| Livet sammen med Gud kapitel 301. Fra side 306. Fra side 306 i den engelske utgave. |
(306)Peter kom til seg selv igjen og sa: "Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes' hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på". Apg 12,11 rett (306)Peter satt fengslet i et fangerom som var hogd inn i fjellet. Dørene var stengt med lås og slå. ... Lås og slå og romerske vakter kunne nok effektivt hindre at mennesker hjalp ham, men det gjorde Guds befrielse av Peter enda mer bemerkelsesverdig. ... rett (306)Natten før den planlagte henrettelsen blir en mektig engel sendt fra himmelen for å redde Peter. ... Den Høyestes engel går inn i fangerommet der Peter sover rolig i full tillit til Gud. … rett (306)Han våkner ikke før engelen rører ved ham og han hører en stemme: "Skynd deg, stå opp!" Da legger han merke til at fangerommet er opplyst av et himmelsk lys, og at det står en mektig engel foran ham. Straks følger han befalingen og reiser seg. Han aner svakt at lenkene er borte. . . . rett (306)Engelen går mot døren, og den ellers så pratsomme Peter følger etter, stum av forbauselse. De skritter over vakten og går mot den boltede døren, som går opp av seg selv. Snart er den stengt igjen. ... rett (306)Den neste døren ... åpner seg som den første, uten knirking i hengsler eller smell fra jernbolter. ... Dette gjentar seg ved den tredje døren, og så står de ute på gaten. ... Omgitt av et blendende lys viser engelen vei. ... Ved enden av gaten har han fullført sin oppgave, og plutselig er han borte. rett (306)Som på apostlenes tid farer himmelske sendebud i dag over landet for å trøste de sørgende, verne om de ubotferdige og vinne mennesker for Kristus. Vi ser dem ikke, men de er der likevel. De både veileder og beskytter. rett |