13.nov. Gud veier enhver prøvelse

(323)" Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang så I kan tåle den.” 1 Kor. 10, 13. rett

(323) ”Hver enkelt må kjempe sin egen kamp og oppnå sin personlige kristelige erfaring, uavhengig av alle andre; og Gud gir hver enkelt lekser som må læres. . . . Vår himmelske far måler og veier enhver prøvelse før han lar den komme over den troende. Han tar hensyn til forhold og omstendigheter hos dem som står under hans kontroll og prøvelse, og han lar aldri fristelsen bli sterkere enn evnen er til å stå imot. Dersom mennesket blir trellbundet og overmannet, kan ikke Gud lastes, . . . men det var fordi den som ble fristet, ikke våket og bad nok og ikke ved tro tilegnet seg det som Gud så rikelig hadde tilveiebrakt for ham. Kristus svikter aldri den troende i stridens stund. Men den troende må gjøre krav på Guds løfter og møte fienden i Herrens navn. . . . rett

(323)Et stort verk må utføres for Guds folk før de er beredt til å tas til himmelen! For noen må smelteovnens hete bli vold som for at slagget skal brennes ut. Selvet må korsfestes. Når den troende lyder Herren så langt han etter sin beste overbevisning forstår, og ikke gir sine medmennesker noen anledning til å laste ham, behøver han ikke frykte for følgene, selv om det skulle bli både fengsel og død. . . . rett

(323)Gud nærer ømme følelser for sitt folk. Troen, den vidunderlige tro, leder Guds folk på den rette sti. Uten denne tro ville vi helt sikkert ha misforstått hans handlemåte med oss og tvilt på hans kjærlighet og trofasthet. Uansett prøvelsens og lidelsens art, . . . må vi ikke være motløse eller sorgfulle, ikke jamre eller klage. . . . rett

(323)En eneste stråle som skinner inn i vårt hjerte og viser at vi er gjenstand for Guds ufortjente gunst, oppveier enhver prø velse, uansett hvor hård den er.” rett

neste kapitel