| Livet sammen med Gud kapitel 204. Fra side 209. Fra side 209 i den engelske utgave. |
(209)Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og Kristus Jesus, vår Herre! ... Jeg lengter etter å se deg igjen - det ville gjøre meg inderlig glad. 2 Tim 1,2-4 rett (209)Fra keiserens rettssal ble Paulus ført tilbake til cellen. Han forstod godt at han bare hadde fått en kort utsettelse. Fiendene ville ikke slå seg til ro før de så ham død. Han visste også at foreløpig hadde sannheten seiret. ... rett (209)Dag etter dag ble han sittende i det mørke fangehullet. Han visste at et ord eller et nikk fra Nero var nok til at han mistet livet. I denne situasjonen tenkte Paulus på Timoteus og bestemte seg for å skrive til ham. Timoteus hadde fått beskjed om å ta vare på menigheten i Efesos. Paulus lot ham bli tilbake da han selv reiste til Roma. Paulus og Timoteus var knyttet til hverandre med en usedvanlig dyp og sterk kjærlighet. Siden Timoteus vendte om, arbeidet han sammen med Paulus og fikk sin del av lidelsene. Vennskapet mellom dem ble sterkere, dypere og mer inderlig. Til slutt var Timoteus' forhold til den aldrende og velkjente apostelen det samme som en sønn bør ha til en elsket og hedret far. Det er derfor ikke til å undres over at Paulus i sin ensomhet lengtet etter å være sammen med ham. rett (209)I beste fall ville det ta flere måneder for Timoteus å nå Roma fra Lille-Asia. Paulus visste at hans liv var i fare, og han fryktet for at Timoteus ville komme for sent. Ennå hadde han undervisning og viktige råd han ønsket å gi den unge mannen som hadde fått seg på lagt et så stort ansvar. Paulus bad ham inntrengende om å komme så snart som mulig, men samtidig skrev han ned et siste vitnesbyrd i tilfelle hans liv ikke ble spart så han kunne overbringe det muntlig. Hans sinn var fylt av en inderlig kjærlighet til Timoteus, sin sønn i evangeliet, og til den menigheten han hadde fått ansvaret for. Paulus la vekt på hvor viktig det er å være tro mot det hellige kall. ... Han [avslutter] brevet med å overlate vennen Timoteus i overhyrdens varetekt, han som alltid verner hjorden selv om underhyrdene faller. rett |