alt dette bidrar til å bevare Gud i tanken, løfte vårt hjerte fra sanselige ting og binde det i kjærlighet og takknemlighet til vår skaper." rett

neste kapitel