Livet sammen med Gud kapitel 220. Fra side 225.     Fra side 225 i den engelske utgave.tilbake

9. aug. - Jesus kom for å være en tjener

(225)For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. Mark 10,45 rett

(225)For mange ville det være et stort privilegium å få besøke de steder Jesus var mens han levde her på jorden, å kunne gå der han gikk, betrakte sjøen og områdene omkring den, hvor han underviste folket og se de høyder og daler som hans blikk så ofte hadde stanset ved. Men vi behøver ikke dra til Nasaret, Kapernaum eller Betania for å gå i Jesu fotspor. Vi finner hans fotspor ved sykesengen, i de fattiges skur, i slumstrøkene i de store byene og alle steder hvor det finnes mennesker som trenger hjelp. Vi går i Jesu fotspor når vi gjør det som Jesus gjorde da han var på jorden. ... rett

(225)Millioner på millioner av mennesker holder på å omkomme, og de er bundet i lenker av uvitenhet og synd. De har ikke engang hørt at Jesus elsker dem. Hvis vi var i deres sted, hva ville vi da at de skulle gjøre for oss? Alt dette er vi alvorlig forpliktet til å gjøre mot dem, så langt det står i vår makt. Hver av oss vil stå eller falle i dommen i samsvar med Kristi leveregel: "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem." rett

(225)Frelseren har gitt sitt dyrebare liv for å opprette en menighet som har omsorg for mennesker som er nedtrykt av sorg og fristelser. Mange troende kan være fattige, ulærde og ukjente. Men i Kristus kan de gjøre en gjerning i hjemmet, i nabolaget, i menigheten og endog på fjernere felter. Resultatene av dette vil bli like vidtrekkende som evigheten. rett

(225)Det er fordi dette arbeidet blir forsømt at så mange unge medarbeidere aldri kommer lenger enn til barnestadiet i sin erfaring som kristne. Lyset som var begynt å skinne i deres egne hjerter da Jesus talte til dem og sa: "Dine synder er deg forlatt," kunne de fortsatt ha holdt levende ved å hjelpe dem som var i nød. Den rastløse energien som ofte er en fare for de unge, kunne ledes inn i kanaler hvor den ville bli til strømmer av velsignelse. Selvet ville bli glemt i arbeidet for de andres beste. rett

neste kapitel