Jesus for Herodes

(117)Herodes vil se mirakler - Tilbake til Pilatus rett

(117)Herodes hadde aldri møtt Jesus, men han hadde lenge ønsket å få tale med ham og se et bevis på hans underfulle makt. Da Frelseren ble ført fram for ham, trengte den støyende flokken seg omkring ham. Noen ropte ett, andre et annet. Herodes bad dem være stille, for han vilde forhøre fangen. rett

(117)Han kastet et nysgjerrig og medlidende blikk på Jesu blodige ansikt. I dette ansikt så han bevis på stor visdom og stor hellighet. På samme måte som Pilatus var han sikker på at det ikke var annet enn ondskap og misunnelse som hadde drevet jødene til å anklage Frelseren. rett

(117)Herodes oppfordret Jesus til å utføre et av sine merkelige mirakler for ham. Han lovte å la ham slippe løs hvis han vilde gjøre dette. Han bød at folk skulde føre krøplinger og vanføre mennesker inn, og så befalte han at Jesus skulde helbrede dem. Men Frelseren stod foran Herodes og gjorde som om han hverken så eller hørte. rett

(117)Guds Sønn hadde tatt på seg menneskenes natur. Han måtte gjøre alt slik som menneskene vilde gjøre i liknende omstendigheter. Derfor vilde han ikke utføre et mirakel for å stille et menneskes nysgjerrighet tilfreds eller å spare seg for den smerte og ydmykelse som menneskene må gå igjennom når de kommer i samme stilling. rett

(117)Hans anklagere ble forferdet da Herodes forlangte at han skulde gjøre et mirakel. Aller mest fryktet de for at han skulde åpenbare sin guddommelige makt. Gjorde han det, vilde alle deres planer bli til intet, og det kunde koste dem livet. Derfor tok de til å rope at Jesus gjorde mirakler ved Be'elsebul, djevelens øverste. rett

(118)Flere år i forveien hadde Herodes lyttet til prekenen som døperen Johannes holdt. Han var dypt rørt, men han hadde ikke sluttet med sin overdådighet og sitt syndige liv. Derfor ble hans hjerte forherdet, og i et svirelag hadde han til sist, for å føye den ugudelige Herodias, gitt ordre om at Johannes skulde halshugges. rett

(118)Nå var han blitt enda mer forherdet. Han kunde ikke stå seg for Jesu taushet. Hans ansikt ble formørket av vrede, og i en opprørt sinnsstemning utstøtte han trusler mot Jesus som hele tiden stod der ubevegelig og rolig. rett

(118)Jesus var kommet til verden for å helbrede dem som hadde et sønderknust hjerte. Kunde han ha talt et ord for å læge en syndtynget sjels sår, vilde han ikke ha holdt seg taus. Men han hadde ikke noe å si til dem som bare vilde tre sannheten under sine føtter. rett

(118)Frelseren kunde ha talt på en slik måte til Herodes at hans ord vilde ha rystet den forherdede konge. Han kunde ha fylt ham med frykt og beven ved å åpenbare ham hans ugudelige liv og den skrekkelige dom som ventet ham. Men Kristi taushet var den strengeste irettesettelse han kunde få. rett

(118)Han som alltid hadde hatt et åpent øre for menneskenes nødrop, gav ikke akt på befalingen fra Herodes. Han hvis hjerte alltid ble rørt av bønner fra til og med de største syndere, var utilgjengelig for rien stolte konge som ikke viste noen trang til en Frelser. rett

(118)I vrede vendte Herodes seg til folket og beskyldte Jesus for å være en bedrager, men Frelserens anklagere visste at dette ikke var sant. rett

(118)De hadde sett for mange av hans mektige gjerninger til å tro på en slik beskyldning. rett

(119)Da begynte kongen på en skammelig måte å spotte og håne Guds Sønn. "Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; deretter kastet han et skinnende kledebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus." Luk. 23, 11. rett

(119)Da den ugudelige kongen så at Jesus stilltiende fant seg i all denne vanærende behandling, fikk han en plutselig frykt for at denne mannen ikke var et alminnelig .menneske. Den tanken tynget ham at denne fangen kanskje var et himmelsk vesen som var kommet ned på jorden. rett

(119)Herodes vågde ikke å stadfeste dommen over Jesus. Han ønsket å fri seg for dette fryktelige ansvar og sendte ,derfor Jesus tilbake til Pilatus. rett

(119)Bak alt det som foregikk, skinte en annen begivenhet - en begivenhet de en dag skal få se i all sin velde. Noen skalv når de kom i Jesu nærhet. Mens den rå mengden bøyde seg i spott, var det enkelte som kom fram i samme hensikt, som vek tilbake, redde og tause. I sitt indre ble Herodes overbevist. De siste strålene fra barmhjertighetens sol skinte på hens hjerte som var så forherdet av synd. rett

neste kapitel