| Livet sammen med Gud kapitel 222. Fra side 227. Fra side 227 i den engelske utgave. |
(227)Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller frem og gir evig liv. Joh 4,14 rett (227)Da Jesus snakket med den samaritanske kvinnen, gav han seg ikke til å si noe negativt om Jakobs brønn, men la vekt på noe som var bedre. ... Han ledet samtalen inn på den skatten han ønsket å gi henne, ved å tilby henne noe bedre enn det hun eide, nemlig levende vann, evangeliets glede og håp. rett (227)Tenk at Jesus viste slik interesse for denne ene kvinnen! At han skulle tale så innstendig og vakkert til henne! Da hun hørte det han sa, satte hun fra seg krukken og gikk inn i byen og sa til dem hun møtte: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" (Joh 4,29). Vi leser at mange av samaritanene i den byen kom til tro på ham. Og hvem kan forestille seg hvilken innflytelse disse ordene har hatt til sjelers frelse i årene som er gått siden den gang! rett (227)Jesus kom i personlig kontakt med mennesker. Han holdt seg ikke for god til dem som trengte hans hjelp. Han gikk inn i hjemmet til folk, trøstet dem som sørget og helbredet de syke, vakte de likegyldige og gikk omkring og gjorde godt. Og hvis vi skal følge i Jesu fotspor, må vi gjøre som han gjorde. Vi må hjelpe dem slik han hjalp dem. rett (227)Herren ønsker at ordet om nåden skal nå frem til hvert enkelt menneske. Dette må i stor utstrekning skje ved personlig innsats. Det var slik Jesus gikk frem. For en stor del benyttet han seg av fortrolige samtaler. Han satte samtalen med den enkelte høyt. Gjennom denne ene tilhøreren kunne hans ord ofte nå tusener. ... Det finnes mange som aldri vil få høre evangeliet med mindre noen kommer direkte til dem med det. rett |