| Livet sammen med Gud kapitel 331. Fra side 336. Fra side 336 i den engelske utgave. |
(336)Forlik deg nå med ham og hold fred, så vil lykken vende tilbake til deg. Job 22,21 rett (336)Vi gikk om bord i en liten båt som skulle sette oss over kanalen til danskekysten. Jeg fikk privatlugar med to sofaer og tunge gardiner - en innkvartering som vi nok mente var unødvendig for en halv dagsreise. Men vi skulle komme til å forandre mening før vi nådde land. Den første timen satt vi oppe på dekk i den hyggelig og godt møblert damesalongen. Det var smul sjø og fint vær, og vi så frem til en fin overfart. Men så kom kapteinen inn i salongen og rådet oss til straks å gå ned og legge oss, for vi var på vei inn i dårlig vær. Vi fulgte oppfordringen, men nokså motvillig. Kort tid etterpå begynte båten å riste forferdelig, og vi klarte nesten ikke å sitte oppreist på sofaene. Jeg ble fryktelig sjøsyk og svettet voldsomt, som om alle innvollene kjempet mot den fryktelige plagen, og så bukket jeg under for sjøsyken. . . . rett (336)Det kjentes som om jeg var døden nær, men jeg følte at jeg med troens faste grep klynget meg til Jesu hånd. Han som holder vannene i sin hule hånd, kunne bevare oss i stormen. Havdypets bølger lystret hans røst: "Hit kommer du, sa jeg, ikke lenger, her skal dine brautende bølger stanse" (Job 38,11). Jeg tenkte på hvordan Jesus hadde beroliget disiplene da han stillet stormen på Gennesaretsjøen, og hvorfor skulle da jeg være redd for å stole på hans beskyttelse når han hadde gitt meg en oppgave? Jeg fikk fred, for jeg satte min lit til ham. I disse få timene lærte jeg en dyrebar lekse om tro. Jeg har oppdaget at alle livets prøvelser er gitt for at jeg skal lære noe nytt om min avhengighet av Gud og å stole på min Far i himmelen. Vi får lov til å tro at Gud er med oss overalt, og i enhver prøvelse kan vi gripe den hånden som har all makt. rett |