Kolportør Evangelisten kapitel 3. Fra side 19.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Kolportøren er en evangeliets arbeider

(19)Den forstandige, gudfryktige, sannhetselskende kolportør bør respekteres, for han fyller en lignende stilling som en evangeliets forkynner. Mange av våre unge predikanter og av dem som bereder sig til forkynnergjerningen, ville, dersom de virkelig var omvendt, utrette meget godt for å arbeide på kolportørfeltet. Og ved å komme sammen med mennesker og vise dem våre skrifter ville de tilegne seg en erfaring som de ikke kan oppnå bare ved å preke. Når de går fra hus til hus, kunne de samtale med folk og bringe Kristi vellukt med seg. Ved Således å søke å bringe velsignelse til andre ville de selv bli velsignet; de ville tilegne seg en troens erfaring, deres kjennskap til Skriften ville forøkes i høy grad, og de ville hele tiden lære hvordan de kunne vinne sjeler for Kristus. rett

(19)Alle våre predikanter skulle føle seg fri til å medbringe bøker som de kunne avhende hvor som helst de ferdes. Alle steder hvor en predikant kommer, kan han etterlate en bok hos den familie hvor han bor, enten ved å selge den eller ved å gi dem en. I budskapets første tid ble meget arbeid av den slags utført. Predikantene virket som kolportører, og de midler som de fikk ved salg av disse bøker, brukte de til sakens fremme på steder hvor det var behov for hjelp. De kan tale med forståelse om denne arbeidsmetode, fordi de har hatt erfaring på dette område. rett

(20)La ingen tenke at det er nedverdigende for predikant å befatte seg med kolportasje som et middel til å bringe sannheten ut til folket. Ved å utføre denne gjerning arbeider han på den samme måten som apostelen Paulus, som sier: ”Dere vet hvordan min ferd var iblant dere hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia, at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes etterbestrebelser: hvorledes jeg ikke holt tilbake noe av det som kunne være dere til gagn, men forkynte deres det og lærte dere det offentlig og i husene.” Åp. Gj. 20, 18-21. Den veltalende Paulus, som Gud hadde åpenbart seg for på en så underfull måte, gikk fra hjem til hjem i all ydmykhet og under tårer og prøvelser. rett

(20)Anledning til tjeneste
Alle som ønsker en anledning til sann tjeneste, og som uten forbehold vil overgi seg til Gud, vil i kolportasjegjerningen finne anledninger til å tale som mange ting vedrørende det tilkommende, udødelige liv. Den erfaring de således vinner, vil ha den største verdi for slike som bereder seg til forkynnergjerningen. Det er Guds Hellige Ånds ledsagelse som bereder arbeidere, både menn og kvinner, til å bli hyrder for Guds hjord. Når de nærer den tanke at Kristus er deres ledsager, vil de føle en hellig ærefrykt, en salig glede midt under sine tunge erfaringer og prøver. Mens de arbeider, vil de lære å be. De vil opplæres til tålmodighet, godhet, kjærlighet og hjelpsomhet. De vil vise sann kristelig høflighet og komme i hu at Kristus, deres ledsager, ikke kan bifalle harde, uvennlige ord og følelser. Deres ord vil bli rene. Talens gave vil bli betraktet som et dyrebart talent, som de har fått til låns for å kunne utføre en høy og hellig gjerning. Den menneskelige arbeideren vil lære hvordan han skal være en fremstilling av den guddommelige Ledsager som han er sammen med. For dette usynlige hellige Vesen vil han vise aktelse og ærbødighet fordi han bærer hans åk og undervises om hans hellige, rene veier. De som har tro til denne guddommelige Ledsageren, vil utvikles. De vil bli utrustet med kraft til å kle sannhetens budskap med en hellig skjønnhet. rett

(21)Ikke forlate arbeidet
Det er noen som er skikket til kolportørgjerningen, og som kan utrette mer i dette arbeid end ved å preke. Dersom Kristi Ånd bor i deres hjerter, vil de finne anledning til å fremholde hans ord for andre og til å henlede menneskenes sinn til de spesielle sannheter for denne tid. Menn som er skikket til det, begynner i dette arbeid: men en eller annen uforstandig predikant smigrer dem med at deres evner burde anvendes i forkynnergjerningen istedenfor i kolportørarbeidet. Derved påvirkes de til å få bevilling til å preke, og nettopp de som kunne ha blitt opplært til gode missionsarbeidere till å besøke familier i deres hjem, tale med dem og be sammen mede dem, ledes bort fra en gjerning som de er skikket til, for å bli dårlige predikanter, og det felt hvor så meget arbeid er påkrevd, og hvor så meget godt kunne utrettes, blir forsømt. rett

(22)En allsidig gjerning
Ordets forkynnelse er et middel som Herren har forordnet i den hensikt at hans advarende budskap skal bli fremholdt for verden. I Skriften omtales den trofaste lærer som en hyrde for Guds hjord. Han skal respekteres og hans arbeid skal påskjønnes. Det sanne lægemisjonsarbeid er fast knyttet til predikantens gjerning, og kolportørarbeidet skal være en del av både helsemisjons- og forkynnergjerningen. Til dem som beskjeftiger seg med dette arbeid, ønsker jeg å si: Når du besøker folk, så fortell dem at du er en evangelisk arbeider, og at du elsker Herren. Søk ikke opphold på et hotell, men ta inn i et privat hjem og stift bekjentskap med familien. Kristus sådde sannhetens sæd overalt hvor han var, og som hans etterfølgere kan du vitne for Mesteren og utføre en overmåte dyrebar gjerning ved hjemmets arne. Ved således å komme folket nær vil du ofte treffe dem som er syke og motløse. Hvis du holder deg nær ved Kristi side og bærer hans øk, vil du daglig lære av ham hvordan du kan bringe fredens og trøstens budskap til de sørgende og skuffede, de bedrøvede og sorgbetyngede. Du kan henvise de motløse til Guds ord og bære de syke fram for Herren i bønn. Når du ber, så tal til Kristus som du ville tale til en betrodd og høyt elsket venn. Oppretthold som et Guds barn en liflig, fri og behagelig verdighet. Dette vil det bli langt merke til. rett

