Kampens tid

(35)Å frykte Herren er visdom - Alene med Gud - Trøst til de trette rett

(35)De jødiske lærere gav folket mange påbud og forlangte mye av dem som Gud ikke hadde befalt. Selv barna måtte lære å rette seg etter disse reglene. Men Jesus forsøkte ikke å lære det som rabbinerne lærte. Han passet seg for å tale nedsettende om disse lærerne, men han ransakte Skriftene og lød Guds befalinger. rett

(35)Folk klandret ham ofte fordi han ikke gjorde som de andre. Da viste han dem fra Bibelen hva som var rett. Jesus søkte alltid å gjøre andre lykkelige, og fordi han var så vennlig og forekommende, håpet rabbinerne å få ham til å gjøre som de gjorde, men det kunde de ikke. Når de formante ham til å rette seg etter deres regler, spurte han etter hva Bibelen lærte. Bare det som stod i den, vilde han gjøre. rett

(35)Over dette ble rabbinerne oppbrakt. De visste at deres egne regler var mot Bibelens lære, og likevel syntes de ille om Jesus fordi han ikke vilde rette seg etter dem. De klaget over ham til foreldrene hans. Josef og Maria mente at rabbinerne var fromme menn, så Jesu, måtte tåle en anklage som var hard å bære. Jesu brødre stilte seg på rabbinernes side. De så at disse læreres 3rd burde adlydes som Guds Ord. De beskyldte Jesus for å opphøye seg over folkets ledere. rett

(35)Rabbinerne mente selv at de var bedre enn andre mennesker, og de vilde ikke omgås alminnelige folk. De foraktet de fattige og lllærde. Ikke engang for de syke og lidende hadde de et håpets og trøstens ord. rett

(36)Jesus viste en kjærlig omhu for alle mennesker. Alle lidende han møtte, søkte han å hjelpe. Han hadde ikke mange penger å gi bort, men ofte nektet han seg selv mat for å gi andre. rett

(36)Når brødrene hans talte hardt til stakkars fattige mennesker, gikk Jesus bOrt til disse og talte vennlig og oppmuntrende til dem. Var det noen som var sultne eller tørste, gav han dem et beger kaldt vann, og ofte lot han dem også få den maten han selv skulde ha. Alt dette var brødrene hans imot. De truet ham og søkte å skremme ham, men han fortsatte likevel å gjøre det Gud hadde befalt. Jesus måtte gå gjennom mange fristelser og prøver, og Satan søkte alltid ved hvert høve å overvinne ham. Dersom Jesus hadde latt seg overtale til å begå en eneste syndig handling eller til å tale et eneste uvennlig ord, kunde han ikke ha vært vår Frelser, og hele verden vilde ha vært fortapt. Dette visste Satan godt, og nettopp derfor var han så ivrig etter å få Jesus til å synde. rett

(36)Frelseren ble alltid voktet av himmelske engler, og likevel var hans liv en eneste kamp mot mørkets makter. Ingen av oss kommer noen gang til å bli fristet så hardt som han ble. Men i hver eneste fristelse gav han dette svar: "Det er skrevet." Det var ikke ofte han irettesatte sine brødre for de onde gjerningene de gjorde, men han fortalte dem hva Gud hadde sagt. rett

(36)Nasaret var en uguaelig by, og barna og ungdommen der søkte å få Jesus til å ta del med dem i det onde. Han var lærvillig og munter, og de syntes om å være i hans selskap. Men hans gudfryktige sinnelag tente deres vrede. Ofte ble han kalt en feig usling fordi han ikke vilde ta del med dem i slikt som var forbudt. Til andre tider gjorde de narr av ham fordi han var så nøye i småting. Men i alt dette som møtte ham, hadde han alltid dette svaret: Det er skrevet: "Å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand." Job 28, 28. Å elske det onde er å elske døden, "for den lønn som synden gir, er døden". rett

(37)Jesus kjempet ikke for sin rett. Når han ble dårlig behandlet, bar han det alt sammen med tålmodighet. Fordi han alltid var så villig og ikke klaget, ble hans arbeid mange ganger strengere enn nødvendig. Men han mistet ikke motet, for han visste at Gud så på ham med behag. rett

(37)De lykkeligste stundene han hadde, var de han tilbrakte alene med naturen og med Gud. Når dagens arbeid var slutt, gikk han gjerne ut i naturen for å betrakte de grønne dalene og å be til Gud i en bakkeskråning eller i et skogholt. rett

(37)Han lyttet til lerken som slo sine triller til Skaperens pris, og samtidig stemte han i en lov- og takkesang. Med glad sang bød han morgengryet velkommen. Når dagen rant, kunde en ofte finne ham på et avsides sted, der han i samfunn med Faderen gransket Bibelen og holdt bønn. Etter slike stille timer vendte han tilbake til sitt hjem for å utføre de pliktene som hvilte på ham, og den tålmodighet han utførte arbeidet med, står som et vakkert eksempel for oss. rett

(37)Hvor han enn var, syntes han å bringe englene med seg. Hans rene, hellige livs innflytelse ble bemerket av alle klasser i samfunnet. rett

(37)Uskyldig og ren gikk han blant de tankeløse, de udannede og de uhøflige, blant de følelsesløse skatteoppkrevere, blant de likegyldige og falne, blant de urettferdige samaritanene, blant de hedenske soldatene og de enkle og hverdagslige bøndene. rett

(37)Han talte et medlidende ord snart her og snart der til de trette som måtte arbeide hardt. Han delte livets sorger med dem og gjentok for dem de hemmeligheter han hadde hentet fra naturen om Guds kjærlighet, mildhet og godhet. Han lærte dem at de skulde forstå at de hadde dyrebare talenter som vilde bringe dem evig rikdom hvis de bare brukte dem på rette måten. Ved sitt eksempel viste han demat hvert eneste øyeblikk har verdi og bør nyttes på beste måte. Han gikk ingen forbi som uverdig, men søkte å oppmuntre selv dem som var falt dypest og var minst lovende. Han forklarte dem at Gud elsket dem som sine barn og at de kunde bli lik ham i karakter og sinn. rett

(38)Slik virket Jesus i stillhet helt fra barndommen for andre. Og denne gjerningen kunde ingen av de lærde lærere, ja, ikke engang hans egne brødre, få ham til å gi avkall på. Med et fast forsett fullbyrdet han planen med sitt liv, for det var bestemt at han skulde være verdens lys. rett

(38)I sin barndom, ungdom og manndom gikk Jesus alene. l sin renhet og tro trådte han vin persen alene, og irzgen blant folket var med ham. Han bar den veldige ansvarsbyrden for menneskenes frelse. Han visste at dersom ikke menneskenes prinsipper og hensikter ble helt forandret, var alt tapt. Dette var byrden som hvitte på hans sjel. rett

neste kapitel