20. nov. - Job kjente sin gjenløser

(328)Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden. Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud. Job 19,25-26 rett

(328)Alle mennesker vil enkelte ganger oppleve bitre skuffelser og knugende motløshet. Det vil komme dager da de blir hjem søkt av sorg, og da det er vanskelig å tro at Gud fremdeles har omsorg for dem, dager da bekymring martrer dem slik at de heller vil dø enn leve. Det er i slike stunder at mange slipper taket i Gud og blir slaver under tvil og vantro. Hvis vi i slike stunder bare hadde åndelig klarsyn til å kunne øyne hensikten med Guds ledelse, ville vi se engler som er opptatt med å redde oss fra oss selv. De gjør sitt ytterste for å sette føttene våre på en grunnvoll som er sikrere enn de urokkelige fjell. Dette ville gi oss ny tro og nytt liv. rett

(328)Da den trofaste Job opplevde mørke og lidelse, utbrøt han: "Heller døden enn disse smerter!
Jeg er lei av dette! Jeg lever ikke evig.
La meg være! Mine dager er som et pust" (Job 7,16). rett

(328)Selv om Job var trett av å leve, fikk han ikke lov til å dø. Han ble gjort oppmerksom på fremtidens muligheter, og han fikk et budskap med håp: rett

(328) ”La ingen urett bo i ditt telt!
da kan du plettfri løfte hodet,
stå der støtt og ikke frykte.
For du skal glemme din møye;
du skal bare ha et minne om den,
slik du minnes vann som rant forbi. ..." (Job 11,16). rett

(328)Job reiste seg fra motløshetens og fortvilelsens dyp og fikk oppleve ubetinget tillit til Guds nåde og frelsende kraft. I seiersglede utbrøt han: "Selv om han slår meg, vil jeg stole på ham"(Job 13,15 NB). rett

neste kapitel