| Livet sammen med Gud kapitel 294. Fra side 299. Fra side 299 i den engelske utgave. |
(299)Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. ... Og Jesus gikk frem i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker. Luk 2,51-52 rett (299)Til tross for Kristi hellige oppdrag og hans spesielle forhold til Gud, som han var helt klar over, holdt han seg ikke for god for dagliglivets sysler. Han hadde skapt verden, men likevel vedkjente han seg sine plikter overfor sine jordiske foreldre da han ble med dem hjem fra Jerusalem etter påsken og var lydig mot dem. rett (299)Han underkastet seg de begrensninger som deres foreldremyndighet la på ham og sine plikter som sønn, bror, venn og borger. Han utførte sine plikter mot sine jordiske foreldre med respekt og høflighet. Han var himmelens konge. Han hadde vært den store lederen i himmelen. Englene elsket å gjøre det han sa. Og nå var han en villig tjener og en blid og lydig sønn. rett (299)Ingenting kunne hindre Jesus i trofast å utføre de pliktene som ble forventet av en sønn. Han forsøkte ikke å gjøre noe bemerkelsesverdig for å skille seg ut fra andre unge eller kunngjøre sin himmelske bakgrunn. Selv ikke hans venner og familie så noe spesielt tegn på hans guddom i alle de årene Jesus levde blant dem. Han var sindig, selvfornektende, mild, glad, vennlig og alltid lydig. ... rett (299)Foreldre og barn kan lære en viktig lekse av Skriftens taushet om Kristi barne- og ungdomsår. Han var vårt forbilde i alt. At det blir fortalt så lite om hans barne- og ungdomsår tjener som et eksempel for både foreldre og barn: Jo mer rolig og ubemerket barneårene og ungdomstiden tilbringes, jo mer naturlig og blottet for, kunstig spenning, desto bedre vil det være for barna og desto lettere vil det være å utvikle en karakter preget av renhet, naturlig enkelhet og ekte moralsk verdighet. rett |