12.nov. En juvel eller en gråsten?

(322)”På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta deg, Serubabel, Sealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og gjøre med deg som med en signetring; for deg har leg utvalgt, sier Herren, hærskarenes Gud.” Haggai 2, 23. rett

(322) ”De kristne er Kristi juveler. De skal skinne klart for ham og spre kunnskapen om hans dyder. Deres prakt er avhengig av slipingen. De har valget mellom å bli slipt eller forbli upolert. Men enhver som skal erklæres verdige til en plass i Herrens tempel må underkaste seg tilslipingen. Uten denne polering som Herren utfører, kan de ikke reflektere mer lys enn en alminnelig gråsten. rett

(322)Kristus sier til mennesket: ”Du er mm. Jeg har kjøtt deg. Du er nå bare en ru sten, men hvis du vil legge deg i mine hender, vil jeg polere deg, og den glans du skal få, vil være til ære for mitt navn. Ingen kan rive deg ut av min hånd. Jeg vil gjøre deg til min spesielle skatt. På min kroningsdag vil du være en edelsten i min krone.” rett

(322)Den himmelske mester bruker liten tid på verdiløst materiale. Bare de dyrebare edelstener hugger han til som pryd på et slott, og fjerner all ujevnhet. Denne prosess er hard og ubehagelig. Den sårer den menneskelige stolthet. Kristus hugger dypt inn i den erfaring som mennesket i sin innbilskhet anser som fullstendig, og tar bort selvgodhet fra karakteren. Han hugger bort unødige ujevnheter og holder stenen mot slipe skiven og presser hardt for å slipe bort all ruhet. rett

(322)Når da Mesteren holder juvelen opp mot lyset: ser han sitt eget bilde reflektert, og erklærer den verdig ul en plass i sitt smykkeskrin. ”På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta deg, . . . og gjøre med deg som med en signet ring; for deg har jeg utvalgt, sier Herren, hærskarenes Gud. . . .” rett

(322)Gud vil ikke la en eneste av sine trofaste arbeidere overlatt til å kjempe mot overmakten og bli beseiret. Som en dyrebar edelsten bevarer han enhver hvis liv er skjult med Kristus i Gud." rett

neste kapitel