(23)Enkle sykebehandlinger
Kolportøer burde være i stand til å gi undervising om behandling av de syke. De burde lære de enkle hygieniske behandlingsmetoder. Derved vil de kunne gjøre et arbeid som helsemisjonærer og hjelpe de lidende både sjelelig og legemlig. Et slikt arbeid burde nå utføres i alle deler av verden. På den måten ville skarer av mennesker kunne få velsignelse ved Guds tjeneres bønner og undervisning. rett

(23)Tal om kristi kjærlighet
Vi trenger til å innse kolportørgjerningens betydning som et viktig middel til å finne dem som befinner seg i fare, og til å lede dem til Kristus. Det bør aldri forbys kolportørene å tale om Kristi kjærlighet og å fortelle om sine erfaringer i Mesterens tjeneste. De bør ha frihet til å tale eller til å be med dem som blir vakt. Den enkle beretning om Kristi kjærlighet til menneskene vil åpne dører endog i ikke-troendes hjem. rett

(23)Bibellesninger
Når kolportøren besøker folk i deres hjem. vil han ofte få anledning til å lese for dem av Bibelen eller av bøker som inneholder sannheten. Når han treffer dem som søker etter sannhet. kan han holde bibellesninger med dem. Disse bibellesninger er nettopp hva folk behøver. I sin tjeneste vil Gud gjøre bruk av slike som viser en dyp interesse for fortapte sjeler. Gjennom dem vil han bringe lys til mennesker som er rede til å ta imot undervisning. rett

(24)Unngå stridsspørsmal
Noen av dem som virker i kolportasjen, har nidkjærhet, men ikke med skjønnsomhet. Deres mangel på klokskap og den sterke tilbøyelighet de har vist til å opptre som predikanten og teologen, har nesten gjort det til en nødvendighet å legge bånd på våre kolportører. Når Herrens røst kaller: ”Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” så leder den guddommelige Ånd hjerter til å svare: ”Se, her er jeg, send meg!” Es. 6,8. Men kom i hu at den gloende sten fra alteret først må røre ved din munn. Da vil de ord som du taler, være kloke og hellige ord. Da vil du få visdom så du vet hva du skal si, og hva du skal la være usagt. Du vil ikke søke å vise din kløkt som teolog. Du vil være forsiktig så du ikke oppegger til stridslyst eller vekker fordom ved å bringe omtvistede lærdomspunkter på tale. Du vil finne nok å tale som ikke vil vekke motstand, men som vil opplate hjertet til å ønske en dypere kunnskap om Guds ord. rett

(24)Rede til forsvar
Herren ønsker at dere skal være sjelevinnere. På samme tid som dere ikke bør være påtrengende med doktrinære lærdomspunkter, bør dere derfor alltid være ”rede til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i deres, dog med saktmodighet og frykt”. 1 Pet. 3,15. Hvorfor frykte? Frykt for at dine ord skulle smake av selvgodhet, at det skulle bli sagt ubetenksomme ord, at tale og oppførsel ikke skulle være etter Kristi lignelse. Hold fast ved Kristus og fremhold sannheten som den er i ham! rett

(25)Ånden gir ord å tale
Beretningen om forsoningen kan ikke unngå å gripe hjertet. Når du får forståelse av Kristi saktmodighet og ydmyghet, vil du vite hva du skal si til folket; for Den Hellige Ånd vil vise deg hvile ord du skal tale. De som innser nødvendigheten av å bevare hjertet under Den Hellige Ånds kontroll, vil kunne utså den sæd som spirer fram til evig liv. Dette er den evangeliske kolportørs gjerning. – Testimonies, VI, side 321-325. rett

(25)Viktige bøker som skal selges
Ifølge det lys som ble gitt meg. ville ”Betraktninger over Daniel. Bok og Åpenbaringen”, ”Den store Strid” og ”Patriarker" og Profeter” bane sig vei. De inneholder nettopp det budskap menneskene må ha, det særskilte lys Gud har gitt sitt folk. Guds engler vil berede veien for disse bøker i folkets hjerter. - Special lnstrution Regarding Royalties, side 7. rett

(26)Jeg er blitt undervist om at viktige bøker som inneholder det lys Gud har gitt angående Satans frafall i himlen, bør få en stor utbredelse nettopp nå, for ved hjelp av dem vil sannheten finne vei til mange. ”Patriarker og profeter.”, ”Daniels Bok og Åpenbaringen” og ”Den store Strid” er det nå behov for som aldri før. De bør spredes vidt og bredt fordi de sannheter som de inneholder, vil åpne mange blinde øyne. . . . Mange av vårt folk har vært blinde for betydningen nettopp av de bøker som det er mest behov for. Hadde man den gang vist takt og dyktighed i salget av disse bøkene, så ville bevegelsen for en søndagslov ikke ha vært hvor den er i dag. – Review and Herald, 16. februar 1905. rett

neste kapitel