Sabbatshellig holdelse

(61)Gjennom kornakeren -Ikke oppheve, men oppfylle - Underet ved Betesda rett

(61)Vår Frelser holdt sabbaten hellig og lærte sine disipler å holde den. Han visste hvordan den skulde holdes hellig, for han hadde selv helliget den. rett

(61)Bibelen sier: "Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig." "Den syvende dag er sabbat for Herren din Gud.." "For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den." 2 Mos. 20, 8. 10. 11; 31, 16. 17. rett

(61)Kristus hadde arbeidet sammen med sin Far da jorden ble skapt, og ved ham var sabbaten blitt til. Bibelen sier at "alt er blitt til ved ham". Joh. 1, 3. rett

(61)Når vi ser på solen og stjernene, trærne og de vakre blomstene, bør vi minnes at Kristus har skapt det alt sammen. Og han innstiftet sabbaten for å hjelpe oss til å minnes hans kjærlighet og allmakt. rett

(61)De jødiske lærere hadde stilt opp mange vedtekter for hvordan folk skulde holde sabbaten, og de vilde at alle skulde rette seg etter de reglene de hadde gitt. Derfor gav de akt på Frelseren for å se hva han vilde gjøre. rett

(61)Da Kristus og disiplene en sabbatsdag gikk hjem fra synagogen, kom de gjennom en kornaker. Det var sent, og disiplene var sultne. De plukket derfor noen aks, gned dem mellom hendene og spiste kornene. Hadde det vært på en annen dag, hadde hvem som helst som gikk gjennom en aker eller en frukthage, lov til å ta og spise hva han vilde, men slik var det ikke på sabbaten. Kristi fiender sa hva disiplene gjorde, og de sa til Frelseren: "Se, dine disipler gjør det som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten." Matt. 12, 2. rett

(63)Men Kristus forsvarte sine disipler. Han minnet anklagerne om David som hadde spist av det hellige brødet i tabernaklet engang han var sulten, og han hadde også gitt de sultne krigerne sine av det. Hvis det var riktig for David da han var sulten, å spise av dette hellige brødet, va. det da ikke riktig for disiplene når de var sultne, å plukke kornaks på sabbatens hellige timer? rett

(63)Sabbaten ble ikke til for å være til besvær for menneskene. Hensikten var at den skulde gagne mennesket ved å gi det fred og hvile. Derfor sa vår Herre: "Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld." Mark. 2, 27 rett

(63)Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann. hvis høyre hånd var vissen. Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham. 63 Men han visste deres tanker, og han så til mannen som hadde den visne hånd: Stå opp og kom fram! Og han stod opp og trådte fram. Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det? 63 Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd ble frisk igjen. Men de ble rent 'rasende, og talte med hverandre om hva de skulde gjøre med Jesus. Luk. 6, 6-11. rett

(63)Ved det spørsmål Frelseren rettet dem, viste han hvor urimelige de var. "Han sa til dem: Hvem er det vel iblant eder som har et får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det opp?" Dette kunde de ikke svare på. meget mer er da ikke et menneske enn et får! å gjøre godt på sabbaten." Matt. 12, 11. ,12. rett

(64)Det er tillatt, det vi si, det samstemmer med loven. Kristus klandret aldri jødene fordi de holdt Guds lov eller fordi de æret sabbaten. Tvert imot forsvarte han alltid loven i all dens fylde. rett

(64)Esaias profeterte om Kristus: "Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld." Es. 42, 21. Han vilde forstørre og forherlige' den. Kristus gjorde loven stor ved å peke på det forunderlige omfang den hadde. Han viste at vi bør lyde den, ikke alene i handling som mennesker kan se, men i tanker som Gud alene kjenner. rett

(64)Til dem som påstod at han kom for å oppheve loven, sa Jesus: "I må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle." Matt. 5, 17. rett

(64)Å oppfylle loven er det samme som å holde den. Jak. 2, 8. Da Jesus kom for å bli døpt av Døperen Johannes, sa han: "Således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet." Matt. 3, 15. Å oppfylle loven er å vise fullstendig lydighet mot den. rett

(64)Guds lov kan aldri forandres, for Kristus sa: "Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen". Matt. 5, 18. rett

(64)Da Kristus spurte: "Om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det", viste han at han kjente hjertene hos de ugudelige fariseerne som klandret ham. Mens han forsøkte å frelse liv ved å helbrede de syke, forsøkte de å ødelegge liv ved å ta ham av dage. Var det bedre å slå i hjel på sabbaten, slik som de søkte å gjøre, enn det var å helbrede de lidende, slik som han .hadde gjort? Var det bedre å nære mord i hjertet på Da sa han: "Hvor Derfor er det tillatt denne hellige dag enn å nære kjærlighet mot alle mennesker kjærlighet utvist i vennlighet og barmhjertighetsgjerninger? rett

(64)Mange gangerbeskyldte jødene Jesus for å overtre sabbaten. Ofte søkte de å drepe ham fordi han ikke holdt den slik som de krevde i sine overleveringer, men dette brydde han seg ikke om. Han holdt sabbaten slik som Gud ønsket denskulde holdes. rett

