| Livet sammen med Gud kapitel 178. Fra side 183. Fra side 183 i den engelske utgave. |
(183)Hvorfor gråter du? Joh 20,15 rett (183)De [disiplene] gjentok ofte disse ordene: "Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel!" Ensomme og nedtrykte husket de at han hadde sagt: "Gjør de slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?" (Luk 23,31). De kom sammen på salen, lukket døren og stengte den forsvarlig, for de visste at de når som helst kunne lide samme skjebne som deres kjære lærer. rett (183)Hele denne tiden kunne de ha frydet seg over at Frelseren hadde stått opp. I hagen hadde Maria stått gråtende mens Jesus var like ved siden av henne. øynene hennes var så blendet av tårer at hun ikke kjente ham igjen. Og disiplene var så tynget av sorg at de ikke trodde englenes budskap eller det Jesus selv hadde sagt. rett (183)Mange handler fremdeles på samme måte som disse disiplene gjorde! Hvor mange gjentar ikke Marias fortvilte rop: "De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham." Hvor mange kunne ikke ha funnet trøst i Frelserens ord: "Hvorfor gråter du? ... Hvem leter du etter?" Han er like ved siden av dem, men deres tårevåte øyne er ikke i stand til å oppdage ham. Han snakker til dem, men de forstår det ikke. rett (183)Om bare hodet ble løftet og øynene åpnet så de kunne se ham, og ørene kunne lytte til hans røst: "Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde!" ... Sørg ikke som de som er uten håp og hjelp. Jesus lever. Og fordi han lever, skal vi også leve. La den glade sangen lyde fra takknemlige hjerter og fra lepper som er berørt av hellig ild: Kristus er oppstått! Han lever for å gå i forbønn for oss. Grip dette håpet, for det er som et anker for sjelen, trygt og fast! Tro, og du skal få se Guds herlighet. rett |