5.sep. Skjønnheten i vårt livsverk

(254)" Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem.” Matt. 6, 28. 29. rett

(254)Den store kunstner leder vår oppmerksomhet til blomstene på marken. Han peker på de vakre farvene og de avvekslende nyansene en blomst kan ha. På denne måten har Gud åpenbart sin dyktighet og omsorg. Således vil han vise den store kjærlighet han har til hvert menneske. rett

(254)Herren, vår skaper, bruker like stor omsorg, visdom og tid på den lille blomsten som på de store tingene han skaper. rett

(254)I disse uanselige blomstene sees en skjønnhet og fullkommenhet som ikke noen menneskelig kunst kan kopiere. Den vakre, sirlige røde rosen, så vel som himmelens stjerner avslører den store kunstners penselstrøk. rett

(254)Utsøkte blomster. .. viser verdien av kultivering. De lærer oss at det er vårt privilegium å bli bedre. Gud vil at vi skal bringe en yndig duft inn i vår livsgjerning. Vi skal være Herrens plantninger. På enhver måte skal vi tjene ham slik han ønsker. La oss gjøre alt som står i vår makt for å forskjønne vår karakter. ... De fintfølende plantene må vises oppmerksomhet. De verdiløse villskudd må fjernes. De som er blitt brukket, må omsorgsfullt bindes opp. Slik må de svake i troen bli skjenket oppdragende oppmerksomhet. Vi må binde opp de svake i Herrens have og gi dem støtte. Fra den uendelige variasjon av planter og blomster kan vi lære en viktig lekse. Alle blomstene har ikke den samme form og farve. Noen har helbredende virkning. Noen er alltid velluktende. Det er bekjennende kristne som tror at det er deres plikt å gjøre alle andre kristne lik seg selv. Dette er menneskenes plan, ikke Guds plan. I Guds menighet er det plass for karakterer av like stor variasjon som blant blomstene. I hans åndelige have er det mange blomster. rett

(254)Gud har omsorg for blomstene og gir dem skjønnhet og vellukt. Vil han da ikke langt mer gi oss det frimodige vesens vellukt? rett

neste kapitel