(65)I Jerusalem var det en stor dam som het Betesda. Til visse tider ble vannet i denne dammen opprørt. Folket trodde at en engel fra Herren for ned og opprørte vannet, og den som først steg ned etter at vannet var kommet i bevegelse, vilde bli helbredet av hva som helst slags sykdom han var plaget av. rett

(65)En mengde mennesker kom til denne dammen i håp om å bli helbredet, men ble skuffet. Når vannet ble opprørt, stimlet folk på slik at mange ikke engang kunde komme bort til kanten av dammen. rett

(65)En sabbat kom Jesus til Betesda. Hans hjerte ble fylt av medynk når han så på de lidende stakkarer der. Det var en mann som så skrøpeligere ut enn alle de andre. I 38 år hadde han vært en hjelpeløs krøpling. Ingen læge kunde helbrede ham. Mange ganger var han blitt tatt med til Betesda, men når vannet ble opprørt, steg en annen ned før ham. rett

(66)Denne sabbaten hadde han ennå en gang forsøkt å komme ned i dammen, men forgjeves. Jesus så ham da han krøp tilbake til den matten som han brukte til seng. Mannens krefter var nesten uttømt. Fikk han ikke snart hjelp, måtte han dø: Mens han lå der, kastet han nå og da et blikk på dammen, og på samme tid så han et medlidende ansikt som bøyde seg over ham, og han hørte en røst som sa: "Vil du bli frisk?" rett

(66)Mannen svarte bedrøvet: "Herre, jeg har ingen til å kaste meg ned i dammen 'når vannet blir opprørt, og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg." rett

(66)Han visste ikke at den mannen som stod ved siden av ham, kunde helbrede, ikke bare en, men alle som vilde komme til ham. Kristus sa til ham: "Stå opp, ta din seng og gå." Mannen lystret straks, og en ny kraft strømmet gjennom ham. Han sprang opp på sine føtter og oppdaget at han kunde stå og gå. For en glede! rett

(66)Han tok sengen sin, skyndte seg av sted og priste Gud. Da møtte han noen av fariseerne og fortalte dem om sin vidunderlige helbredelse. De så slett ikke ut til å bli glade for dette, men klandret .ham fordi han bar sengen sin på sabbaten, men mannen sa: "Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta, din seng og gå!" Joh. 5, 1-11. rett

(66)Da unnskyldte de ham, men la skylden på den mannen som hadde sagt til ham at han skulde bære sengen sin på sabbaten. rett

(66)I Jerusalem, der Frelseren nå oppholdt seg, bodde mange av de lærde rabbinerne. Her var folk blitt undervist i rabbinernes falske forestillinger om sabbaten. Store skarer kom for å tilbe i tempelet, og på den måten ble rabbinernes lære utbredt vidt og bredt. Kristus ønsket å rette på disse villfarelser. Derfor var det han helbredet mannen på sabbaten og bad ham bære sengen. Han visste at denne handling vilde vekke stor oppmerksomhet hos rabbinerne og således gi ham høve til å undervise dem. Slik gikk det også. Fariseerne førte Jesus fram for jødenes høye råd forat han kunde svare på anklagen om sabbatsovertredelse. rett

(67)Frelseren vitnet at hans handlemåte var i samklang med sabbatsbudet. Den stod i harmoni med Guds vilje og verk. "Min Fader arbeider inntil nå; også jeg arbeider." Joh. 5, 17. rett

(67)Gud arbeider stadig med å oppholde hver eneste levende skapning. Skulde han stanse sitt arbeid på sabbaten? Skulde Gud forby solen å fullbyrde sin oppgave på sabbaten? Skulde han holde dens stråler tilbake, så de ikke skulde varme opp jorden og gi næring til plantelivet? rett

(67)Skulde bekken stanse og ikke lenger vanne markene, og bølgene på havet høre opp med å gi ebbe og flo? Skulde hveten og maisen holde opp med å vokse, og trær og busker ikke lenger bære knopper og blomstre på sabbaten? rett

(67)Da vilde folk gå glipp av avlingen og av de velsignelser som tjener til å oppholde livet. Verket ute i naturen må foregå uhindret, ellers vil menneskene dø. Og menneskene selv har også en gjerning å gjøre på sabbaten. De må sørge for det nødvendige i livet, de må pleie de syke, og de må lindre nøden blant de trengende. Gud vil ikke at hans skapninger skal lide den minste smerte når en slik smerte kan stilles på sabbaten. rett

(67)Det er ingen stans i himmelens verk, og vi skulde heller aldri høre opp med å gjøre godt. Loven forbyr oss å gjøre vår egen gjerning på Herrens hviledag. Arbeidet for levebrødet må legges til side. Intet arbeid for verdslig fornøyelses eller vinnings skyld er tillatt på den dagen. Men vi bør ikke tilbringe dagen i unyttig uvirksomhet. På samme måte som Gud hørte opp med sitt skaperverk og hvilte på sabbaten, slik skal også vi hvile. rett

neste kapitel