Livet sammen med Gud kapitel 229. Fra side 234. Fra side 234 i den engelske utgave. |
(234)Gi akt på deg selv og på læren. Fortsett med det! For gjør du det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg. 1 Tim 4,16 rett (234)Jeg har lest om en mann som en vinterdag nesten stiv av kulde tok seg frem gjennom dype snøfonner. Han mistet kreftene nesten uten å merke det. Han holdt på å fryse i hjel og skulle til å gi opp da han hørte stønn fra en annen som også var i ferd med å omkomme i kulden. Han. syntes synd på ham og bestemte seg for å berge mannen. Han gnidde stakkarens iskalde lemmer og med en kraftanstrengelse fikk han ham på bena. Men mannen klarte ikke å holde seg oppreist, så han bar ham varsomt gjennom de skavlene han ikke hadde forestilt seg at han skulle klare alene. rett (234)Da han hadde fått mannen i sikkerhet, gikk det opp for ham at han hadde berget livet ved å redde den andre. Hans kamp for å hjelpe en annen hadde satt fart i blodomløpet og sendt varme ut til alle deler av kroppen. rett (234)For at de som er nye i troen skal få en så rik kristen erfaring som mulig, må de ofte få høre og oppleve at vi selv blir hjulpet når vi hjelper andre. De som er motløse og tilbøyelige til å tro at veien til evig hver vanskelig og full av prøvelser, bør begynne å hjelpe andre. Når deres innsats ledsages av bønn om lys og veiledning, vil de ved Guds nåde få mer av hans glød og iver. Deres kristenliv blir mer virkelighetsnært, mer oppriktig og mer preget av bønn. . . . De vil kunne gi sterke vitnesbyrd ved sabbatsgudstjenestene. Fulle av glede vil de vitne om sin rike erfaring i arbeidet for andre. rett |