3.jan. Omgitt av Guds miskunnhet

(9)Den ugudelige har mange piner, men den som setter sin lit til Herren, ham omgir han med miskunnhet. Sal. 32, 10. rett

(9)Mange mener at de som tjener Gud, har flere prøvelser enn de vantro, og at den veien Herren har staket ut for dem, er hard å gå, . . . men nyter synderen denne verdens fornøyelser og gleder ublandet? Å, nei. Det er tider da synderen er meget bekymret. Han frykter Gud, men han elsker ham ikke. rett

(9)Er de ugudelige uten skuffelser, uro, timelige tap, fattigdom og smerte? Mange av dem lider av langvarig sykdom, men de har ikke noen sterk og mektig Gud de kan støtte seg til, ingen styrkende nåde fra en høyere makt, som holder dem oppe når de er svake. De stoler på seg selv. De får ikke noen trøst ved å se fremtiden i møte. Det er bare en fryktelig usikkerhet som piner dem, og slik lukker de øynene i døden. De finner ingen oppmuntring ved tanken på oppstandelsens morgen, for de har ikke noe herlig håp om å få del i den første oppstandelse. . . rett

(9)Den kristne blir utsatt for sykdom, skuffelser, fattigdom, bebreidelser og smerte. Under alt dette elsker han likevel Gud. Han velger å gjøre hans vilje, og det er ingenting han setter høyere enn Guds anerkjennelse. Under forskjellige prøvelser og livets skiftende omstendigheter vet han at det er en som kjenner til at, en som vil lytte til hans sorgfulle og engstelige rop, en som føler med ham i sorgen og som lindrer hjertets angst og smerte. . . . rett

(9)I sine trengsler har den kristne en sterk trøst. Og dersom Gud tillater at han skal lide av en langvarig, smertefull sykdom før han lukker øynene i døden, kan han bære dette med godt mot. . . . Han ser på fremtiden med himmelsk tilfredshet. En kort hvile i graven, og Livgiveren vil da komme for å bryte gravens lenker og sette fangen fri, og bringe ham opp fra en mørk grav til en tilværelse i udødelighet, hvor han aldri skal kjenne smerte, sorg eller død. Hvilket håp har ikke den kristne! Dette håp skal være mitt. La det også være ditt. rett

neste kapitel