| Livet sammen med Gud kapitel 16. Fra side 20. Fra side 20 i den engelske utgave. |
(20)Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. Joh 15,7 rett (20)Patriarkenes liv var preget av bønn, og Gud utrettet store ting for dem. Da Jakob forlot foreldrehjemmet for å reise til et fremmed land, bad han, ydmykt og full av anger, og den natten svarte Herren ham med et syn. ... Herren trøstet den ensomme vandringsmannen med kostelige løfter, og i synet var det som om beskyttende engler var utplassert på begge sider av veien der han gikk. ... rett (20)Josef bad, og han ble bevart fra synd under forhold som lett kunne ført ham bort fra Gud. Da han ble fristet til å vike av fra den rette og rene vei, avviste han tilskyndelsen med ordene: "Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?" (1 Mos 39,9). rett (20)Moses, som var mye i bønn, var kjent som det mest ydmyke menneske på jorden. ... Mens han førte israelittene gjennom ørkenen, var det nære på at de skulle blitt utryddet på grunn av opprør og klager. Men Moses gikk til ham som er maktens kilde og la saken frem for Gud. ... Og Herren sa: "Jeg tilgir dem på ditt ord" (4 Mos 14,20). . . . rett (20)Daniel var en bønnens mann, og Gud gav ham forstand og et fast forsett så han stod imot alt som forsøkte å få ham inn på nytelsessykens vei. Selv i sin ungdom var han en moralsk kjempe i Den Allmektiges kraft. . . . rett (20)I fengselet i Filippi satt Paulus og Silas med verkende rygger etter alle piskeslagene, og med føttene låst fast i blokken. Der holdt de bønn og sang lovsanger til Gud. Engler ble sendt fra himmelen for å sette dem fri. Jorden dirret under føttene på de mektige sendebudene, og fengsels dørene sprang opp. rett (20)Bønn griper Allmaktens hånd, og vi vinner seier. rett |