| Kraft fra det høye kapitel 323. Fra side 328. Fra side 328 i den engelske utgave. |
(328)" Fred etterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke.” Joh. 14,27. rett (328) ”Like før sin korsfestelse testamenterte Jesus en fredens arv til sine disipler. . . . Dette er ikke en fred som kommer som følge av samklang med verden. Det er mer en indre enn en ytre fred. Utenfor vil det være kamp og strid, motstand fra erklærte fiender, kulde og mistanke fra dem som sier de er venner. Kristi fred vil ikke fjerne splid. Men den vil vare ved i strid og splid. . . . rett (328)Selv om Kristus ble kalt fredsfyrste, sa han om seg selv: ”I må ikke tro jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd.” Matt. 10, 34. . ., . Han var fredsfyrste, likevel skulle han bli årsak til splid.” rett (328)Familier må bli splittet for at alle som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Alle som avviser hans uendelige kjærlig. het vil finne at kristendommen er et sverd som forstyrrer deres fred. . . . rett (328)Det er umulig å være en sann Jesu etterfølger uten å bli skilt ut fra den vantro, verdslige massen. Hvis verden hadde tatt imot Jesus, ville det ikke ha vært krig eller splid, for alle ville da ha vært Kristi disipler i samfunn med hverandre, og deres enhet ville vært ubrytelig. Men det er ikke slik. Her og der er det enkelte familiemedlemmer som er tro mot sin samvittighets overbevisning, disse blir nødt til å stå alene. . . . Skillelinjen blir tydelig. En står på Guds ords grunn, de andre på tradisjonens og menneskelige lærdommers utsagn. . . . rett (328)Den fred som Kristus gav sine disipler, og som vi ber om, er en fred som er født av sannhet, en fred som ikke kan bli rett (328)kvalt på grunn av splid. Utenfor kan det være strid og splid, avind og hat, men Kristi fred er noe som verden Ikke kan gi eller ta." rett |