| Livet sammen med Gud kapitel 100. Fra side 105. Fra side 105 i den engelske utgave. |
(105)Hør mitt klagerop, Gud, lytt til min bønn! Fra jordens ende roper jeg til deg, for mitt hjertes kraft blir borte. Før meg opp på et fjell som er for høyt for meg. For du har vært min tilflukt, et tårn til vern mot fienden. Sal 61,2-4 rett (105)Har du noen gang sett en hauk jakte på en stakkars due? Instinktet har lært duen at hauken må stige høyere enn sitt offer for å fange det. Så duen flyr høyere og høyere opp under himmelen mens hauken jakter på den i et forsøk på å få overtaket. Men til ingen nytte. Duen er trygg så lenge den ikke lar noe hindre dens flukt eller føre den mot jorden, men nøler den og flyr lavere, vil dens årvåkne fiende slå ned på den. Gang på gang har vi stått nesten målløse og sett på dette skue og håpet at den lille duen skulle klare seg. Det ville være så trist å se den bli haukens offer! rett (105)Vi står foran en krig - en livslang krig mot Satan og hans utspekulerte fristelser. Fienden vil bruke alle sine overtalelser og bedrag for å fange sjelen i sitt nett, og for å vinne livets krone, må vi legge for dagen både alvor og utholdenhet. Vi må ikke legge vekk rustningen og forlate slagmarken før vi har vunnet seier i Kristi navn. rett (105)Vi er trygge så lenge vi holder blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender. Men vårt sinn må stå til det som er der oppe, ikke det som er på jorden. Ved tro må vi hele tiden tilegne oss mer av Kristi nåde. Ved daglig å betrakte hans storhet, må vi bli stadig mer lik hans herlige bilde. Når vi slik lever i samfunn med himmelen, vil Satan forgjeves legge sine garn for oss. rett |