| Livet sammen med Gud kapitel 188. Fra side 193. Fra side 193 i den engelske utgave. |
(193)Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. 1 Pet 3,8 rett (193)Den store apostelen Paulus var urokkelig når det stod om plikt og prinsipper. Fryktløst forkynte han Kristus, men han var aldri rå eller ufin. Han var ømhjertet og alltid snill og omtenksom mot andre. Han var høflig av natur, og dette gav ham innpass i de høyere kretser. . . . rett (193)Han kjempet ivrig for sannheten og talte uredd om Kristus, men all hans fremferd bar preg av verdighet og høflighetens nådegave. ... rett (193)Paulus virket tiltalende for varmhjertede mennesker overalt hvor han kom, og hans sinn var knyttet til deres sinn. Da han fortalte dem at når han nå reiste fra dem, visste han at han aldri mer ville få se dem igjen, ble de så triste at de tryglet ham om å bli lenger hos dem. Han utbrøt da: "Hvorfor skal dere gråte og gjøre det vanskelig for meg?" (Apg 21,13). Hans medfølende hjerte var på bristepunktet da han så og følte deres sorg over denne siste atskillelsen. De elsket ham og orket ikke tanken på å skulle miste ham. Hvem kan unngå å beundre Paulus? Klippefast i forsvar av sannheten, men kjærlig og mild som et barn blant sine venner. ... rett (193)Av dem som bekjenner kristen navnet er det de snilleste, mest medfølende og høflige som minner mest om Jesus. Deres overbevisning er fast og deres karakter sterk. Ingenting kan rokke ved deres tro eller få dem til å svikte sin plikt. rett (193)De kristne vil legge vinn på å utvikle en mild og stille ånd. De vil være rolige og hensynsfulle og ha et lyst sinn som sykdom ikke vil ergre og som ikke lar seg forstyrre av hverken været eller andre omstendigheter. ... Guds barn glemmer aldri å gjøre godt. ... De gjør gode gjerninger helt spontant, for Gud har forvandlet dem ved sin nåde. rett |