22.dec. På vakt hvert øyeblikk

(362)" Men onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre; de fører vill og farer vill.” 2 Tim. 3, 13. rett

(362) ”Med alle tenkelige midler søker fienden å få oss til ikke å være på vakt. Han forsøker kanskje først å bedra oss med glatte ord og utspekulert smiger. Hvis det slår feil, bruker han vold. Han har mang en utspekulert snare for uforsiktige føtter, og de som først blir innviklet, finner det nesten umulig å frigjøre seg. Mens han roser, smigrer og opphøyer noen, skyter han sine brennende piler etter andre. Vi må være på vakt hvert øyeblikk. Vi står foran dager med spesielle prøvelser, vanskeligheter og farer. . . . rett

(362)Vi kan være forvisset om at forholdene ikke blir gunstigere. Ugudelige mennesker og falske lærere vil gå fra galt til verre, de fører vill og farer vill. Vi kan vente større motstand enn vi hittil har hatt. . . . Vi må nå gjøre Kristus til vår til. flukt ellers vil vi bli overveldet av mørke og fortvilelse i dagene som kommer. Vi kommer til er punkt hvor menneskelig hjelp ikke er til noen nytte. Enhver må leve ved tro etter som han blir presset inn i nærkamp og tilsynelatende dødelig strid mot mørkets makter. Hver enkelt må stå eller falle for seg selv. Ødeleggerens piler er like ved å bli skutt mot de tro faste, og ingen jordisk makt kan avparere dem. Men de som våre øyne kunne åpnes, ville vi se Guds engler som omringer de rettferdige for at de ikke skal bli skadet. . . . rett

(362)Vi må se hen til Jesus, studere hans ord og be om hans Ånd. Vi burde oftere være alene med Gud i meditasjon og bønn. La oss be mer og tale mindre. Vi kan ikke stole på vår egen visdom, vår egen erfaring og vår egen kunnskap i sann. heten, vi må daglig bli undervist og se hen til vår himmelske lærer for å få undervisning, og da må vi gå frem uten hensyn til makelighet, fornøyelse eller bekvemmelighet, for vi vet at han er trofast som kalte oss. . . . rett

(362)Samtidig Som vi er klar over vår svakhet, la oss stole på hans styrke og seire ved hans nåde.” rett

neste kapitel