1.okt. I samfunn med Gud og engler

(280)”Og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå etter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.” Mark. 4, 19. rett

(280)Vi må vokte oss for ikke å bli overlesset, ikke engang med det som syntes å være nødvendig for dagliglivet, slik at vi ikke klarer å ta oss av det viktigste. . . . De beste tanker og den mest intense innsats vies til egenskjærlige, personlige og jordiske interesser. Man tillater dette å dominere, så det hindrer en i å tenke på de evige ting. Sjelen hungrer av mangel på næring. Sinn og kropp blir utmattet i lange og anstrengende arbeidstimer for verdslige formål. Det er nettopp slik Satan vil ha det. Sinnets friskhet og vigør, alle de klare tankene, blir gitt til verden, og Gud får de sløve, spredte tankene, resultatet av et trett og bekymret sinn. Det som er av den største betydning og har å gjøre med de evige interesser, blir underordnet det daglige strev, og Gud blir berøvet den tjeneste som vil styrke åndeligheten, løfte tankene mot himmelen og føre sjelen inn i samfunn med Gud og hellige engler. rett

(280)Vi må ikke la denne verdens ting sluke vår oppmerksomhet, slik at sinn og legeme blir fullstendig opptatt. På den måten vil dem vi omgås, bli forsømt, og de får ikke de vennlige ord og håndsrekninger som vil hjelpe dem på himmelveien. Kanalen for lys blir stoppet til med verdslige ting. Den nåde som Kristus lengter etter å meddele, kan han ikke gi. Mange kommer til å ha mindre og mindre styrke til å hjelpe andre med, fordi de ikke får styrke fra kilden til all kraft. Gud kaller på dem og ber dem å skille seg av med de ting som omtåker sinnet og ødelegger deres religiøse erfaring. rett

(280)Alle drives av påtrengende krav, byrder og plikter. Men jo sterkere krav, jo tyngre byrde du må bære, desto mer trenger du guddommelig hjelp. Jesus vil være din hjelper. Du trenger hele tiden livets lys over din sti, og da vil de himmelske stråler reflekteres til andre. rett

neste kapitel