Livet sammen med Gud kapitel 196. Fra side 201. Fra side 201 i den engelske utgave. |
(201)Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde. Luk 14,13-14 rett (201)Det sårer Gud å legge merke til den egennyttige interessen for "for meg og min familie" som så ofte kommer til syne. Alle familier som nærer denne ånd, har behov for at de rene prinsippene som Kristi liv var et eksempel på, fører dem til omvendelse. De som lukker seg inne i seg selv, som er uvillige til å ta besværet med å ta seg av gjester, går glipp av mange velsignelser. rett (201)Det er også mange andre vi kan gjøre våre hjem til en velsignelse for. Vi bør ikke la verdens skikker diktere våre sosiale sammenkomster, men Kristi Ånd og undervisningen i hans ord. Til sine fester inviterte israelittene de fattige, de fremmede og levittene, som var både prestenes medhjelpere i helligdommen, religionslærere og misjonsarbeidere. De ble sett på som folkets gjester og skulle nyte godt av deres gjestfrihet ved enhver selskapelighet, og ved de religiøse festene, og når de var syke eller i nød, skulle de vise dem omsorg og vennlighet. Det er slike mennesker vi bør ønske velkommen i vårt hjem. Hvor mye kan ikke slik gjestfrihet bety for å glede og oppmuntre en sykepleier, en lærer, en bekymret og sliten mor eller svake og gamle, som ofte ikke har noe hjem, og som må streve med fattigdom og vanskeligheter. ... rett (201)Den varmen som ligger i et hjertelig velkommen, en plass foran peisen, en stol ved hjemmets bord og gleden ved å få være til stede ved familieandakten, ville være som en forsmak på himmelen. rett (201)Vår omsorg må strekke seg videre enn til oss selv og vår egen familiekrets. Det finnes dyrebare anledninger for dem som villa sitt liv bli til en velsignelse for deres omgangskrets. . . . rett (201)Vår tid er kort. Vi går bare en gang gjennom denne verden. Så la oss få mest mulig ut av livet. rett |