Kraft fra det høye kapitel 284. Fra side 289. Fra side 289 i den engelske utgave. |
(289)”For det er likesom en mann som ville drage utenlands og kalte sine tjenere for seg og overgav dem sin eiendom, og en gav har fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver etter som han var duelig til, og så drog han utenlands.” Matt. 25, 14. 15. rett (289) ”Det er ikke bare noen få utvalgte mennesker som har fått talenter av Gud, men til hver enkelt har han betrodd en eller annen spesiell gave som skal brukes i hans tjeneste. Mange som Herren har gitt dyrebare talenter, har nektet å bruke dem til fremme av Guds rike, de er likevel ansvarlige overfor Gud for hvorledes de bruker hans gave!. Alle, uansett om de tjener Gud eller behager seg selv, er i besittelse av noe som er betrodd dem, og som brukt på rette måten, vil ære Gud. . . . rett (289)Den menneskelige familie består av ansvarlige moralske vesener, fra den høyeste og mest begavede ril den ringeste og mest ubemerkede, alle er betrodd himmelens eiendeler. Tid er Guds gave som er betrodd oss, og den må brukes flittig i Kristi tjeneste. Innflytelse er en Guds gave og skal anvendes ul å fremme de høyeste og edleste hensikter. . . . Forstand er et betrodd talent. Sympati og hengivenhet er talenter som skal voktes og utvikles som noe ukrenkelig for at vi kan tjene ham, som har kjøpt oss som sin eiendom. rett (289)Alt hva vi er og kan bli, tilhører Gud. Utdannelse, oppdragelse og dyktighet på alle områder, bør bli brukt for ham. Kapitalen tilhører ham, og økningen er de renter som med rette tilhører Mesteren. Uansett om det betrodde beløp er stort eller lite, krever Herren at forvalteren gjør sitt beste. Det er ikke det betrodde beløps størrelse eller økning som bringer menneskene himmelens godkjenning, men det er troskapen, lojaliteten mot Gud, den kjærlige tjenesten de yter, som bringer den guddommelige velsignelsen: ”Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget; gå inn til din Herres glede.” v. 23. Vi behøver Ikke å vente til vi går inn i Guds stad med gleden ved 'belønningen, den trofaste tjener får en forsmak på den allerede i dette liv!'" rett |