| Kraft fra det høye kapitel 334. Fra side 339. Fra side 339 i den engelske utgave. |
(339)" Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn. Ved tro forlot han Egypt, Uten å frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.” Heb. 11,24-27. rett (339)Moses levde som om han så den usynlige, og derfor kunne han akte Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter. Dersom menneskene levde på denne måten, ville vi se deres ansikt stråle av Guds herlighet, for de ville da se Den eviges herlighet, og ved beskuelse ville de bli forvandlet etter Kristi bilde. rett (339)Vårt sinn ligger på det plan som! tankene kretser om, og tenker vi på de jordiske ring, går vi glipp av påvirkningen fra det himmelske. Vi ville ha rikt utbytte av å betrakte Guds Barmhjertighet, godhet og kjærlighet, men vi taper meget ved å la tanken være opptatt av det som er jordisk og timelig. Vi tillater sorg og bekymring og fortvilelse å dra vårt sinn til jorden, og vi gjør en mygg til en elefant. . . . De timelige ting må Ikke. . . legge beslag på vårt sinn helt til tankene bare er opptatt med verden og verdslige ting. Vi skal øve, disiplinere og oppdra vårt sinn, slik at tankene kan gå i en himmelsk bane så vi kan dvele ved de usynlige og evige ting, som bare kan bit oppfanget av troens øye. Ved å se på den usynlige får vi sjelsstyrke og åndelig kraft. . . . rett (339)Når Guds forsyn kaller oss til et sted, kan vi tillitsfullt vente at Gud vil være vår hjelper uansett hvor det er. Vi skal ikke være en kasteball for omstendighetene. . . . Når vi kom mer i vanskelige situasjoner, og vi ikke liker oss, når vår tålmodighet og tro blir satt på prøve, skal vi ikke bli motløse, men klynge oss til Gud og vise at vi ikke har satt vår hu til de jordiske ting, men til det som er der oppe, at vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender. Jesus skal være begynnelsen og enden, den første og den siste. Han skal være vår styrke i prøvelsens tid. rett |