| Livet sammen med Gud kapitel 14. Fra side 18. Fra side 18 i den engelske utgave. |
(18)Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre. Joh 14,13 rett (18)Han vil ikke avvise bønner som kommer fra en som er ydmyk og angrer. Sann bønn er at vi åpner vårt hjerte for vår Far i himmelen, innser vår totale avhengighet av ham, sier hva vi trenger og tilber ham i takknemlighet og kjærlighet. rett (18)Engler merker seg enhver oppriktig og alvorlig bønn. Vi bør heller gi avkall på selviske gleder enn å forsømme bønnesamfunnet med Gud. Den største fattigdom og forsakelse når man har Guds velbehag, er bedre enn rikdom, ære, gode dager og vennskap uten den. Vi må ta tid til å be. Hvis vi kun er opptatt av materielle ting, vil Gud kanskje gi oss mer tid ved å ta fra oss våre avguder av penger og eiendom. rett (18)De unge ville ikke bli forledet til synd hvis de nektet å gå andre veier enn der de kunne be om Guds velsignelse. Dersom de som forkynner det siste varselsbudskapet, bad om Guds velsignelse, ikke på en kald, likegyldig og lettvint måte, men inderlig og i tro slik som Jakob gjorde, ville de i mange tilfeller kunne si: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet" Himmelen ville regne dem som fyrster, og de ville få kraft til å kjempe med Gud og mennesker. rett (18)Det er kraft i sann bønn. Når vi ber i tro, enten det skjer i alles nærvær, i hjemmesirkelen eller når vi er for oss selv, kommer vi i direkte kontakt med Gud. De unge som hele tiden ber, kan utvikle prinsipper som er så sterke at selv de sterkeste fristelser ikke kan rokke ved deres troskap mot Gud. rett (18)De største seirer for Kristi menighet eller for den enkelte kristne ... oppnås hos Gud i lønnkammeret når alvorlig, kjempende tro griper fatt i Allmaktens arm. rett |